Carl I Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmålet til administrasjonsministeren:

Oslo SV foreslår at det må sikres at kommunen ansetter kvalifiserte fargede i lederstillinger.

Vil en tilsvarende tenkning og strategi med en særskilt sikring av kvalifiserte fargede i lederstillinger i staten være en aktuell politikk?

Statsråd Nils Olav Totland: Representanten Carl I Hagen spør om den tenkning og strategi Oslo SV har når det gjelder å ansette « kvalifiserte fargede i lederstillinger », er aktuell politikk. Rent umiddelbart må jeg svare nei på spørsmålet, selv om det ved første øyekast virker som om intensjonene bak spørsmålet er fornuftige nok.

Det burde for så vidt fra min side være tilstrekkelig å vise til det lov- og avtaleverk vi har i staten ved ansettelser, nemlig tjenestemannsloven og Hovedavtalen i staten.

Skal jeg tro referatene i avisene etter at Oslo bystyre diskuterte SVs forslag om en likestillingspolitikk for etniske minoriteter, synes det ikke å være veien å gå for å få gjort noe mer for innvandrerne på alle nivåer i arbeidsmarkedet.

Og dersom representanten Carl I Hagen har i tankene SVs forslag om « aktiv bruk av kvotering for å sikre innvandrerne større andel av jobbene », så er ikke det aktuell politikk. Regjeringen støtter det synspunkt som Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter har gitt uttrykk for. De har presisert at de ikke ønsker å innføre kvoteringssystem for innvandrere.

Men la meg understreke at en bedre rekruttering av innvandrere til offentlig sektor er en viktig sak. Statsråd Berge har nettopp varslet at han til sommeren vil innkalle til et møte i et nyopprettet « Forum for det flerkulturelle Norge », og at møtets tema skal være arbeidslivets forhold til innvandrere. I dette arbeidet vil selvsagt også statlig sektor være tungt inne.

Det pågår også for tiden et integreringsarbeid for å bedre innvandreres muligheter til stillinger i statsforvaltningen. Det dreier seg om

• opplæring av ledere og ansettelsesmyndigheter for å synliggjøre innvandreres ressurser for statstjenesten
• opplæring av innvandrere i norsk språk
• en mer aktiv bruk av utdanningsvikariater
• prioritering av arbeidet med å godkjenne arbeidssøkende innvandreres søknadspapirer

Men selv om flere tiltak er satt i gang, viser statistikken at mye fremdeles er ugjort når det gjelder å gi innvandrerne anledning til å bruke sin kompetanse og sine ressurser, også som ansatte i offentlig sektor.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for et meget tvetydig svar.

Statsråden sier på den ene side at man ikke ønsker å gå inn for noen kvoteringsordninger, men så ramser han opp helt særskilte målrettede ordninger overfor en befolkningsgruppe i motsetning til en annen. La meg da følge opp med følgende spørsmål: Oslo SV sier at det må være et mål at andelen ansatte fra etniske minoriteter tilsvarer deres andel av befolkningen, og at man må arbeide for å sikre at Oslo kommune øker antallet fargede arbeidstakere. Er dette utsagn som statsråden er enig i: Skal det være en spesiell målsetning at man i det offentlige skal ha den samme andel ansatte av etniske minoriteter som deres befolkningsmessige størrelse tilsier? Kan det komme på tale for Regjeringen å fremme et forslag om en likestillingslov, som man har for likestilling mellom kvinner og menn? Og kan det komme på tale at man i annonser setter at arbeidstakere fra etniske minoriteter anbefales å søke?

Statsråd Nils Olav Totland: Det er mulig Carl I Hagen synes at svaret på spørsmålet er tvetydig. Jeg vil få si at jeg synes å fornemme at vi er kommet inn i en stim av spørsmål som er knyttet opp mot forslaget fra Oslo SV. Det er for så vidt greit nok. For Regjeringen og for staten som en stor arbeidsgiver er det viktigst for det første å føre en personalpolitikk som tar vare på alle grupper og har føringer rettet mot de grupper som trenger det største løftet for å kunne komme ut på arbeidsmarkedet. Vi vet alle sammen at vi blant innvandrere har en for stor arbeidsledighet, og det er det vi må forsøke å få gjort noe med på alle nivåer. Dermed ligger det i mitt svar at vi må utnytte den kompetanse som norske borgere har, uansett hvilket opphav de måtte ha.

Carl I Hagen (Frp): La meg si at jeg er hjertens enig i det siste statsråden sa. Det er det som må være hovedutgangspunktet, at det skal være likebehandling av alle norske statsborgere uavhengig av hvilken etnisk opprinnelse de har. Men da kan man ikke plukke ut dem som har en spesiell etnisk opprinnelse, og komme med særtiltak, særtilbud, målrettede motiveringstilbud og annet. Da må de behandles på lik linje med de øvrige, og det må stilles de samme krav til dem som man stiller overfor norske statsborgere som er født og oppvokst her.

Jeg vil få slutte med et spørsmål til: Kan jeg tolke det siste statsråden sier, som en prinsipiell avstandtagen på vegne av Regjeringen fra de tanker som også har kommet frem fra arbeiderpartihold om å arbeide aktivt for en positiv diskriminering eller en aktiv forskjellsbehandling for å fremme etniske minoriteters interesser i det norske samfunn også på arbeidsmarkedet?

Statsråd Nils Olav Totland: Regjeringens politikk på arbeidsmarkedet er knyttet til ett kjent begrep: arbeidslinja - å få flest mulig i arbeid, og at man fører en arbeidsgiverpolitikk fra statens side som ivaretar det overordnede målet og den politiske grunnholdningen. Man vil kanskje i noen tilfeller komme i den situasjon at noen må gis preferanse for å få det til. Men å bli generell i sin spørsmålsstilling, eller å gi dette litt for ensidig valør - slik jeg oppfatter Carl I Hagens spørsmål - vil jeg ikke være med på. Vi skal ha nødvendig fleksibilitet i den personalpolitikk som føres, både på dette området og på andre områder. Jeg vil gjerne tilføye at organisasjonene, som ivaretar arbeidstakernes interesse også på dette området, for sin del har vært særdeles oppmerksom på det i forbindelse med årets tariffoppgjør, hvor det er avsatt midler spesielt for å oppgradere innvandreres problemer knyttet til arbeidsmarkedet.

Presidenten: Spørsmål 28 er alt svara på.