Jan Tore Sanner (H): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Ifølge oppslag i Aftenposten 15. mai 1996 har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hemmeligholdt dokumenter i forbindelse med Statskonsults utredning om støtte til private skoler inntil utredningen forelå. Dokumentene er fortsatt unntatt fra offentlighet.

Mener statsråden dette er i samsvar med prinsippene for praktisering av mer offentlighet i forvaltningen?

Statsråd Reidar Sandal: Våren 1995 sette Finansdepartementet i gang eit arbeid med å gå gjennom tilskotssystemet for private skular. Statskonsult hadde ansvaret for prosjektet. Representantar frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og Finansdepartementet utgjorde styringsgruppa for prosjektet.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet blei i brev av 18. april 1995 frå Finansdepartementet invitert til å delta i styringsgruppa. Evalueringa av tilskotssystemet skulle gjerast med sikte på at resultatet kunne vere eit grunnlagsdokument for statsbudsjettet for 1997. Saka var av Finansdepartementet unnateken frå offentleg innsyn. Brevet blei ført i journalen til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet den 20. april 1995. Det kom fram av journalen den 20. april 1995 at brev om « Gjennomgang av tilskuddssystemet for private skoler » hadde kommet inn til departementet.

Saka blei omtalt i statsbudsjettet for 1996 i Gul bok hausten 1995 slik:

« I samsvar med forslag i St.prp.nr.51 (1994-1995) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1995, har Regjeringen satt i gang kritiske gjennomganger av utvalgte overføringsordninger. Bakgrunnen for dette er dels arbeidet med forbedret styring og resultatutnyttelse, dels de svakheter Riksrevisjonen har avdekket ved enkelte av overføringsordningene. Følgende ordninger blir gjennomgått i år:

• Støtten til private skoler »
• osv.

Vidare står det at resultata vil bli omtalte i statsbudsjettet for 1997.

Det har med andre ord ikkje vore halde hemmeleg at arbeid med ei utgreiing var i gang. Dette stod å lese i departementet sin journal av 20. april 1995 og i statsbudsjettet for 1996.

Den endelege rapporten, « Evaluering av tilskuddsordningen for private grunn- og videregående skoler », blei offentleggjord i mars 1996. Som det går fram av rapporten, er det Statskonsult som har ansvaret for denne.

Under arbeidet har medverknaden til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet skjedd gjennom representasjonen i styringsgruppa. Skriftleg kommunikasjon i form av møteinnkallingar, rapportutkast o.l. som blir utveksla mellom medlemmene i slike grupper, eventuelt tilsende frå sekretariatet til medlemmene, er i utgangspunktet å oppfatte som intern kommunikasjon i gruppa. Derfor vil det til vanleg ikkje vere naturleg for medlemmer som mottek slike dokument, å få dei journalførte i eige forvaltningsorgan.

I dette tilfellet blei det likevel valt å journalføre møteinnkallingane i Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, slik at ein lettare kunne finne tilbake i arbeidsprosessen. At dette først skjedde etter at arbeidet i gruppa var avslutta, kan etter mitt skjønn ikkje gje grunnlag for kritikk, så lenge det galdt dokument som det hos oss ikkje hadde vore nødvendig å journalføre i det heile.

Departementet vurderte eit utvida offentleg dokumentinnsyn då det blei spurt om tilgang til dokumenta, men konkluderte med at dokumenta framleis skulle vere unnatekne frå offentleg innsyn. Det er ikkje i strid med offentleglova eller vanleg praksis i samband med slike utgreiingar at dokument som knyter seg til arbeidsprosessen, framleis er unnatekne frå innsyn også etter at den faglege utgreiinga er offentleggjord.

Jan Tore Sanner (H): La meg først takke for svaret. Statskonsults utredning om støtte til private skoler ble kritisert fordi den tok stilling til sentrale prinsipper i privatskoleloven. Mange fryktet at rapporten var et bestillingsverk fra en privatskolefiendtlig regjering. Denne mistanken ble forsterket av at departementet hadde kontroll over styringsgruppen for utredningen. Det vekker derfor oppsikt når departementet først lar være å journalføre dokumenter knyttet til utredningen, for så å hemmeligholde dem.

Regjeringen har også tidligere blitt kritisert for hemmelighold i forvaltningen. I desember 1995 medgav justisministeren at det snubles i offentlighetsloven, og hun varslet interne opplæringstiltak. En undersøkelse som er foretatt av Norsk Skoleblad, og også er offentliggjort i Aftenposten, dokumenterer at lite har bedret seg i KUF. Det vises bl.a. til en meget slett praksis når det gjelder journalføring.

Jeg har to spørsmål til statsråden. For det første: Hvilke opplæringstiltak ble iverksatt i KUF etter Faremos utspill i desember 1995 om tiltak for å sikre åpenhet i forvaltningen? Og det andre spørsmålet: Hvilke opplæringstiltak vil statsråden iverksette på bakgrunn av den slette praksis som nå er avslørt i KUF?

Statsråd Reidar Sandal: I hovudsvaret mitt har eg gjort greie for det som er bakgrunnen for denne saka. Eg har slått fast at den praksis som Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementat har følgt, er i samsvar med vanleg praksis. Det er også ein praksis som har heimel i offentleglova, som eg også peikte på. Det er derfor all grunn for meg til å seie at den tilnærminga og dei klart leiande spørsmåla som representanten Sanner la opp til, går utover det spørsmålet dreier seg om. Eg held fast ved det som er uttalt i mitt første svar.

Jan Tore Sanner (H): La meg først si at jeg er meget overrasket over statsrådens måte å besvare spørsmålet på. Statsråden mener at det er hjemmel for både den slette praksis når det gjelder journalføring, og det hemmelighold som er praktisert. Jeg vil spørre statsråden hvor det finnes hjemmel for å vente med å journalføre korrespondanse til flere måneder etter at den skulle vært journalført. I Norsk Skoleblad er det vist til en rekke forhold, ikke bare til dette som gjelder de private skolene. Den korrespondansen som har gått mellom departementet og styringsgruppen, er av spesiell interesse, og jeg redegjorde for det i mitt første spørsmål, særlig på bakgrunn av den debatt som har vært. Jeg må konstatere at statsråden velger ikke å besvare mine spørsmål: Hvilke opplæringstiltak ble iverksatt etter at Faremo varslet at det ville bli gjort på bakgrunn av at byråkratiet snubler i offentlighetsloven? Og en varsler heller ikke nå en oppstramming eller interne opplæringstiltak på bakgrunn av den slette praksis som er dokumentert.

Statsråd Reidar Sandal: Eg vil ta avstand frå den ordbruken som representanten Sanner valde når han omtalte Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sin praksis som slett. Eg vil få lov å seie litt generelt om det eg meiner er situasjonen. Departementet har på eitt år mellom 60.000 og 80.000 saker til behandling. At alle saker blir journalførte i tide, kan ein neppe garantere for heilt og fullt. Eg seier ikkje at det er ønskjeleg at det er slik, men det kan bli praksis. Når det er sagt, vil eg også understreke at det på alle hald i departementet blir arbeidt for å betre rutinane, og for at ein skal leggje vinn på å få ei riktig journalføring. Eg ser dette som svært viktig, slik at offentlegheita kan få det innsyn som den har krav på. Det meiner eg er eit godt svar på det spørsmål som representanten Sanner generelt tek opp.