Paul Chaffey (SV): Jeg vil be justisministeren besvare følgende spørsmål:

En drapsdømt nynazist ble arrestert av politiet etter en skyteepisode på Ensjø 17. mai 1996, men etter å ha oppgitt falsk identitet ble han sluppet fri igjen.

Hva er justisministerens vurdering av det politifaglige arbeidet som er gjort i dette tilfellet og av overvåkningspolitets evne og vilje til å beskytte befolkningen mot voldsbruk fra nynazister?

Statsråd Grete Faremo: Fredag 17. mai d.å. om kvelden rykket tjenestemenn fra Oslo politikammer ut til Lensmann Hiorths allé 2 i Oslo. Utrykningen hadde sammenheng med at politiet hadde fått opplysninger om at antirasister og personer fra blitzmiljøet befant seg på stedet og demonstrerte bl.a. med steinkasting. Bakgrunnen for demonstrasjonen var at det på denne adressen var en fest med deltakere fra det nasjonalistiske miljøet. Fra balkongen ble det skutt mot demonstrantene, og en person ble truffet.

Politiet pågrep alle som befant seg i leiligheten, i alt 28 personer. Etterforsking ble iverksatt umiddelbart. Det ble tatt foto og fingeravtrykk av samtlige pågrepne. I løpet av søndag 19. mai ble de pågrepne løslatt fordi politiet på det tidspunkt var uten holdepunkter med hensyn til hvem som hadde avfyrt skuddene.

Mandag 20. mai viste flere aviser et bilde av en person med hevet våpen på en balkong. Bildets eksistens var ukjent for politiets etterforskingsledelse før det stod på trykk.

Personen på bildet ble identifisert. Det viste seg at vedkommende var blitt pågrepet, men at han hadde oppgitt falske personalia. Både navn og personnummer tilhørte en annen person. Det er selvfølgelig uheldig at slike hendelser som dette finner sted.

Å forebygge og motvirke politisk motivert vold er en viktig oppgave for Overvåkingspolitiet. Dette er fastsatt i den alminnelige instruks for Politiets overvåkingstjeneste gitt ved kgl. res. av 19. august 1994. Overvåkingspolitiet har i de senere år vist stor interesse for de nynazistiske og høyreekstreme miljøer som har vært beredt til å ta i bruk voldelige midler. Til bruk for dette arbeidet har Overvåkingspolitiet innhentet informasjon fra åpne kilder, fra lokale politidistrikter og også tatt i bruk aktive tiltak for å skaffe seg nødvendig oversikt i forebyggende øyemed. Nevnte tiltak har i ulike sammenhenger medvirket til å avdekke forberedelser til aksjoner, konfrontasjoner og ulovlig virksomhet som man i samarbeid med andre deler av politiet derfor har kunnet forhindre eller dempe skadevirkningene av.

Det sier seg imidlertid selv at det ikke vil være mulig til enhver tid å forhindre konkrete straffbare handlinger som enten begås i affekt uten synlig foranledning, eller som kan være planlagt på konspirativ måte i et miljø som er seg vel bevisst at det er i politiets søkelys.

Paul Chaffey (SV): Jeg takker justisministeren for svaret, som jeg dessverre må si jeg synes var forbausende defensivt. Jeg synes ikke denne saken har så mye å gjøre med når avisene trykte et bilde. Det er vel slik at hvis politiet ikke er i stand til å gjøre jobben sin og gi folk en tilstrekkelig beskyttelse mot voldsbruk fra organiserte miljøer, er det et politisk spørsmål som justisministeren er nødt til å ta et politisk ansvar for, og som kan ha sammenheng med uklare eller kanskje feilaktige politiske signaler om hvilke miljøer man skal prioritere fra politiet og Overvåkingspolitiets side. Det har kommet fram i det siste at tusenvis av navn har vært registrert opp gjennom årene, men da sannsynligvis fra helt andre miljøer enn disse.

Mitt spørsmål er: Vil justisministeren nå ta ansvaret for at Overvåkingspolitiet konsentrerer seg mer om politiske miljøer som utgjør en trussel mot folks liv og helse i Norge?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er glad for at representanten Chaffey er opptatt av disse oppgavene som Politiets overvåkingstjeneste har med sikte på å forebygge kriminalitet mot rikets sikkerhet. Det er også selvsagt noe av bakgrunnen for at disse oppgavene er viet stor oppmerksomhet, både i instruksen og i det daglige arbeidet ved Overvåkingspolitiet.

Den konkrete episoden som fant sted i Oslo 17. mai og de påfølgende dagene, har jeg prøvd å gi et så korrekt bilde av som mulig på bakgrunn av de rapporter vi har innhentet fra Oslo politikammer. I ettertid er det lett å se at dette var en glipp som man skulle ønske var unngått. Når det gjelder det generelle spørsmålet fra representanten Chaffey, kan jeg selvsagt forsikre at det er noe som vi er opptatt av både i Justisdepartement og konkret i Overvåkingspolitiet, og som det brukes ressurser på.

Paul Chaffey (SV): Denne debatten handler ikke om om vi skal ha et overvåkingspoliti eller ikke. Det er jeg for. Og jeg er for at det konsentrerer seg om å avdekke mulig spionasje mot Norge, terrorisme og organisert politisk voldsbruk fra bestemte miljøer. Det er det man bør konsentrere seg om. Men i dette tilfellet har man altså feilet fundamentalt i forhold til et miljø man skulle tro det var verdt å bruke en del tid og krefter på å holde en viss oversikt over, samtidig som vi vet at Overvåkingspolitiet har hatt omfattende oversikt over helt andre miljøer, som ikke på samme måte som nynazistene har stått bak konkrete voldshandlinger i Norge.

Jeg vil igjen spørre om det ikke nå er på tide at justisministeren gjør noe for å rydde opp i dette og gir et klart politisk signal om at man nå må konsentrere seg om helt andre miljøer, miljøer som har vist i praksis at de er i stand til å utøve vold.

Statsråd Grete Faremo: Det signalet kan jeg forsikre representanten Chaffey om at allerede er gitt. Det er ikke minst noe av bakgrunnen for at også instruksen på dette feltet er endret noe ved revisjonen i 1994. Dette er selvsagt en av de prioriterte oppgavene for Politiets overvåkingstjeneste. Jeg synes derfor det er viktig å skille denne uheldige episoden som fant sted, som det i ettertid er lett å skulle ønsket annerledes, fra den generelle prioritering som det synes å være enighet om både hos representanten Chaffey og meg.