Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Oslo SV foreslår at det offentlige må sikre at fargede får utdanning på linje med hvite, og at skoler med mange fargede barn rekrutterer kvalifisert personale.

Vil en tilsvarende tenkning og strategi med en særskilt sikring av at fargede får utdanning, og at skoler med mange fargede barn rekrutterer kvalifisert personale, være en aktuell statlig politikk?

Statsråd Reidar Sandal: I Noreg har alle elevar i grunnskulen rett til opplæring i samsvar med dei evnene og føresetnadene som dei har. Dette gjeld utan omsyn til kvar i landet dei bur, og utan omsyn til kjønn eller sosial, økonomisk og etnisk bakgrunn. Dette er ein grunnleggjande føresetnad for all verksemd i skulen. På denne bakgrunn er det òg eit mål at alle skular skal ha godt kvalifisert personale.

Eg finn i denne samanheng å måtte gjere det klart at i skulen skil ein ikkje mellom farga og kvite elevar. Mønsterplan for grunnskulen omtalar elevar med eit anna førstespråk enn norsk eller samisk som språklege minoritetar. Også desse elevane har rett til opplæring i samsvar med evnene og føresetnadene sine. Spørsmål som gjeld utdanning for desse elevgruppene spesielt, vil bli nærare drøfta i ei melding til Stortinget om nyare innvandring og utfordringar for Noreg.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Sist onsdag behandlet Oslo bystyre en interpellasjon fra SVs Vivi Lassen vedrørende likestillingspolitikk for etniske minoriteter i Oslo. Det er oppsiktsvekkende at SV her viser at de er villig til å dele inn befolkningen i farvede og hvite i sin integreringspolitikk. Dette minner mye om den sørafrikanske apartheidpolitikken. I mange år har jeg advart mot konsekvensene av den galopperende befolkningsutvikling blant fjernkulturelle innvandrere. Hver fjerde innbygger i Oslo kan om en generasjon være fjernkulturell innvandrer eller etterkommer av dem, sier FAFO. Om 100 år vil de kunne være i flertall i Oslo, basert på Statistisk sentralbyrås tall, men ennå ikke på landsbasis. Erfaringer og undersøkelser fra hele Europa tyder på at stort sett den eneste form for integrering som fungerer, er integreringen blant egne i det egne kulturelle miljøet, f.eks. i norsk-muslimske omgivelser.

Jeg vil derfor spørre statsråden: Hva ønsker Regjeringen å prioritere innen utdanning og opplæring for å få til en bedre integrering? Er det snakk om å benytte kvotering eller fordelsbehandling av innvandrere for å oppnå dette?

Statsråd Reidar Sandal: Eg må vel få lov å seie at det minuttet som representanten Hedstrøm hadde til oppfølgingsspørsmål, brukte han til å gjere greie for handsaming i eit anna politisk organ, nemleg ein interpellasjon i Oslo bystyre, og han skildra ei sak som var til handsaming der.

På statleg plan held vi oss til det som eg har gjort greie for i hovudsvaret mitt, og som viser at vi ikkje har ein politikk i staten som er annleis for farga enn for kvite. Eg har ikkje noko ytterlegare å tilføye utover den klare og eintydige bodskapen som blei gjeven.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Jeg ønsker en presisering fra statsråden: Er det snakk om at regjeringspartiet ønsker å benytte seg av kvotering eller fordelsbehandling f.eks når det gjelder å få fjernkulturelle elever inn på sosialhøgskoler eller læreskoler, slik SV har gitt uttrykk for ønske om? Eller ønsker man at det skal være karakterer, evner, anlegg og praksis som skal telle? Eller skal det være en positiv integrering, som noen liker å kalle det?

Statsråd Reidar Sandal: Det er mogleg at representanten Hedstrøm er misnøgd med det svaret som blei gjeve. Men frå mi side har eg ikkje noko å føye til i høve til dei synspunkta som det blei gjort greie for i hovudsvaret, og som det òg blei vist til etter oppfølgingsspørsmålet.