Eva R Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

I 1991 anbefalte helsedirektøren at det av allmennpreventive hensyn bør unngås å utføre omfattende amalgambehandling på gravide. Videre sa daværende helseminister i 1992 at bruken av amalgam burde reduseres.

Vil nåværende helseminister følge opp dette ved bl.a. å gi påbud om ikke å benytte amalgam på nyresyke, barn og gravide, slik noen land har påbudt?

Statsråd Gudmund Hernes: Innledningsvis finner jeg det nødvendig å presisere at dette er et spørsmål av faglig karakter som Statens helsetilsyn, slik Stortinget har bestemt ved lov, og som faglig kompetent myndighet, er satt til å ivareta. Følgelig har jeg som statsråd ikke grunnlag for å gi egne råd om bruk av tannfyllingsmaterialer, likesom jeg ikke har grunnlag for å gi spesifikke råd i eksempelvis valg av behandlingsmetoder, operasjonsteknikker eller forskriving av medikamenter innen helsevesenet generelt.

Produksjon, markedsføring og bruk av tannfyllingsmaterialer er bl.a. regulert i lov om medisinsk utstyr av 12. januar 1995 med forskrift. Disse er vedtatt for å ivareta våre forpliktelser som følge av EØS-direktiver om medisinsk utstyr, herunder utstyr som brukes i forbindelse med tannbehandling. Loven med tilhørende forskrift forvaltes av Statens helsetilsyn. Helsetilsynet har utarbeidet retningslinjer, rettet til landets tannleger, vedrørende bruk av odontologiske biomaterialer. I disse presiseres de krav som må oppfylles for å være i samsvar med lov eller forskrift.

Utover dette har Helsetilsynet gitt faglige anbefalinger når det gjelder bruk av tannfyllingsmaterialer. Helsemyndighetene følger den internasjonale diskusjon og publikasjoner om eventuelle bivirkninger ved bruk av tannfyllingsmaterialer. Det er ikke lagt fram dokumentasjon som tilsier at helseministeren skal gi anbefalinger utover dem som fremkommer av Helsetilsynets anbefalinger.

Statens helsetilsyn har etter oppfordring fra Sosial- og helsedepartementet igangsatt arbeidet med en utredning om bruk av tannfyllingsmaterialer. Departementet vil antakelig få den i begynnelsen av 1997. Etter høring vil den bli oversendt Stortinget til orientering. Utredningen vil bl.a. ta for seg forhold som angår anvendelse, egenskaper og bivirkninger av ulike typer tannfyllingsmaterialer. Videre vil helsemessige, yrkeshygieniske, miljømessige og juridiske aspekter knyttet til bruken samt fremtidig utvikling innen feltet bli vurdert. Utredningen vil inkludere Helsetilsynets anbefalinger.

Som en del av utredningen har Helsetilsynet i løpet av våren gjennomført en undersøkelse for å kartlegge bruken av tannfyllingsmaterialer hos barn og ungdom. Data er innsamlet fra alle landets fylkeskommuner og gjelder et utvalg barn og unge i ulike aldersgrupper. Dataene er nå til statistisk bearbeiding, og resultatet forventes å foreligge i løpet av sommeren. Gjennom undersøkelsen vil en kunne få grunnlag for en sammenligning av endringer i bruk av amalgam som tannfyllingsmateriale over de siste 10 - 15 år.

Representanten Finstad anfører at noen land har gitt påbud om ikke å benytte amalgam på nyresyke, barn og gravide. Jeg oppfatter at det her i hovedsak refereres til anbefalinger som er gitt av tyske helsemyndigheter. Tyske helsemyndigheter har gitt ut informasjon i forbindelse med anbefalingene. Av denne fremgår det at det av allmennpreventive hensyn bør unngås bruk av amalgam på de nevnte grupper. Helsetilsynet anbefalte allerede i 1988 at det skulle unngås omfattende bruk av amalgam i forbindelse med tannbehandling av gravide. Tilsvarende anbefaling er også gitt i andre land, bl.a. i Sverige, ut fra føre var-prinsippet. Dessuten har Helsetilsynet anbefalt at bruk av amalgam av miljømessige grunner suksessivt bør avta.

