Syver Berge (Sp): Eg stiller følgjande spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I mange distrikter når ein ikkje målsetjinga om å få dei langtidsledige i arbeid. I Oppland fekk i 1995 45 % (512 personer) av dei som passerte 80 veker, innvilga dispensasjon på grunn av at arbeidsmarknadsetaten ikkje klarte å skaffe arbeid til desse.

Er kommunal- og arbeidsministeren tilfreds med situasjonen slik den er, eller blir det sett i gang tiltak som vil betra tilhøva for dei langtidsledige?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er selvfølgelig ikke fullt ut tilfreds med dagens situasjon. Så har jeg da også foreslått endringer i dagens regelverk for dagpenger under arbeidsledighet. I dette endringsforslaget ligger det inne forslag som også vil bedre forholdene for de langtidsledige.

80-ukersregelen er en viktig del av arbeidsmarkedspolitikken overfor de langtidsledige. Regelen er en kombinasjon av en garanti om tiltaksdeltakelse etter 80 uker på dagpenger og en lovfestet dispensasjonsadgang fra 13 ukers oppholdsperiode etter de samme 80 uker, dersom tilbud om arbeid eller tiltak ikke er gitt. Dispensasjonsadgangen ble innført i 1992 ut fra fordelingspolitiske hensyn. Når vi ikke klarer å sikre tilbud om arbeidsmarkedstiltak til dem som går ut en dagpengeperiode på 80 uker, er det derfor viktig at de får dispensasjon fra opphørsperioden.

Det har vært en positiv utvikling på arbeidsmarkedet siden omslaget i 1993. Da var ledigheten oppe i 6 %, mens den i år vil komme ned mot anslagsvis 4 1/4 % av arbeidsstyrken.

Også situasjonen for de langtidsledige er blitt bedre. Tendensen vi har sett den siste tida med at tallet på langtidsledige går ned, har forsterket seg. 9 800 personer var registrert som langtidsledige ved utgangen av april. Det er 4 500 - eller 13 % - færre enn på samme tid i fjor. Regnet i prosent er nedgangen i tallet på langtidsledige nesten dobbel så stor som den generelle nedgangen i ledigheten.

Utviklingen i Oppland er ikke særlig forskjellig fra utviklingen i landet for øvrig. Det er derfor ikke nødvendig å sette i gang særtiltak for å bedre forholdene for de langtidsledige i Oppland. Jeg kan for øvrig melde om at antall iverksatte dispensasjoner i Oppland er redusert fra 45 % i 1. kvartal 1995 til 35 % i 1. kvartal 1996.

Det har vist seg at det er vanskelig å oppfylle tiltaksgarantien etter 80 uker på dagpenger for alle. Det kan være flere grunner til dette. Generelt bør tiltaksinnsatsen tilpasses den enkeltes behov, og dette tilsier at tiltak ikke nødvendigvis bør settes inn etter 80 uker. Tiltaksinnsatsen bør følge arbeidsmarkedsfaglige vurderinger. Dette er en av årsakene til at det i Ot.prp.nr.35 (1995-1996) er foreslått en tre års sammenhengende dagpengeperiode. Dermed vil dagens 80 ukers dagpengeperiode og 13 ukers oppholdsperiode falle bort. Behovet for tiltaksgaranti etter 80 ukers dagpengeforbruk faller dermed bort, og dette vil frigjøre ressurser som kan brukes på målrettet innsats for de ledige, og om nødvendig gjennom kjeding av flere tiltak.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for eit grundig svar. Eg må seie at det gler meg at trenden betrar seg, slik at vi ikkje har så mange langtidsledige.

Men eg tykkjer likevel at talet for nedgangen er for lågt. Dei tala eg refererte til, gjeld Oppland ved årsskiftet, og Oppland er ikkje det verste fylket i landet. Det er svært viktig at dei langtidsledige kjem i arbeid, får arbeidstrening, og at dei føler at dei får meiningsfylte oppgåver. Dette er nødvendig for at dei langtidsledige skal bevare arbeidsevna, og at dei ikkje misser trua på seg sjølve. Er samarbeidsmoglegheitene med t.d. dei kommunale organa godt nok utnytta? Vi veit at der er ein heil del offentlege tenester som med fordel kunne vore styrkte, t.d. omsorgsdelen. Har statsråden tankar om dette?

Statsråd Gunnar Berge: Som det framgikk av svaret mitt, er jeg enig med representanten Syver Berge i at det fortsatt er altfor mange langtidsledige, sjøl om det er en bedring både i Oppland og i landet ellers. Det er bakgrunnen for at Regjeringen har foreslått en økning i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak på nesten 300 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette forslaget ligger nå til behandling i Stortinget, og jeg håper i hvert fall på Senterpartiets støtte for dette forslaget, fordi det kan ha stor betydning for hvilken innsats vi kan sette inn 2. halvår 1996 overfor langtidsledige.

Når det gjelder samarbeid med kommunene, er det mitt generelle inntrykk at det fungerer bra. KAJA-ordningen er et eksempel på det. Vi utnytter fullt ut, mener jeg, de mulighetene som er, for å få satt i gang arbeid i kommunene, slik at man kan få noe fornuftig å ta seg til i en ledighetsperiode istedenfor å være henvist til en passiv dagpengemottakertilværelse. Det er ikke der det svikter. Tvert imot er det en følge av et godt samarbeid med kommunene at vi nå har fått til denne betydelige bedringen på arbeidsmarkedet.

Syver Berge (Sp): Eg merka meg at i det fyrste svaret frå statsråden sa han at tiltaka må tilpassast den enkelte betre. Eg er heilt samd i det, for dette at folk som er arbeidsføre, føler at ikkje nokon har bruk for arbeidskrafta deira, må vere den største ulykka ein person kan kome borti. Derfor stiller eg spørsmålet: Kan statsråden tenkje seg ein friare bruk av f.eks. KAJA-midlar òg på privat sektor, dersom arbeidssøkjaren fekk garanti for arbeid framover etter at tiltaksperioden er over?

Statsråd Gunnar Berge: I dag er det slik at bruk av KAJA-midler er forbeholdt kommunesektoren og i en viss utstrekning såkalte ideelle organisasjoner. I en kort overgangsperiode ble en tidligere variant av KAJA rent forsøksvis brukt også i privat sektor. Det viste seg å være særdeles problematisk, fordi en da veldig lett kan legge grunnlag for konkurransevridning. Det vil i så fall innebære at en del private bedrifter faktisk får gratis arbeidskraft, og at de dermed kanskje på en uheldig måte kan bidra til å skape konkurransevridning i forhold til andre private bedrifter. Det har vært bred enighet også i Stortinget om at det er særdeles problematisk å bruke denne typen tiltak i privat sektor. Men det er en rekke andre arbeidsmarkedstiltak som vi også bruker i privat sektor og i et nært samarbeid med det private næringsliv. Det vil selvfølgelig fortsette.