Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Hva vil Norge gjøre for å følge opp Stortingets ønske om at det arbeides for et totalforbud mot antipersonellminer?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: I spørretimen 8. mai redegjorde jeg for resultatet av den internasjonale konferansen om antipersonellminer og Norges standpunkter i den sammenheng. Når et trettitalls land nå går inn for et totalforbud mot antipersonellminer, innebærer det en positiv utvikling, men det er selvsagt langt fra tilstrekkelig.

Landene som går inn for et totalforbud, kommer sammen i Ottawa til høsten for å drøfte den videre strategi. Etter Regjeringens syn bør Ottawa-møtet bli det første i en serie av samordningsmøter for de land som støtter et totalforbud. Regjeringens oppfatning er at en samlet opptreden av disse landene vil ha størst slagkraft i kampen mot antipersonellminer. Derfor ser vi det som mest formålstjenlig å videreføre innsatsen for et totalforbud først og fremst innenfor rammen av denne prosessen. Vi legger stor vekt på at dette arbeidet skal ha framgang.

For øvrig vil vi delta aktivt i arbeidet under høstens generalforsamling i FN for å oppfordre samtlige medlemsland til ensidig å pålegge seg et totalforbud mot produksjon, salg, eksport, lagring og bruk av antipersonellminer.

Marit Arnstad (Sp): Jeg vil takke for et svar som jeg oppfatter som positivt.

FN-konvensjonen som vi nå har fått, får antakelig liten praktisk betydning, og er etter min mening en stor skuffelse. Desto viktigere blir det å se på hvordan en kan arbeide for å følge opp denne saken.

Da Norge diskuterte spørsmålet om totalforbud, var det ni andre land som hadde gjort vedtak om totalforbud, og jeg husker tydelig at det var et element av skepsis i Regjeringens holdning nettopp fordi en trodde det var liten realisme i å regne med at flere land skulle bli med på et totalforbud. Derfor er det en viktig og gledelig utvikling at godt over 30 land nå går inn for totalforbud. Det utgjør ca halvparten av de landene som deltok på konferansen om antipersonellminer.

Sjøl om svaret var positivt, vil jeg be om en utdypning og en konkretisering på to punkt: Vil Norge foreslå og arbeide for en resolusjon i FNs generalforsamling om dette spørsmålet? Vil Norge arbeide for at enkeltland inngår bindende erklæringer der de forplikter seg til å gå inn for totalforbud, og vil Norge ta opp det i bilaterale samtaler med ulike land?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg finner det unødvendig å gå inn på historieskrivningen i denne saken, men konstaterer enighet om hovedspørsmålet. Det faktum at 30 land nå er på den linje som vi er enige om, er en positiv utvikling, men det gjenstår et betydelig arbeid.

Det er godt mulig at det vil bli høyst aktuelt å fremme et slikt forslag på FNs generalforsamling. Men når jeg viste til at vi vil legge opp vår strategi i samråd med de land som samles i Ottawa, er det selvfølgelig for at vi - de landene som står på den samme linje - i fellesskap kan drøfte hva som er den mest effektive strategi for å få et resultat. Og det vil være veiledende både når det gjelder behandlingen i FN og i andre internasjonale organisasjoner. Representanten skal ikke være i tvil om at dette arbeidet vil vi føre med full kraft. Det ligger i tilslutning til det jeg sa, at vi selvsagt i bilaterale samtaler med andre land vil komme med oppfordringer i samsvar med siste del av mitt første svar, vi oppfordrer samtlige medlemsland til ensidig til å pålegge seg et totalforbud.