Håkon Giil (Sp): Eg tillèt meg å stille fylgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Vingen-feltet i Sogn og Fjordane høyrer med til dei største og mest verneverdige helleristningsfelta i Norden. Eg har fått opplyst at dette feltet likevel ikkje er med på femårsprosjektet som Riksantikvaren set i gang i 1996 der målet er å sikre 300 felt før år 2000. Det er vidare gitt avslag på ein søknad om forskingsmidlar for å utprøve nye måtar å sikre slike felt på.

Vil statsråden medverke til at dette feltet, som står i fare for å verte sterkt forringa innan kort tid, kan verte sikra?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: De senere årene har det blitt klart at bergkunsten i Norge er alvorlig truet. Vingen-feltet i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane er, som representanten Giil nettopp har påpekt, en av de største og mest interessante samlinger med bergkunstfigurer fra steinalderen. Dette sammen med en plassering i et enestående landskap gjør kulturminnet særs verdifullt. Men nedbryting og hærverk av helleristningsfeltet i Vingen gir grunn til uro. Vingen-feltet inngår derfor i Riksantikvarens bergkunstprosjekt.

Tilstanden for bergkunsten er dessverre dårlig også mange andre steder i landet. En kartlegging viser at omkring 95 % av bergkunsten i Norge kan være utsatt i større eller mindre grad. Miljøverndepartementet har derfor i samarbeid med Riksantikvaren startet et femårsprosjekt med sikte på å dokumentere, kartlegge årsaker til nedbryting og å finne virkemidler for å sikre disse kulturminnene. På grunn av de spesielle problemene i Vingen bevilget Riksantikvaren alt i 1995 200.000 kr til sikringsarbeidet der. Fra Universitetet i Bergen har Riksantikvaren mottatt søknad om videreføring av sikringsarbeidet i Vingen. Denne blir i disse dager vurdert sammen med søknader for hele landet. Forholdene i Vingen tilsier at området vil bli prioritert høyt.

Nedbryting av bergkunst er et omfattende nordisk så vel som internasjonalt miljøproblem, som krever samhandling over landegrenser og samarbeid mellom flere fagfelt. Bidrag fra flere hold er nødvendig. Samordnet miljøovervåking over større områder og over tid vil gi oss bedre forståelse av de ødeleggende prosessene. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren arbeider innenfor dette perspektivet. Prosjektet forutsetter samarbeid med forskningsmiljøer både i inn- og utland, og det er ønskelig at også de prioriterer denne viktige oppgaven framover.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg er glad for den positive vurderinga og dei positive merknadene som statsråden kom med når det galdt Vingen-feltet. Eg må likevel konstatere at dei konkrete lovnadene, iallfall for 1996, ikkje gav særleg store forventningar. Eg minner om at for å kunne sikre berre dette eine feltet på ein fullverdig måte, er det behov for rundt rekna 5 mill. kr.

Eg håpar at ein kjem i gang med dette i 1996, og då blir mitt spørsmål: Har ein ein plan for vidare sikring av dette feltet på ein fullverdig måte - eg understrekar det - og i høve til den kostnadsramma som eg nemnde?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg kan ikke si noe mer enn det jeg sa i mitt første svar, at vi i tillegg til de 200.000 kr som er bevilget fra Riksantikvaren, også har fått en søknad fra Universitetet i Bergen, som i disse dager blir vurdert i departementet sammen med andre søknader for hele landet. Den vurderingen pågår, og som jeg sa: Forholdene i Vingen tilsier at området vil bli prioritert høyt. Jeg kan ikke nå si at vi vil stille i utsikt 5 mill. kr over et eller flere år, som det vel antakelig vil ta å gjennomføre dette forskningsprosjektet. Det vil vise seg hva vi har å rutte med, og hvordan vi skal fordele midlene, men området er faglig sett vurdert som så viktig at det må bli prioritert høyt, og da får vi gjøre det som er mulig å få gjort for at så skal skje.

Håkon Giil (Sp): Eg grip tak i det som er å glede seg over. Det er så langt eg kan sjå, at vår positive vurdering av dette spesielle feltet langt på veg er samanfallande.

Så vil eg også kome med ei utfordring til statsråden, og det blir min sluttkommentar: at vi saman må gjere ein innsats for å få dette feltet sikra på ein fullverdig måte, og også i større grad få sikra andre felt. Eg oppmodar statsråden til å ta initiativ til eit nærare og tettare samarbeid på dette området.