Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg har følgjande spørsmål til justisministeren:

Estlandske myndigheiter, ved innanriksminister Rask, har etter eit møte med ein norsk delegasjon 29. april 1996 sendt førespurnad til justisministeren om hjelp til mellom anna utstyr til desarmering av bomber og trening av bombehundar.

Kva kan justisministeren gjera for å imøtekoma denne førespurnaden?

Statsråd Grete Faremo: Det omtalte brev fra Det estlandske innenriksministerium er formidlet til Justisdepartementet fra Den estlandske ambassade.

Hjelp til de nyetablerte demokratiene i Baltikum er et prioritert område for Regjeringen. I Regjeringens handlingsprogram for Øst-Europa prioriteres Baltikum sammen med Nordvest-Russland. Fra 1992 og fram til i dag har 20 % av den samlede norske hjelpen til Øst-Europa gått nettopp til Baltikum. I sum utgjør dette mer enn 270 mill. kr.

De nordiske politisjefene i Sverige, Danmark, Finland og Norge samarbeider om et prosjekt for kompetanseheving innen politiet i de baltiske land. Landene har delt til sammen tolv spesifikke fagområder mellom seg. Norges bidrag i dette arbeidet er kompetanseheving innen forebyggende tjeneste og narkotikabekjempelse. I uke 21 var representanter fra fire nordiske politihøgskoler i alle de tre baltiske land for å presentere nærmere innholdet i prosjektet.

Det er viktig at vår bistand settes inn i en større ramme der spørsmål om kompetanseoppbygging og rettssikkerhet står sentralt, og at de nordiske land jobber sammen og fordeler oppgaver seg imellom.

Justisdepartementet vil, i samråd med bl.a Utenriksdepartementet, vurdere den konkrete søknaden i forhold til de kriterier som gjelder for støtte etter Handlingsprogrammet for Øst-Europa.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.

I høve til St.meld.nr.47 (1994-1995), Om Handlingsprogrammet for Øst-Europa, vil den hjelpa som spørsmålet omhandlar, vera med på å styrkja den demokratioppbygginga som er i gang i Estland, og som er ein del av handlingsprogrammet. I tillegg vil det vera med på kompetanseheving hos politiet, noko som er heilt nødvendig.

Innanriksministeren i Estland har òg peika på, og er uroa over, ei utvikling der risikoen for å verta skadd av utplasserte bomber er aukande - og dei fleste av oss har sikkert høyrt om politimannen Arne Lock som vart invalidisert då han skulle uskadeleggjera ei tidsinnstilt bombe i fjor. Folk fryktar kvardagen når dei ikkje kan kjenna seg trygge, og dette påverkar òg den demokratiseringsprosessen som landet er inne i.

Vil justisministeren ta initiativ til at stønad til det aktuelle prosjektet kan vurderast i inneverande år eller i samband med budsjettet for 1997?

Statsråd Grete Faremo: Når det gjelder det aktuelle prosjektet, vil det bli tatt opp til vurdering omgående. Det vil selvsagt ikke ligge i påvente av nye prosjekter eller rammebevilgninger til Øst-Europa-programmet - det vil være anledning til å vurdere det innenfor de allerede eksisterende rammer.

Hva som imidlertid vil bli det konkrete utfallet, kan jeg dessverre ikke si noe nærmere om nå. Jeg må be om forståelse for at den konkrete vurderingen må gjennomføres først.