Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal få stille fylgjande spørsmål til statsministeren, men som eg forstår vil bli svara på av justisministeren i statsministeren sitt fråvære:

24. januar 1996 gjorde Europarådet vedtak om å oppmode medlemslanda om ikkje å returnere kosovoalbanarar. I Holmgang i TV2, 21. mai 1996, uttalte statsministeren at ho var ukjend med at Europarådet hadde gjort noko spesielt vedtak om dette.

Kva vekt meiner statsministeren ein bør leggje på vedtak frå Europarådet?

Statsråd Grete Faremo: Europarådets parlamentarikerforsamling kom 24. januar i år med en tilråding til Europarådet om ikke å returnere kosovoalbanere som har fått avslag på sine asylsøknader, til hjemlandet. Anbefalingen kan tidligst behandles i Europarådet i september.

Et spørsmål om denne saken fra representanten Lisbeth Holand ble besvart av meg i spørretimen 14. februar i år. Sakens realiteter er fortsatt de samme. Som jeg understreket i mitt svar den gang, er det for norske myndigheter en forutsetning for enhver retur av asylsøkere med avslag på sine søknader, det være seg til Kosovo eller andre områder eller land, at denne kun skal skje der kravene til trygghet og verdighet er ivaretatt. Norsk praksis for behandling av asylsøknader fra kosovoalbanere er i tråd med de anbefalinger som er gitt av FNs høykommissær for flyktninger.

Høykommissæren anbefaler nå som tidligere en individuell behandling av hver enkelt asylsøknad. Dette innebærer at retur kan foretas der det ikke foreligger en asylgrunn, og det heller ikke foreligger grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, forutsatt at dette, som sagt, kan skje i trygghet og verdighet. Som representanten Ringstad vet, legger norske myndigheter stor vekt på Høykommissærens anbefalinger. Og våre vurderinger av situasjonen i Kosovo deles for øvrig også av myndighetene i andre europeiske land som behandler søknader fra kosovoalbanske asylsøkere.

Avslutningsvis vil jeg peke på at norske utlendingsmyndigheter har fulgt menneskerettighetssituasjonen, og den politiske utviklingen i Kosovo spesielt, svært nøye i mange år, selvsagt også med henblikk på retur av asylsøkere med avslag på sine søknader. Vår vurdering av dette spørsmålet bygger på en rekke kilder hvor Høykommissærens anbefalinger er spesielt viktige. Det har selvfølgelig også betydning hva andre land gjør, og hvilke signaler og vedtak som gjøres i internasjonale fora. I denne sammenheng vil selvsagt et vedtak i Europarådet ha betydning.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar justisministeren for svaret. Eg vil likevel gje uttrykk for at eg gjerne skulle sett at statsministeren sjølv kunne hatt høve til å vere til stades for å gje uttrykk for sine meiningar.

Spørsmålet har ei prinsipiell side. I oppbygginga av nye demokrati i Aust-Europa er Europarådet eit viktig forum både for å gje hjelp og for å vere med i konkret arbeid i desse landa. Når så Europarådet tek opp prinsipielle saker som gjeld òg gamle medlemsland, er det litt viktig at dei gamle medlemslanda òg viser at dei har respekt for dei vurderingar som Europarådet gjer. Eg har derfor lyst til å stille eit tilleggsspørsmål som går på det meir prinsipielle - no var justisministeren inne på det, men likevel: Kor stor vekt vil Noreg leggje på dei vedtak og dei oppmodingar som kjem frå Europarådet? Og er det ikkje òg ein tanke at Noreg kan vere føregangsland og ikkje alltid vente på det dei andre landa gjer, og så kome etterpå?

Statsråd Grete Faremo: Hvilken vekt et eventuelt vedtak i Europarådet nettopp om dette spørsmålet vil ha for Den norske regjering, følte jeg stod sentralt i det svaret jeg gav representanten Ringstad, men la meg likevel gjenta det: Det er en selvfølge at det har betydning og tillegges stor vekt. Det er også, som representanten Ringstad understreker, av stor betydning for Norge hvilke vedtak som gjøres i Europarådet, og Europarådets betydning for Norge er det selvsagt også viktig å betone fra min side.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil takke for det siste svaret.

I sitt første svar var justisministeren inne på at Den norske regjering legg stor vekt på det som kjem frå Høgkommissæren, og det er det forståing for frå mi side òg, men samtidig seier jo Europarådet i resolusjon nr. 1077 at det kjem mange rapportar frå pålitelege kjelder som viser at det foregår både tortur, politisk brutalitet, husundersøking, vilkårlege arrestasjonar osv. mot kosovoalbanarar i Kosovo. Ville ikkje slike opplysningar i tillegg til det som Høgkommissæren måtte kome med, òg måtte tilleggjast stor vekt, slik at ein ikkje alltid berre hengjer seg på det som Høgkommissæren seier, men at ein òg er villig til å gå inn i kjelder som andre organisasjonar kan vise til?

Statsråd Grete Faremo: Situasjonen for kosovoalbanere, og hvordan norske myndigheter vurderer asylsøknader fra nettopp kosovoalbanere, har vært gjenstand for en bred redegjørelse fra min side i denne sal i juni 1993.

Med den utviklingen vi har hatt i årene etterpå, tror jeg vi kan slå fast at det er et stort antall kosovoalbanere som har fått opphold i Norge, og at det kun er et fåtall som er returnert til Kosovo - selvsagt etter at det er grundig vurdert og det er grunnlag for at retur kan skje i trygghet og verdighet. Vi følger også nøye med i det som gjøres i andre land, hvor returer skjer i begrenset grad, men likevel i langt større omfang enn det som er gjort fra norsk side gjennom denne perioden.

Presidenten: Vi går så til spørsmålene 30 og 31.