Svenske, finske og danske helsemyndigheter har gitt anbefalinger om at bruk av amalgam suksessivt bør opphøre. Anbefalingene er gitt av miljømessige hensyn.

Når det gjelder de miljømessige aspekter, vil dette være gjenstand for en diskusjon mellom helsemyndighetene og miljømyndighetene. I denne sammenheng kan det opplyses at Norge i dag har det mest omfattende regelverk for begrensning av utslipp av kvikksølv fra tannklinikker.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. Det er, som statsråden sa, begrenset bruk av amalgam nå både i Tyskland, i Sverige og også i andre land, og ved tannlegehøyskolen i Zürich underviser de ikke lenger i bruk av amalgam. Det jeg registrer - og det synes jeg er fint - er at man får en utredning om bruk av tannfyllingsmaterialer. Det er blitt meg fortalt at de som skal foreta denne utredningen, mangler midler til å gjennomføre den. Jeg vil i den forbindelse be statsråden undersøke hvordan det forholder seg.

Det er fint at man samler inn opplysninger når det gjelder barn og ungdom, og det kan bli interessant. Men jeg savner egentlig at man også undersøker hvordan man gjør det når det gjelder gravide, for å finne ut hvorvidt det følges opp. For det er kanskje det aller viktigste, og der er det blitt advart mot amalgam tidligere.

Så vil jeg også be statsråden undersøke en ting til, og det -

Presidenten klubber.

Eva R Finstad (H): Javel, jeg kan kanskje ta det i det neste spørsmålet. Takk.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er ikke kjent med at en mangler midler til den utredningen som jeg har bedt om, og jeg går ut fra at dersom Helsetilsynet mener at en ikke har midler til å gjennomføre en pålagt oppgave, vil departementet bli informert om det.

Når det gjelder gravide, er det slik at vi fra Helsetilsynets side har gitt uttrykk for at tannfylling med denne type materiale bør begrenses, og vi forutsetter at det også blir fulgt opp når tannlegene er kjent med at pasientene er gravide. Jeg er ikke sikker på om det er nødvendig med en egen undersøkelse her. Det viktigste er vel snarere at man innskjerper at de anbefalinger som er gitt, følges.

Eva R Finstad (H): Jeg takker for svaret. Ja, man bør anta at det blir fulgt opp, men i 1981 ble det av helsemyndigheter sagt fra om at man ikke burde bruke kobberamalgam. Likevel ble det brukt helt til 1993, og derfor er det kanskje grunn til å undersøke litt.

Det er et vanskelig område, for det er vanskelig å fastslå hvorvidt den enkelte er plaget av amalgam i kroppen eller ei. Men det kan fastslås ved Bivirkningsnemnda i Bergen. Der finnes det undersøkelsesmetoder for å fastslå i hvert fall om vedkommende er allergisk mot amalgam, dvs. at man har en ekstra sterk reaksjon på det. Men det som er et faktum - og jeg ønsker da at statsråden skal undersøke hvordan det forholder seg - er at de prøvene som kan foretas der, som kan fastslå en allergi, koster en del, og at Bivirkningsnemnda i Bergen ikke har midler til å foreta denne undersøkelsen. Og hvis man skal kunne fastslå noe, er det viktig at Bivirkningsnemnda kan fungere -

Presidenten klubber.

Eva R Finstad (H): Jeg vil derfor be statsråden om å følge opp dette spørsmålet.

Presidenten: Presidenten vil igjen minne om taletiden.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg skal ta med tilbake de synspunkter som representanten målbærer her.

Når det gjelder Bivirkningsnemnda, er det vel først og fremst forskningsprosjekter og prinsipper og metoder for å undersøke bivirkninger den driver med, rent bortsett fra å konstatere om bivirkninger gjør seg gjeldende, og det forutsetter vel da en annen type finansiering enn det som går på undersøkelse av enkeltpasienter om mulige bivirkninger. Men i alle fall, jeg skal ta med meg de synspunkter som representanten her har gitt uttrykk for.