Morten Lund (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsministeren, som da skal besvares av nærings- og energiministeren:

Ifølge Aftenposten 24. mai 1996 har SND-direktør Tore Tønne nå dobbelt så høg lønn som landets statsminister etter å ha fått tillegg på over 200.000 kroner de siste to år.

Mener statsministeren ei slik lønnsutvikling er et godt og nødvendig bidrag til norsk nærings- og distriktsutvikling?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Morten Lunds partikollega, Tor Nymo, stilte et lignende spørsmål i Stortingets spørretime 10. mai i fjor. Den gangen ble spørsmålet besvart av administrasjonsministeren. La meg innledningsvis kort gjenta noen hovedpunkter fra dette svaret.

SND er organisert med hjemmel i en særlov etter mønster av statsforetaksloven. Dette betyr at det er styrets ansvar og plikt å fastsette administrerende direktørs lønn. Stillingen kommer altså ikke inn under statens lederlønnssystem. Styret er dermed ikke bundet av de regler, retningslinjer og rammer som finnes for øvrig i statens lederlønnssystem. Administrasjonsministeren pekte videre på det ansvar som styret både i statsselskaper og i det private næringsliv har for å vise moderasjon i en tid med ledighet, slik at en ikke får en smitteeffekt over på lønnsnivået ellers i bedriftene.

Så konkret til representanten Morten Lunds spørsmål. Det er ikke riktig at SNDs administrerende direktør Tore Tønne har fått et lønnstillegg på over 200.000 kr de siste to årene, slik representanten Morten Lund hevder i sitt spørsmål. Siden Tønne ble ansatt, er lønnen økt en gang og da med 90.000 kr. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,4 % pr. år i perioden 1993-95. Denne økningen på 90.000 kr ble det som tidligere nevnt, redegjort for i Stortingets spørretime 10. mai i fjor.

Hvis vi sammenlikner årene 1993 og 1995, er lønnsutbetalingene til Tore Tønne økt med 190.000 kr. Forklaringen på dette tilsynelatende misforhold i forhold til den reelle lønnsøkningen på 90.000 kr kan i hovedsak knyttes til to forhold. For det første ble økningen i brutto årslønn avtalt mot slutten av 1994, med virkning fra 1. juli 1994. For 1994 gav dette en økt lønnsutbetaling på 45.000 kr. Dette beløpet ble imidlertid ikke utbetalt før i 1995. For det andre tiltrådte administrerende direktør 1. februar 1993, slik at lønnsutbetalingen for dette året ble om lag 29.000 kr lavere enn den ville blitt ved utbetaling av full årslønn. I tillegg var andre ytelser, som bl.a. taxiregninger, 26.000 kr høyere i 1995 enn i 1993, i hvert fall de som ble ført som lønn. Satsene for disse ytelsene har imidlertid vært uendret i denne perioden.

Det Aftenposten gjør i sin artikkel 24. mai i år, som representanten Morten Lund refererer til, er med andre ord å sammenligne lønnsutbetalingene i to unormale år. Det ene året ble det ikke utbetalt full årslønn, simpelthen fordi direktøren ikke jobbet hele året, og det andre året ble det utbetalt ekstra lønn, fordi en del av den lønnen som skulle vært utbetalt i 1994, ble utbetalt i 1995. Når man da sammenligner to helt unormale år - et år med en lønn under årslønnen med et år med en utbetaling over årslønnen - ser det ut som om lønnsøkningen har vært på 200.000 kr. Men det er altså helt feil, og hvis representanten Morten Lund eller Aftenposten hadde undersøkt saken, ville de ha skjønt at lønnsøkningen er 90.000 kr, slik det har vært svart i Stortinget tidligere.

Det faktiske forhold er at administrerende direktør fra han ble ansatt 1. februar 1993 og fram til i dag har fått sin brutto årslønn økt én gang. Dette ble gjort for bl.a. å kompensere noe av reduksjonen i lønn Tore Tønne fikk da han begynte i SND, men fortsatt er hans lønn i SND klart lavere enn den lønn han mottok i sin tidligere stilling.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Det kan av det høres ut som om millionlønnen til Tore Tønne har blitt slik ved at han har stått i ro med hensyn til lønnsutvikling. Det tror jeg ikke så mye på.

