Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg har følgjande spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I den seinare tid har det med rette vorte fokusert på dårleg utført fagarbeid ved elektriske produkt og innretningar (jf. Forbruker-rapporten nr. 2/96).

Kva vil kommunal- og arbeidsministeren gjera for å sikra kvalitetsmessig og sikkerheitsmessig godt arbeid i elektrobransjen?

Statsråd Gunnar Berge: Oppslagene i Forbruker-rapporten og andre media for en tid tilbake om dårlig utført elektrofagarbeid er knyttet til to forhold.

Det ene gjelder elektriske anlegg i en del eldre boliger. Det gikk fram av artiklene at disse anleggene var dårlig vedlikeholdt og til dels brannfarlige. Dette forhold har imidlertid liten eller ingen sammenheng med kvaliteten på det arbeid som gjøres av dagens elektroentreprenører og montører. Jeg vil i den sammenheng peke på at det er eierens eget ansvar at de elektriske anleggene er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand, og at de er utført etter de krav forskriftene fastsetter.

Det andre forhold som ble påpekt av Forbruker-rapporten, gjelder nye elektriske installasjoner, der det i mange tilfeller blir påvist feil på grunn av dårlig utført arbeid fra fagfolkenes side. En foreløpig undersøkelse fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet tyder på at bare en liten del av disse feilene er så alvorlige at de under uheldige omstendigheter kan føre til direkte skade på person eller til brann.

På bakgrunn av oppslagene i media har Produkt- og Elektrisitetstilsynet hentet inn flere opplysninger om de faktiske forhold og analysert de data som ligger til grunn for disse oppslagene.

Statistikken over branner med elektrisk årsak og over personulykker som følge av strømgjennomgang viser, etter Produkt- og Elektrisitetstilsynets oppfatning, at dårlig fagarbeid bare i noen få tilfeller har vært årsaken til disse ulykkene.

De fleste brann- og ulykkestilfellene ble forårsaket av feil på utstyret, manglende vedlikehold eller feil bruk, som f.eks. tørrkoking og tildekking av elektriske ovner. Det er likevel grunn til fremdeles å ha søkelyset rettet mot kvaliteten på fagarbeidet av hensyn til sikkerheten.

Jeg vil understreke at det er elektroentreprenørene og andre som driver elektrofaglig virksomhet, som har ansvaret for at det arbeidet de utfører, er sikkerhetsmessig forsvarlig. Elektroentreprenørene er sjøl pålagt å sørge for at krav i regelverket blir fulgt opp, herunder at de faglige kvalifikasjonene er tilfredsstillende, og at de elektriske anlegg er utført i tråd med de forskriftene som myndighetene gir.

Elektrisitetssikkerhetsmyndighetene følger dette arbeidet nøye. Både i 1995 og i år har Produkt- og Elektrisitetstilsynet prioritert tilsyn med elektroentreprenører. Målet er å bedre sikkerheten i de elektriske anleggene. Denne oppgaven vil bli videreført neste år. I tillegg vil Produkt- og Elektrisitetstilsynets tilsynsvirksomhet på bakgrunn av de erfaringer som er høstet, etter hvert bli rettet mot feil bruk og manglende vedlikehold av elektrisk utstyr.

Jeg vil avslutningsvis nevne at Produkt- og Elektrisitetstilsynet nylig har satt i gang et omfattende arbeid med å revidere sine forskrifter. Høy kvalitet på det elektrofaglige arbeidet og mer brukervennlige forskrifter er ett av målene for dette arbeidet.

Bjørg Hope Galtung (Sp): I desember 1993 vart forskrift om kvalifikasjonar for elektrofagfolk med rettleiing sett i verk. I ettertid har denne forskrifta vorte grunnlag for debatt, spesielt § 13, som gjev rom for ei praktisering av forskrifta som er mykje meir liberal enn tidlegare praksis.

Fagbrev og sertifisering har inntil ny forskrift vart sett i verk, vore dokumentasjon på at den einskilde har nødvendig fagkompetanse innanfor dei fagområda vedkomande arbeider på. No er dette til ein viss grad uthola ved at bedriftsintern kompetanseheving er godtatt av eltilsynet som tilstrekkeleg for å kunna arbeida innanfor andre grunnutdanningsområde, utan at fagbrev på dette området ligg føre.

Meiner statsråden at denne utviklinga er rett når ein tek omsyn til dei strenge krava ein må føresetja skal gjelda med omsyn til tryggleik for liv, helse og utstyr innanfor denne bransjen?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg må få lov til å presisere at vi ikke ut fra foreliggende meldinger om ulykker kan utlede noen trend med hensyn til å henføre uklare forskrifter eller bruk av ufaglært arbeidskraft som en bakenforliggende årsak til de ulykkene som vi har hatt. Som jeg nevnte i mitt svar, skyldes dette feil bruk av utstyr, brudd på forskriftene og andre forhold. Men det skyldes altså ikke, så langt vi har kunnet bringe på det rene, at det er noe galt med forskriftene, eller at det har vært brukt ufaglært arbeidskraft eller ikke tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft.

Når det gjelder den nevnte forskrift og endringen i § 13, er det en sak som jeg for øvrig har til behandling og vurdering for tiden i samarbeid med de involverte parter, både de aktuelle fagforbund og Produkt- og Elektrisitetstilsynet, og jeg skal senere ta stilling til om det er aktuelt å foreta endringer i denne forskriften.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Som statsråden sa, er den forskrifta som vart sett i verk i 1993, no til vurdering. I mandatet for den nye gjennomgangen var føresett ei strammare og klårare forskrift enn den noverande. Då er mitt spørsmål om statsråden vil gå inn for å oppfylla denne føresetnaden, slik at dei offentlege overgangsreglane meir eller mindre vert fylgde, og slik at ein byggjer opp om eltryggleiken både for dei som arbeider med elektriske innretningar, og for ålmenta.

Statsråd Gunnar Berge: Som jeg nevnte i mitt første tilleggssvar, er dette en sak som ligger til behandling på mitt bord, som det heter. Jeg har løpende kontakt med alle involverte parter i denne saken og har ennå ikke tatt stilling til om det er aktuelt med en endring i forskriften, eller om vi eventuelt kan foreta justeringer på annen måte gjennom f.eks. en veiledning til sjølve forskriften.

Utgangspunktet er under alle omstendigheter - og det kan jeg forsikre representanten Hope Galtung om - at det overhodet ikke blir snakk om å foreta endringer eller justeringer som fører til redusert sikkerhet. Sikkerheten og hensynet til liv og helse er selvfølgelig det helt overordnede hensyn også i denne sammenheng.