Stortinget - Møte onsdag den 29. mai 1996
Spørsmål 28
Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla følgjande spørsmål til nærings- og energiministeren:
Riggselskapet Transocean i Tananger, med 2000 tilsette, ser nå ut til å kunna bli oppkjøpt av det amerikanske selskapet Sonat etter at leiinga nå har gitt klarsignal for dette.
Kva vil statsråden gjera for å hindra eit slikt oppkjøp som igjen lett kan føra til utflytting av arbeidsplassar?
Statsråd Jens Stoltenberg: Lov om erverv av næringsvirksomhet, ervervsloven, sikrer departementet styringsmuligheter i forbindelse med oppkjøp av norske bedrifter over en viss størrelse.
I utgangspunktet får loven ikke anvendelse for erverv av eierandeler i foretak som driver innen boreriggnæringen. Dette var heller ikke tilfellet med den gamle konsesjonsloven, som ble erstattet av lov om erverv i forbindelse med at Norge sluttet seg til EØS-avtalen. Så verken den gamle konsesjonsloven eller dagens lov om erverv kan regulere oppkjøp av virksomheter innen boreriggnæringen. Dersom foretaket driver annen virksomhet i tillegg, omfattes ervervet likevel av loven så fremt den øvrige virksomheten har mer enn 50 ansatte, eller en omsetning på over 50 mill. norske kr eller har mottatt betydelig forsknings- og utviklingsstøtte i løpet av de siste årene. Etter hva jeg kjenner til, driver Transocean, i tillegg til den rene riggvirksomheten, også annen virksomhet som langt overstiger disse grensene. Ervervet må da meldes etter reglene i ervervsloven.
Melding skal sendes inn til departementet innen 30 dager etter at kjøpsavtalen ble inngått. Den skal inneholde en rekke detaljerte opplysninger om bakgrunnen for overdragelsen, den nye eierens intensjoner samt forventede virkninger av eierskiftet for virksomheten og sysselsettingen i selskapet. De ansatte i selskapet skal informeres og har rett til å uttale seg til departementet. Departementets vurdering tar sikte på å avdekke om ervervet vil kunne medføre vesentlige negative virkninger.
Representanten Aarrestad spør hva jeg kan gjøre for å hindre oppkjøpet. Før jeg vet noe om Sonats intensjoner, synes jeg det er urimelig å ha en bastant mening om denne overdragelsen bør stoppes. Når meldingen foreligger vil vi gjennom en grundig saksbehandling vurdere om det er grunnlag for å ta saken opp til prøving og sette vilkår for en eventuell overdragelse.
Vi vil selvfølgelig benytte de muligheter vi har etter ervervsloven til å vurdere overdragelsen nøye med sikte på å avdekke eventuelle negative virkninger oppkjøpet måtte kunne innebære bl.a. for sysselsettingen.
Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret.
Det ser nå klart ut for noregshistoria sitt største bedriftsoppkjøp. Det amerikanske selskapet Sonat kjøper Transocean for 10 milliardar kr. Transocean er det største private selskapet i Rogaland, eit av dei største på Oslo Børs og vert no det nest største offshoreselskapet i verda. Som norsk selskap har Transocean hatt om lag 70 % amerikansk eigarskap, det vil nå få 90 %, og det er klart at hovudkontoret skal flyttast til Houston i Texas. Og me veit at når hovudkontorfunksjonar flyttar til utlandet, vert det lett overstyring frå folk som ikkje kjenner norske tilhøve. Me treng ikkje gå lenger enn til Freia Marabou for å stadfesta det.
Eg skjøner at dei tilsette ved Transocean nå er urolege. Og så til spørsmålet: Kva vilkår vil nærings- og energiministeren nå setja ved dette oppkjøpet for nettopp å hindra utflytting av norske arbeidsplassar?
Statsråd Jens Stoltenberg: I denne saken, som i alle andre konsesjonssaker, tror jeg det er viktig at vi håndterer ting i riktig rekkefølge og på en ryddig måte. Jeg kan derfor ikke begynne saksbehandling av en melding eller søknad vi ennå ikke har fått. Dersom meldingen eller søknaden kommer, vil vi selvfølgelig håndtere den.
Hvis det da viser seg at vi finner grunnlag for å gå inn på en nærmere prøving, vil vi stille vilkår, og de vilkårene vil bl.a. være knyttet til sysselsetting, slik vi har gjort det i en rekke andre saker.
Det jeg forsøkte å forklare representanten Aarrestad, var at den gamle konsesjonsloven som Senterpartiet mener er så mye bedre enn den nye ervervsloven, ikke inneholdt noen strengere betingelser eller krav knyttet til denne type overdragelser. Og verken den gamle konsesjonsloven eller den nye ervervsloven innebærer at vi kan stille krav til riggvirksomheten, som jo i utgangspunktet er en av hovedaktivitetene til Transocean.
Unn Aarrestad (Sp): Me veit at halvparten av dei tilsette nå jobbar innan verksemd som Sonat ikkje satsar på. Me veit at dei tilsette ikkje får vera med i hovudstyret og mistar dermed innverknad på eigen arbeidsplass etter amerikansk lovgjeving. Me veit at ein ytterlegare del av overskotet vil gå ut av landet ved dette oppkjøpet, like eins teknologi og kompetanse som er bygd opp over lengre tid. Me veit at det er viktig for norsk næringspolitikk at store, tunge operatørar har sitt sete her i landet og opererer herifrå.
Me veit at det ikkje eksisterer noko behov for utanlandsk oppkjøp. Det er ikkje pengar me har for lite av i Noreg, men derimot arbeidsplassar. Så lurer eg på, etter dette: Kva for ei side er det eigentleg den norske næringsministeren - utgått frå Arbeidarpartiet - står på, er det den amerikanske kapitalen si side eller er det dei norske arbeidarane si side?
Statsråd Jens Stoltenberg: Regjeringen og jeg er opptatt av å sikre flest mulig arbeidsplasser i Norge. Derfor er vi veldig glad for at sysselsettingen øker, og at det ifølge de siste tallene fra arbeidskraftundersøkelsen er 60.000 flere i arbeid i Norge i dag enn for ett år siden - en rekordsterk vekst i antall sysselsatte.
Vi har ved en rekke oppkjøp stilt vilkår knyttet til bl.a. å trygge arbeidsplasser i Norge. Jeg har sagt at det også kan bli aktuelt å stille denne type vilkår knyttet til oppkjøpet av Transocean, men jeg har altså forbeholdt meg retten til å foreta den saksbehandlingen etter at jeg har fått en søknad. Den søknaden har vi ennå ikke fått inn i departementet. Når den eventuelt kommer, skal vi gå gjennom den, høre på de ansattes uttalelser, høre hva de mener om oppkjøpet og høre på deres forslag, og så skal vi som i mange saker tidligere, fastsette vilkår. Da er vi selvfølgelig opptatt av å trygge de ansattes rettigheter, slik jeg sa i svaret mitt.