Karl Glads utspill om mer grådighetskultur blant næringslivets toppledere er blitt refset av alle. Endog statsråd Berge gav i forrige spørretime etter egen vurdering krystallklare signaler på vegne av Regjeringen: Moderasjonskravet gjelder for « alle grupper ». Arbeidsgiverne og lederne i næringslivet har « et særlig ansvar ». Solidaritetsalternativet rakner hvis ikke dette følges opp, sa han.

SND-sjefen er toppleder og er arbeidsgiversiden i viktige lønnsoppgjør i staten. SND-sjefens millionlønn har et dramatisk budskap. Det er ingen som undergraver solidariteten i Norge mer enn de som godtar det som har skjedd. Karl Glad tillater seg å tenke på dette - andre gjør det offentlig. SND-sjefens tilfelle fratar de ansvarlige statsrådene troverdighet i disse spørsmålene. (Presidenten klubber.) Hans lønn og lønnsutvikling er statsrådens ansvar. Jeg vil spørre en gang til: Tar statsråden avstand fra ideene om at nye, høyere lederlønner skal være god medisin for norsk næringsliv?

Presidenten: Presidenten må presisere at tilleggsspørsmålet skal ligge innenfor en ramme av 1 minutt.

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Morten Lund sier at han ikke tror på det jeg sier. Det synes jeg er ganske alvorlig. Det er han som ikke har sjekket saken. Det er feil det han sier, at Tore Tønnes lønn har økt med over 200.000 kr. Han sammenligner to helt unormale år, et år da mannen ikke jobbet hele året, og selvfølgelig ikke fikk lønn hele året, med et år da han fikk etterbetalt noe lønn han hadde til gode fra 1994. Den differansen er 200.000 kr, men det betyr selvfølgelig ikke at mannen har gått opp 200.000 kr i årslønn. Hvis han hadde begynt å jobbe i desember, kunne en jo sammenlignet lønnen i desember det året med lønnen det andre året, så hadde en kunnet si at lønnen var tolvdoblet! Det er en relativt meningsløs måte å sammenligne på. Det burde representanten Morten Lund forstå før han stiller denne type spørsmål, som ble besvart i fjor, da vi svarte på spørsmål angående de 90.000 kr som lønnen faktisk har gått opp med, og som innebærer en lønnsøkning på 3 %. Det innebærer likevel at Tore Tønne gikk kraftig ned i lønn da han startet i sin nye stilling i SND.

Morten Lund (Sp): Jeg unnlater å takke for svaret, for det ble ikke svart på spørsmålet. Tore Tønne har en lønnsutbetaling i 1995 på over 1 mill. kr. Ifølge statistikk vi fikk fra NHO til Småtinget, er topplederlønningene i bedrifter med 10 til 25 ansatte 350.000 kr i gjennomsnitt, alt inkludert. Det er 1/3 av det SND-sjefen skal prøve å greie seg for. Det er lederne på dette lønnsnivået som skaper de nye arbeidsplassene, og som synes at SND er gjerrig, at SND tar lite risiko og altfor ofte sier nei. Det er disse lederne som rammes av statsrådenes kritikk av lederlønnene i næringslivet, og kritikken mot uheldig kultur i toppsjiktet i næringslivet. Det er disse lederne som får problemer når arbeidsfolket gjør opprør mot liksom-moderasjonen, som gjelder mest de som har minst.

Hvordan vil statsråden forklare overfor disse lederne og deres ansatte at kravet til moderasjon og solidaritet ikke gjelder statsrådenes nærmeste underordnede direktører?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Morten Lund fortsetter å gjenta feil. Lønnen til Tore Tønne er under 1 mill. kr. Det er riktig at lønnsbetalingene et bestemt år var høyere, men det skyldes, som jeg har forsøkt å forklare, at en lønnsøkning på 90.000 kr som kom i 1994, kom til utbetaling i 1995. Når man da sammenligner med 1993, da han ikke fikk full lønn hele året fordi han ikke jobbet hele året, får en den rare talloppstillingen som både Aftenposten og representanten Morten Lund har benyttet seg av.

Tore Tønne har hatt en lønnsøkning på om lag 3 %. Han tjener klart mindre enn næringslivsledere i det private næringsliv. Jeg mener det er en fordel for staten at Tore Tønne gjør den jobben han gjør i SND. For øvrig er det styrets ansvar å fastsette lønnen.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 28.