Jørgen Holte (Sp): Eg vil stille følgjande spørsmål til landbruksministeren:

Statsråd Gunhild Øyangen har gitt uttrykk for at kjøp og sal av melkekvotar er eit samfunnspolitisk og næringsøkonomisk godt tiltak.

Kva for berekningar ligg bak eit slikt forslag?

Statsråd Gunhild Øyangen: Kvotesystemet i melkeproduksjonen har, sammen med fallende forbruk av melk og overproduksjon, gjort det nødvendig å redusere kvotene på hvert enkelt bruk over flere år. Det har gjort at driftsbygninger og utstyr for melkeproduksjon er dårlig utnyttet. Alternativet til et omfordelingssystem er å fortsette å redusere kvotene på hvert enkelt bruk, og det er ikke ønskelig.

I tillegg til dårlig kapasitetsutnyttelse gjør kvotesystemet det umulig for enkeltbrukere å øke sin produksjon, til forskjell fra andre produksjoner i landbruket. Fleksibiliteten og tilpasningsmulighetene bør derfor forbedres. Et omfordelingssystem vil øke valgmulighetene både for dem som velger å selge sin kvote, og for alle dem som ønsker å øke sin produksjon. I andre land som har kvoteregulert melkeproduksjon, er omfordelingsmuligheter en naturlig del av systemene.

Omfordeling vil gjøre det mulig å øke gjennomsnittlig besetningsstørrelse noe også i melkeproduksjonen. Det vil bidra til å redusere overføringsbehovet. Å kunne utnytte bygningene bedre til melkeproduksjon vil også gi god økonomisk gevinst for aktive produsenter. Det er dokumentert bl.a. av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

Et omfordelingssystem for kvoter mellom bruk anbefales i både norsk og internasjonal litteratur for å oppnå den største samfunnsøkonomiske gevinsten.

Det er ikke aktuelt å foreslå fri omsetning av kvoter i Norge. Særlig den distriktspolitiske betydning melkeproduksjonen har, gjør det nødvendig å styre omfordelingen. Da kan den geografiske fordelingen av melkeproduksjonen opprettholdes.

Samtidig vil det bli lagt til rette for nye muligheter for dem som av ulike grunner ikke lenger ønsker å fortsette med melkeproduksjon.

Stortinget vil bli forelagt saken til avgjørelse i proposisjonen om jordbruksoppgjøret i 1996 som legges fram 24. mai.

Jørgen Holte (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, som stadfestar at det ikkje ligg føre nokon rekneskap. Det ein stadfestar, er at ein vil føre vidare det ein vil, nemleg å kapitalisere eit produkt med det som verknad at ein skal fremme ei strukturrasjonalisering som ein ynskjer. Det fører til nedlegging av fleire bruk, ein vil doble bruksavgangen, og verknadene av denne omfordelinga er at ein då får prispress i andre produksjonar, ein får sterk kapitalbinding, og ein får ei kapitaltapping i jordbruket. Og kapitaltapping veit vi at ingen blir robust av.

Eg vil gjerne stille eit tilleggsspørsmål til statsråden.: Kven er dette eit tiltak for? Kven skal vere kjøpar - er det nye brukarar ved generasjonsskifte, er det dei med høg gjeld, eller er det dei som alt er godt etablerte?

Statsråd Gunhild Øyangen: Den foreslåtte ordningen med omfordeling av melkekvoter skal være et tilbud til alle melkebønder. Men jeg vil sterkt understreke at det skal være en frivillig ordning, slik at de som ønsker å selge, skal få selge, og de som ønsker å kjøpe, skal få muligheten til å kjøpe.

Jeg må også legge til at svært mange aktive melkeprodusenter nettopp har bedt om å få en slik ordning.

Jørgen Holte (Sp): Eg vil takke for svaret.

Det er feil at landbruket har bedt om ei slik ordning. Det ligg ikkje føre nokon dokumentasjon frå landbruket om at ein ber myndigheitene fremme dette.

Så var det dette med verknadene. Det er opplagt at ei ordning der ein skal verdsette eit produksjonsomfang, vil føre til ei kapitalbinding. Statsråden viser til ein rapport frå Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking for å bruke den som sanningsvitne for det ho meiner. Men når det gjeld kapitalbinding, seier jo denne rapporten at den vil bli veldig stor. Og så seier den:

Det er derfor betydelige investeringer som kan unngås hvis omfordelingen kan gjøres på annen måte enn ved kvotehandel.

Er statsråden einig i at når ein kapitaliserer eit produksjonsomfang, så driv ein samtidig ei kapitaltapping i ei næring? Kven er kjøpar?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil gjenta det som er hovedkonklusjonen i den omtalte NILF-rapporten. Det er at både selger og kjøper vil tjene på en slik ordning.

Ellers er det det å si at selv om ikke organisasjonene i landbruket har gått inn for omfordelingen, er det jo slik at heller ikke alle er organisert. Det er heller ikke slik at det alltid er full enighet innad i organisasjonene. Men, som sagt, vi får se om det er interesse for ordningen hvis den blir vedtatt her i Stortinget. Jeg regner med at Stortinget vil behandle saken, og at representanten Holte da får mulighet til å fremme sine synspunkter i den sammenheng.