Ole Johs. Brunæs (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Det framgår av Tønsberg Blad 24. mai 1996 at finansieringen av bygging av to nye riksveiferger på sambandet Horten-Moss ennå ikke er kommet i orden, og videre framgår at bankene ikke er overbevist om at Bastø Fosen AS har økonomisk grunnlag for å finansiere de nye fergene.

Hvilken sikkerhet hadde departementet for konsesjonshavernes evne til å finansiere bygging og drift av riksveisambandet Horten-Moss da konsesjonen ble tildelt?

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil understreka at Fosen Trafikklag A/S er eit etablert transportselskap med lang og brei erfaring innan ferjedrift. Selskapet driv i tillegg til riksvegferjedrift m.a. med hurtigbåt- og bussdrift.

I samband med konsesjonstildelinga vart båe søkjarane bedne om å leggje fram dokumentasjon om verksemda. Fosen Trafikklag A/S vart spesielt bede om å gjere greie for korleis dotterselskapet var tenkt organisert, samt for den økonomiske evna. Selskapet sitt svar var tilfredsstillande. Det vart vidare stilt som konsesjonsvilkår at ytterlegare garantiar og attestar når det gjaldt dotterselskapet skulle leggjast fram innan 1. november 1995, noko som er innfridd.

Før det blei teke avgjerd i klagesaka, vart det frå finansieringsselskapa stadfesta tilsegn om finansiering av dei nye ferjene. Denne tilsegna står framleis ved lag.

Avslutningsvis kan eg òg orientere om at arbeidet med bygging av ferjene er i full gang og følgjer avtalt framdrift.

Ole Johs. Brunæs (H): Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden unngår problemet. Den 14. februar i år uttalte statsråden i Stortinget:

Eg vil for min del understreke at departementet ikkje er kjent med at sambandet er truga av svak økonomi.

Den 3. april sies det i Dagens Næringsliv:

Fosen trenger penger

Den 31. mai fremgår det i Tønsbergs Blad at de samlede investeringer i riksveisambandet er på hele 393 mill. kr, og at et stort mindretall av aksjonærene i Fosen Trafikklag stikker kjepper i hjulene for kapitalutvidelse av frykt for dominerende kapitalkrefter utenfor Trøndelag.

Den 4. juni skriver Adresseavisen: « Bastø Fosen i pengeknipe ». Og videre: « Bygger ferjer uten penger ». Og avisen konkluderer at et halvt år etter kontraktinngåelse er ikke finansieringen i orden.

Alvorlig talt, er ikke statsråden urolig over at så lang tid etter at konsesjon er gitt, er ikke finansieringen og dermed garantien for leveransen av båtene i orden?

Statsråd Kjell Opseth: Eg er vel kjend med at det blir skrive mykje omkring denne konsesjonstildelinga og tilhøva rundt den. Eg held meg til dei dokumentasjonar vi har. Det einaste vi kjenner til i dag, er at det er ein liten kostnadsauke på bygginga av desse to ferjene, og at finansieringa av dei ikkje er endeleg avklåra. Men det vil undre meg storleg om den overskridinga i kostnadene skulle føre til problem med å ferdigstille ferjene innan fastsett tid.

Ole Johs. Brunæs (H): Det er for meg åpenbart at det må være politiske motiver som ligger bak håndteringen av saken. Vi kan konstatere at finansieringsinstitusjonene ikke har tillit til forretningskonseptet slik det i dag foreligger. Likedeles er det åpenbart at det blant eksisterende eiere er uro. Dette kan bare bety at departementet ikke på betryggende måte har hatt den nødvendige oversikt under behandlingen av konsesjonssaken, hvilket vi i dag ser resultatet av.

Det er ikke rart at trafikantene er urolig over disse forholdene. Vi vet alle at trafikantene i dag har problemer med avviklingen av trafikken, med kvaliteten på sambandet - det hersker det ingen som helst tvil om, både med hensyn til å få båtene til å fungere under de værforhold som er der, og andre årsaker.

Konsesjonsvilkårene kan med dette ikke være tilfredsstilt i dag i hvert fall. Vil statsråden ta konsekvensen av de alvorlige tilstandene på sambandet, i økonomien, og vil han vurdere andre løsninger, eventuelt andre aktører på sambandet?

Statsråd Kjell Opseth: Kven som har politiske motiv i denne saka, kan vi nok ta ein diskusjon på. Det som er departementets og mitt motiv er å skaffe trafikantane så rimelege og gode forhold på dette sambandet som råd er. At vi har hatt vanskar med trafikkavviklinga, og har det til tider enno, er vi kjende med. Men vi må ikkje gløyme at denne konsesjonen gjeld ein tiårsperiode, og at gevinsten for trafikantane og problema for trafikantane må vurderast i ein slik samanheng.

Vi følgjer trafikkutviklinga på dette sambandet heile tida, og skjer det noko som skulle tilseie at konsesjonen må trekkjast tilbake, vil vi gjere det. Men til dags dato har så ikkje skjedd.