Hallgrim Berg (H): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til den vørde miljøvernministeren:

Kvar er dei 22.000 reinsdyra som Direktoratet for naturforvaltning legg til grunn i si forvaltning av Hardangervidda, og kor mange av desse må kryssa Rv 7 for å få vinterbeite?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Hardangervidda er det største villreinområdet i landet med et areal på ca 8.000 kvadratkilometer. Villreinens vinterbeiteressurser er størst i de østlige områdene, mens sommerbeitene er dominerende på den vestlige delen av vidda. Størrelsen på villreinbestanden på Hardangervidda har variert mye i løpet av de siste tiårene, og det har vært gjennomført to reduksjonsavskytinger for å opprettholde en balanse mellom beiteressursene og tallet på rein. I 1986 ble bestanden skutt ned til en vinterbestand på 10.000 dyr. Det er altså ti år siden. Målsettingen har siden vært å holde bestanden omkring dette nivået, for å sikre dyr i god kondisjon og en gradvis gjenvekst av lavvegetasjon etter tidligere overbeitinger. Gjennomførte registreringer og beregninger tyder på at reinbestanden i dag igjen har økt betydelig over dette forvaltningsmålet.

Reinens normale livsmønster er at den skifter mellom ulike deler av vinterbeitene, slik at den kommer tilbake til et tidligere brukt beiteområde først etter at lavvegetasjonen har vokst til igjen. Dette kan ta mer enn 20-30 år. Med dagens oppdelte villreinområder har reinen langt mindre muligheter enn før til en slik rotasjon mellom vinterbeiter. Derfor er det avgjørende å holde bestandene på et moderat nivå, slik at de ikke vokser raskt og overbelaster beitene.

Det er også viktig å unngå at ytterligere arealer går tapt som bruksområde for rein på grunn av inngrep som skaper barrierer mot reinens vandringer. I denne forbindelse vil jeg nevne området mellom Rv 7 og Bergensbanen. Reinens bruk av dette området ble sterkt nedsatt som følge av at brøyteskjæringer på 2-4 m fysisk hindret reintrekk over Rv 7, og at de tradisjonsbærende individene i bestanden ble skutt ut. Vinteren 1996 ble det også observert hvordan selve trafikken på Rv 7 kan representere en barriere for reinens trekk ved at den hindret en reinflokk i å krysse vegen.

Det er nå beregnet at så mye som 20 % av villreinarealet på Hardangervidda står i umiddelbar fare for å gå tapt som bruksområde for villrein på grunn av menneskelig ferdsel og inngrep, bl.a. vinteråpne veger. Jeg vil følge denne utviklingen nøye for å unngå at den langsiktige bæreevnen til villreinområdene i Norge ikke skal reduseres ytterligere som følge av irreversible arealinngrep og menneskelig forstyrrelse.

Hallgrim Berg (H): Eg takkar statsråden for svaret.

Grunnen til at eg stiller dette spørsmålet, er at Hardangervidda og villreinen er blitt nytta som politisk kasteball i det siste i eit samferdselspolitisk spel. Reinsdyrstammen på Hardangervidda er ein ressurs som me alle pliktar å ta godt vare på. Men skal me føra ein fornuftig og balansert natur- og samfunnspolitikk i området, må styresmaktene og politikarane byggja på realitetar og ikkje på mytar.

I 1995 opererte Direktoratet for naturforvaltning i media med 22.000 dyr. Ein såg for seg press på beita, og ukunnige folk kan kanskje lokkast til å bli innbilte at reinen er så svolten at den står i flokkar som ventar på å byksa over Rv 7 for å få seg mat - til « gode beiter på nordsiden av Rv 7. » som det stod i Aftenposten, skrive av Gisle Mjaugedal. Han er talsmann for Haukelivegen A/S og har hatt stor suksess med å framstilla det slik at det blir sympati for vinterstengd Hardangervidda og nei til Hardangerbru, for dermed å skaffa seg breiare og dyrare veg gjennom Telemark over Haukeli i staden.

Beitetakseringa i 1989 viste at det er beite for 9 dyr og for 47 dyr ved opparbeiding av gode beite nord for riksvegen. Teljinga i vinter under gode forhold viste 9 028 dyr. Då må eg få stilla spørsmål til statsråden: Meiner han at biltrafikk på Rv 7 utanfor nasjonalparken er eit trugsmål mot reinen, ja eit så sterkt trugsmål at det gjev sakleg grunn til å vinterstengja Hardangervidda og samtidig nekta hardingane nede ved fjorden å byggja seg ei bru?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg foretrekker å holde meg til det spørsmålet som er reist, og ikke gi meg inn på å komme med kommentarer omkring den politiske kasteballen som dette spørsmålet har blitt, ifølge spørreren, i et « samferdselspolitisk spel ». Det « spelet » deltar ikke miljøvernministeren i. Jeg har mine synspunkter på Hardangerbroen, og de synspunktene ser ut til å være forholdsvis vel ivaretatt her i huset. Men det synes ikke jeg vedgår den saken som jeg har svart på her i dag.

Det som er det viktigste for å bevare denne villreinbestanden, er at beitearealene er tilstrekkelige, at kvaliteten på beitearealene holder, og at tilgjengeligheten for reinen til disse beitearealene er i orden. Det er det som er miljøvernministerens ansvar i denne sammenheng, og det ønsker jeg å ivareta.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Hallgrim Berg (H): Reinen på Hardangervidda var mest utdøydd i 1902-1906 og vart totalfreda, altså lenge før det fanst bilar i Noreg. 30 år seinare kom vegen, og det måtte tamrein frå Røros til for å få stammen opp att. Etter at vegen kom, og særleg dei siste 30 åra, med andre ord etter at me fekk auka velstand og større bilpark, har det blitt meir stabile forhold for reinforvaltninga på Hardangervidda og betre tilhøve for reinen.

Ein røynd og respektert oppsynsmann i området, Tomas Sekse i Ullensvang, hevdar at allemannsretten i utmark med folk, fotturisme, telting, skigåing osv, er mykje meir eit problem for reinen på Hardangervidda i dag enn bilen er det. Det synest eg er eit særs interessant synspunkt, og eg vil spørja miljøvernministeren, som er den viktigaste premissleverandøren i Regjeringa på dette området: Er han samd i eit slikt synspunkt, og kva slags utslag i hans politikk og tilrådingar til Regjeringa vil dette få når det gjeld forvaltninga av Hardangervidda?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg har hørt det resonnementet fremsatt i andre sammenhenger, at det er greit å slippe fram bilen, og gjerne så mange som mulig, men vi må holde folk unna. Jeg er liksom ikke helt klar til å ta det resonnementet at det er folk som er problemet, og ikke bilen. Jeg har hørt det samme resonnementet når det gjelder Svalbard. Der forfekter noen at det er greit å slippe fram en langt større andel av helikopterturistene og nekte folk å gå fotturer, fordi dyrene er redd for folk og ikke for motorisert ferdsel. Dette ble kraftig bestridt fra andre hold. Men det som er mitt anliggende her, er å sørge for en ansvarlig forvaltning, så langt det er mulig, av reindriftstammen på Hardangervidda. Det må skje gjennom en balanse mellom antall individer og beitegrunnlaget. Men selvfølgelig er det helt sikkert slik at en overhåndtakende trafikk, turisttrafikk, fotturister også, representerer et problem i forhold til reinen. Så det kan godt tenkes at vi må sette i verk tiltak for å balansere det forholdet. Det ser jeg ikke bort fra.