Are Næss (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I forbindelse med dødsulykken i Arnanipatunnelen blir det hevdet at hjelpemannskapene hadde problemer med sambandet i tunnelen.

Er dette et vanlig problem i slike tunneler, og kan statsråden gjøre noe for å bedre forholdene?

Statsråd Gunnar Berge: I forbindelse med ulykken i Arnanipatunnelen 15. mai 1996 kom Bergen Brannvesen meget raskt fram til ulykkesstedet. Utfallet av den tragiske ulykken i tunnelen ville ifølge brannvesenet ikke vært annerledes om en hadde hatt et tilfredsstillende samband.

Brannvesenet i hver kommune har normalt et eget, lukket sambandsnett. Dette skal være bygd ut slik at brannvesenets personell kan kommunisere internt samt med den regionale alarmsentralen - 110-sentralen - fra alle deler av kommunen hvor en ulykkesinnsats kan være aktuell. Brannvesenet skal også kunne kommunisere med aktuelle innsatsenheter fra politi og helsevesen over dette sambandsnettet.

Brannvesenets kommunikasjonsutstyr kan imidlertid ikke nyttes i tunneler uten at det foretas særskilte installasjoner i den enkelte tunnel, noe som tunneleier må stå for. Foreløpig er få tunneler lagt til rette for at brannvesen, politi og helsevesen skal kunne benytte sitt kommunikasjonsutstyr inne i tunnelene i forbindelse med ulykkesinnsats. I Arnanipatunnelen, som ble åpnet i 1980, er det ikke lagt til rette for bruk av brannvesenets lukkede sambandsnett. Telenor AS har imidlertid etablert dekning for mobiltelefoni i Arnanipatunnelen.

Det er over 700 tunneler i riksvegnettet. Det er etter gjeldende retningslinjer etablert nødsamband i lange tunneler med stor trafikk som er bygd etter 1986. Dersom alle tunneler over 500 meter skal tilrettelegges for nødsamband, vil dette dreie seg om ca 250 tunneler til en samlet kostnad på ca 300 mill. kr.

Samferdselsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet arbeider med å nedsette en gruppe med representanter fra Vegdirektoratet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, som skal utarbeide forslag til retningslinjer for krav til utrustning av vegtunneler med hensyn til brannsikkerhet.

Are Næss (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Ulykker skjer dessverre uansett hvor mye vi satser på forebygging. Det er riktig at det i dette tilfellet ikke ville blitt noe annet utfall om sambandsmulighetene hadde vært bedre. Men nødtelefoner i tunneler som går via vegkontorets vaktsentraler og mobiltelefoner, er, etter de opplysninger jeg har, en klart dårligere løsning for f.eks. politi- og lensmannsetaten enn direkte radiosamband.

Tap av menneskeliv kan jo ikke måles i penger, men Transportøkonomisk institutt har beregnet samfunnskostnadene ved en dødsulykke i trafikken til 16,6 mill. kr. Jeg håper at det vil bli lagt vekt på slike vurderinger i det videre arbeid som statsråden skisserer, og at det blir vurdert å etablere radiosambandslinjer i tunnelene ut fra disse økonomiske vurderingene.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg kan bekrefte at den arbeidsgruppa som jeg henviste til skal oppnevnes, med representanter fra Samferdselsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet samt Vegdirektoratet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, også skal ha som mandat å utarbeide retningslinjer for kommunikasjonsutstyr, og da vil også de spørsmål som representanten Are Næss tok opp, bli vurdert nærmere.