Solveig Sollie (KrF): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Forskriftene til utlendingsloven sier at utenlandske kvinner som har blitt mishandlet i samlivsforhold, skal få oppholdstillatelse etter et samlivsbrudd, jf. § 37 femte ledd punkt 2. Justisdepartementet har tidligere sagt at det i slike tilfeller ikke kreves at det skal fremlegges dokumentasjon for at mishandling har funnet sted. Imidlertid ser vi stadig at mishandlede utenlandske kvinner blir nektet oppholdstillatelse.

Hva skal til for at mishandlede kvinner får innvilget opphold i Norge?

Statsråd Grete Faremo: Bestemmelsen i utlendingsforskriftens § 37 femte ledd innebærer at kvinner gis særbehandling i de tilfeller der de har brutt ut av samlivet som følge av at de eller eventuelle barn er blitt mishandlet. Bakgrunnen for bestemmelsen er at kvinner ikke skal forbli i et slikt ekteskap av frykt for å miste sin oppholdstillatelse i Norge.

Både fysisk og psykisk mishandling omfattes av bestemmelsen. Det avgjørende er at kvinnen er blitt utsatt for noe som etter vanlig språkbruk kan karakteriseres som mishandling. I dette ligger det at det må ha foreligget en situasjon der mannen mer eller mindre ensidig behandler kvinnen på en slik måte at hun lider psykisk eller fysisk overlast. Mishandling kan skje i form av ett alvorlig enkeltstående overgrep, eller flere mindre alvorlige overgrep over tid, som samlet sett må anses som mishandling.

Verken loven eller forskriften stiller noe krav om at mishandlingen skal kunne dokumenteres eller bevises. Det er nok at mishandlingen er sannsynliggjort. Her gjelder de samme regler som ellers i forvaltningsretten. Utlendingsmyndighetene må her foreta en helhetlig vurdering i den konkrete sak, basert på eksempelvis kvinnens forklaring, eventuelle legeerklæringer, anmeldelser, vitneutsagn, mannens forklaring eller under hvilke omstendigheter samlivsbruddet skjedde osv. Er det ut fra disse forhold sannsynliggjort at kvinnen er blitt mishandlet, får kvinnen ny tillatelse etter utlendingsforskriftens § 37 femte ledd.

Jeg nevner også at det i saker der mishandling er påberopt, kan foreligge andre sterke menneskelige hensyn eller slik tilknytning til riket som tilsier at kvinnen og eventuelle barn etter samlivsbruddet gis ny tillatelse, men da etter § 21 tredje ledd.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Til tross for det positive svaret som justisministeren nå gav, har jeg dokumentasjon på at søknader fra mishandlede kvinner i ti tilfeller har blitt avslått av UDI, tre av dem er endelig avslått av Justisdepartementet, og de resterende sju er under behandling i departementet. Det er organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger jeg har denne dokumentasjonen fra. Også Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter beskriver noe av det samme i en rapport fra 1995.

Jeg vil nevne en konkret sak: En latinamerikansk kvinne, som er blitt utsatt for grov fysisk og psykisk mishandling, voldtekter og trusler, som er blitt hentet av politiet og kjørt til krisesenter, og hvor det foreligger vitneutsagn fra naboer og bekjente, legeerklæring og politianmeldelse, får likevel avslag fra UDI, et avslag som i neste omgang blir befestet av Justisdepartementet. Kan dette være i tråd med det som justisministeren nå sa, og som er vedtektenes bestemmelser?

Jørgen Holte hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Grete Faremo: Jeg forutsetter selvsagt at både utlendingslovens og forvaltningslovens regler anvendes i de konkrete sakene, og beklager sterkt at jeg likevel ikke kan saksbehandle en enkeltsak. Men det er spørsmål om forholdet er sannsynliggjort etter forvaltningsrettens regler, og da med de omstendigheter som utlendingsloven og forskriften tilsier skal gis vekt.

Solveig Sollie (KrF): Jeg har forståelse for at justisministeren ikke kan kjenne enkelttilfeller, og det var heller ikke det som var mitt anliggende. Jeg nevnte ett eksempel av flere i en dokumentasjonsrekke som jeg nå står med her - jeg kunne tatt andre eksempler, som faktisk er enda grovere - og jeg vil spørre: Kan hun ikke si at det er sannsynliggjort at det her er mishandling i ekteskapet når så grove ting er skjedd, som kan bevitnes av andre mennesker, hvor det foreligger legeerklæring, og hvor det også er politianmeldelse? Allikevel er dette mennesket som det gjelder, og flere med henne, utvist og får ikke oppholdstillatelse.

Jeg vil innstendig be justisministeren om å se nøyere på dette, om praktiseringen av vedtektene er i tråd med det som er intensjonen.

Statsråd Grete Faremo: Når Regjeringen skal forvalte denne utlendingsloven som er vedtatt her i Stortinget, stilles det strenge krav både til opplysning av faktum, til saksbehandlingen, som må ta vare på grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, og også til det skjønn som utøves. Og det er selvsagt det som ligger bak en saksbehandling, enten den er foretatt i Utlendingsdirektoratet eller i en klageomgang i Justisdepartementet. Det ville derfor ikke være riktig verken av justisministeren eller - jeg ville tro - enkeltrepresentanter i Stortinget å fravike de grunnleggende krav til rettssikkerhet og saksbehandling som naturlig må stilles nettopp i disse sakene. Slik sett antar jeg at det er forståelse for at de konkrete sakene må behandles etter de generelle prinsipper som ligger til grunn for utlendingslovgivningen.