Eva R Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Husets pipe (eksosanlegg) er underlagt offentlig kontroll. Likevel har kontrollen sviktet hos Statens bygningstekniske etat, som har godkjent produksjon av nærmere 600.000 piper som ikke holder tett. Disse pipene er innkjøpt og installert i tiltro til statens godkjenning.

Hvilken instans er ansvarlig i tilfelle brann og forgiftning?

Statsråd Gunnar Berge: Fabrikkframstilte skorsteiner har tidligere vært underlagt krav om offentlig godkjenning i byggeforskriften. Disse reglene er nylig, etter tilpasning til EØS-avtalen, erstattet med krav om dokumentasjon overfor bygningsmyndighetene av at byggeforskriftens krav er oppfylt.

Skorsteinene har vært typegodkjent av Statens bygningstekniske etat på grunnlag av tekniske spesifikasjoner, som inkluderer tetthetskrav. Slike godkjenninger ble gitt etter prøving og vurdering foretatt ved Norges Branntekniske Laboratorium. Produksjonen av skorsteinselementene er også underlagt kontroll av Kontrollrådet for betongprodukter.

Byggeforskriftenes krav til skorsteiner gjelder primært oppstilling, bygging/montering, og temperaturkrav, men omfatter også tetthet. Byggeforskrift 1987 har krav om tilfredsstillende tetthet for skorsteiner. Tetthetskravet ble tallfestet i veiledning til Byggeforskriften og i Norsk Standard. Norsk Standard angir også metode for å måle tetthet. Disse krav er i samsvar med den høyeste klasse i forslag til nye europeiske, harmoniserte standarder.

Representanten Eva Finstads spørsmål refererer til 600.000 piper som angivelig ikke holder tett, men angir ikke om hun refererer til eller om det her er tale om et spesielt produkt. Departementet gav i 1962 den første godkjenning av fabrikkframstilte skorsteiner. Den Norsk Standard som ble lagt til grunn som norm inntil 1987 for gjennomføring av byggeforskriftens krav, hadde ikke tallfestede krav til tetthet.

Tidlig på 1980-tallet ble det imidlertid oppdaget at målemetoden som ble benyttet ved tetthetsprøving hos Norges Branntekniske Laboratorium, gav for høye verdier for tetthet. Elementskorsteinene som var typegodkjent etter denne metoden, hadde altså en dårligere tetthet enn myndighetene var klar over. Et forskningsprosjekt på bakgrunn av dette førte til de tetthetskrav som gjelder i dag, og som altså anses for tilfredsstillende.

De sentrale bygningsmyndigheter har ansvaret for de krav og det kravnivå som stilles. Som nevnt har det i tidligere perioder forekommet for lav tetthet i skorsteiner. Etter den informasjon jeg har fått fra Statens bygningstekniske etat som fagetat, er det imidlertid ikke påvist at slik lav tetthet har medført brann. Årsaken til ulemper i form av innsig av røkgasser m.v. er vanskelig å påvise. Det kan være flere årsaker til at slike ting skjer, bl.a. trekk og ventilasjonsforhold. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at også andre feil ved skorsteiner, bl.a feil montering av elementer eller annen feilaktig utførelse, kan forårsake brann eller andre skader eller ulemper.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er selvfølgelig helt enig i statsrådens vurdering av at det er andre feil som kan være like viktige, og at det derfor er behov for kontroll. De 600.000 pipene jeg refererer til, gjelder flere produkter.

Boligeiere har kjøpt disse pipene i tiltro til at de er godkjent. Nå i mai er det kommet frem til forlik mellom produsent og forbruker i en sak i Stjørdal som gjelder nettopp utbedring/utskifting av pipe. Der blir det skiftet piper. Samtidig skal det iverksettes et forsøksprosjekt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Norsk Leca, SINTEF, feiermestre osv. i fellesskap for å finne frem til bedre kriterier og for å få en vurdering av problemet. Resultatet av dette forsøket kan bli interessant og kan kanskje legge noe av ansvaret på plass. Forsikringsselskapet kommer bare inn når en brann eller forgiftning har oppstått, og spørsmålet er hvem som skal betale nødvendig utbedring. Jeg vil på bakgrunn av det jeg nevner her, spørre statsråden om han kan ta initiativ til å få stoppet salg av disse pipene, i hvert fall til det nevnte forsøk er gjennomført.

Statsråd Gunnar Berge: Det å nedlegge forbud mot omsetning av et bygningsmateriale er jo et relativt drastisk tiltak. For å sette slike tiltak i verk må en « ha godt på beina », så det kan jeg ikke love. Men det jeg kan love, er å bidra til en innskjerpelse når det gjelder de krav som skal stilles vedrørende tillatelse til installasjon av skorstein og ildsteder, for det er svært ofte slik at det er under sjølve installasjonen at skader kan oppstå som senere fører til lekkasje, og som i neste omgang kan føre til brann eller andre skader. Selvfølgelig må alt det som er nødvendig, gjøres for å unngå denne type bygningsskader, hvis vi kan kalle det det, og ved hjelp av det apparatet som står til disposisjon for Kommunal- og arbeidsdepartementet og de videre ledd nedover i kjeden, skal vi selvfølgelig være oppmerksom på dette problemet og bidra på ulike vis til økt sikkerhet.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. Det burde jo kunne være mulig etter at strengere forskrifter nå er kommet, å stoppe salget av de pipene som er godkjent etter tidligere forskrifter. Det er det jeg håper at statsråden kan si ja til.

Det er ikke lett å være forbruker. De kjøper piper som de tror er kontrollert, og når de så er montert, kommer brannvesenet og sier at pipene er farlige og må utbedres. Men samtidig sier Statens bygningstekniske etat, som selv har utarbeidet forskriftene, at det ikke er så farlig. Glem pipepålegget, sier de, og da er det ikke helt enkelt å være forbruker.

Jeg vil vise til svar fra Gunnar Berge på et tidligere spørsmål, der han innrømmer at det er nødvendig med bedre kontroll. Dette tror jeg vi er helt enige om. Han sier at kanskje

vi som departement ved hjelp av underliggende etater kan få fram informasjon og henstillinger om at man starter dette arbeidet umiddelbart, uten å vente på ytterligere forskriftsendringer

Har statsråden tatt initiativ til å få gjort noe i den retning?

Statsråd Gunnar Berge: Det er alltid slik at det blir tatt med stort alvor både i Kommunaldepartementet og i andre departementer når en sak blir tatt opp i Stortinget, også i Stortingets spørretime, og de lovnader om oppfølging som blir gitt fra Stortingets talerstol, er selvfølgelig noe vi tar alvorlig. Det har vi også gjort i denne konkrete saken, det kan jeg bekrefte.