Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål:

Karl Glad har tatt til orde for at norske toppledere må få høyere lønn. Samtidig mener mange at noe av årsaken til årets streiker skyldes en grådighets- og frynsegodekultur blant topplederne i næringslivet. Sentrale politikere har i mange år fordømt denne utviklingen uten at noe har blitt gjort.

Mener statsministeren nå at tiden er inne til å gjøre noe?

Statsråd Gunnar Berge: Inntektspolitikken står sentralt i arbeidet for å gjenreise full sysselsetting i Norge. Gjennom solidaritetsalternativet har myndighetene og partene i arbeidslivet lykkes i å skape en felles forståelse for hvor viktig det er å få til en moderat utvikling i lønninger og priser. Lykkes vi ikke i dette, vil vi ikke lykkes i å gjenreise full sysselsetting. Partene i arbeidslivet bærer et hovedansvar, og fordelingspolitikken spiller en vesentlig rolle. Denne jobben blir vanskeligere om enkelte grupper søker å utnytte en sterk forhandlingsposisjon eller på andre måter sikrer seg det som oppfattes som urimelige fordeler eller svært høye lønninger. En av de viktigste forutsetninger for å få forståelse for solidaritetsalternativet og de moderate inntektsoppgjørene på 1990-tallet var en enighet om at vi i Norge ønsker en jevnere inntektsfordeling enn det som er vanlig i mange andre land. Å ta til orde for høyere lederlønninger i Norge er derfor et dårlig signal i så måte.

Regjeringen har fulgt opp solidaritetsalternativet gjennom en aktiv utjevningspolitikk. Gjennom arbeidet med solidaritetsmilliarden ble det oppnådd en tverrpolitisk enighet om en rekke utjevnende tiltak i skattesystemet. Satsen for arbeidsgiveravgift ble økt med 10 prosentenheter for lønnsutbetalinger som overstiger 16 ganger grunnbeløpet, tilsvarende 656.000 kr. Skattebegrensningsregelen er skjerpet. Formuesskatten på høye formuer er økt, og det er gjennomført økte takster på fast eiendom kombinert med økt bunnfradrag og forhøyet skattesats ved beregning av inntekt ved dyre boliger. Det er videre innført alminnelig opplysningsplikt for ledende ansattes lønn og tilleggsytelser.

Den økte satsen på arbeidsgiveravgift for svært høye lønnsutbetalinger er ment som et signal til bedriftene om å vise moderasjon på dette området. Det som har kommet fram om bruken av såkalte opsjonsavtaler i næringslivet, viser imidlertid at oppmerksomheten også må rettes mot bruken av andre avlønningsformer. Regjeringen har nylig lagt fram for Stortinget og fått vedtatt et lovforslag om utvidet skatteplikt for opsjoner i arbeidsforhold. Dette forslaget innebærer at det skal betales skatt av fordelen ved å motta en slik opsjon på det tidspunktet den mottas.

Regjeringen har med andre ord vært opptatt av disse spørsmål og foreslått og fått vedtatt ulike tiltak.

Generelt vil svært mange grupper i samfunnet kunne hevde at samme yrkesgruppe eller profesjon har høyere lønn i andre land enn de har her hjemme. Dette er ikke et argument for at lønnsnivået for denne gruppe bør heves også i Norge. Lønnsnivå og avlønningssystemer er en del av et lands kultur og tradisjon. Når vi trenger lønnsmoderasjon, og når vi ønsker en jevn inntektsfordeling, må det også godtas at det ikke er rom for så høye lederlønninger som i mange andre land. Jeg vil advare mot en utvikling som bygger på en sammenlikning med f.eks. Storbritannia eller Sverige. Det forhold at det i Norge er mindre lønnsforskjeller enn i andre land, er faktisk et konkurransefortrinn og ikke det motsatte.

Vi er nå inne i et vanskelig inntektsoppgjør og vil oppleve at lønnsveksten i år blir høyere enn det solidaritetsalternativet forutsetter. Over tid er det ikke grunnlag for en slik realvekst i lønninger og andre inntekter om vi fortsatt skal styrke grunnlaget for sysselsettingen. Partene i arbeidslivet har et hovedansvar for å holde lønnsveksten på et forsvarlig nivå. Skal en vinne forståelse for dette, må kravet til moderasjon gjelde alle grupper. Spesielt må ikke lønnsnivå og avlønningssystemer for ledere innrettes på en slik måte at solidaritetslinjen undergraves og fordelingspolitikken settes i fare. Tvert imot har ledere og arbeidsgiversida her et særlig ansvar.

Presidenten: Presidenten vil anmode representantene om å være særlig tydelige når de ønsker tilleggsspørsmål. Det er et motlys i salen i dag, så det er vanskelig for meg å se representantene. Det er ikke tilsiktet og arrangert.

Erik Solheim (SV): Var presidenten i tvil om at jeg ønsket tilleggsspørsmål på dette? Trodde han at jeg var fornøyd med svaret fra ministeren?

Det er ingen som i dag undergraver solidariteten i Norge mer enn NHO og en del andre ledere i næringslivet. Hver eneste dag undergraver de arbeidet med langsiktig å skape solidaritet. De undergraver den relativt jevne levestandard vi har hatt i Norge, og de undergraver det som er Norges største konkurransefortrinn, nemlig at vi har hatt små konflikter i vårt land.

Enkelte har antydet at den streiken som vi nå har hatt, skyldes den grådighetskulturen vi har sett i næringslivet. Det er tankevekkende at Karl Glad kunne fått lønn iallfall til år 3000, hvis ikke lenger, for det Norge har tapt på disse dagers streiker. NHO opptrer nå mer og mer som en stat i staten som endog tiltar seg retten til å gå ut med innholdet i « Grønn skattekommisjon » og holde pressekonferanse på dette lenge før det skal legges fram.

Mitt spørsmål til ministeren er: Vil Regjeringen nå gjøre noe mer enn å snakke? Vil dere ta initiativ i f.eks. Forum for verdiskaping for å bringe dette tema på dagsorden og få til en endring i denne kulturen?

Statsråd Gunnar Berge: Som det framgikk av mitt svar, har Regjeringen allerede foretatt seg noe. Det er en rekke tiltak på de feltene hvor Regjeringen har kompetanse og beslutningsrett.

Når det gjelder lønnsdannelsen ellers i dette landet, er det jo tradisjon for - og det er selvfølgelig ikke aktuelt å endre på det - at den først og fremst er et område for partene i arbeidslivet. Men jeg vil jo uten videre tro at de helt klare, jeg vil si krystallklare, signaler som går fram av mitt svar, og som selvfølgelig gis på vegne av Regjeringen, også blir notert og lagt merke til både i NHO og blant norske næringslivsledere i sin alminnelighet.

Når det for øvrig gjelder diskusjonen om disse spørsmålene med partene i arbeidslivet, pågår den kontinuerlig både i Forum for verdiskapning og i andre sammenhenger. Jeg vil også minne om at selve solidaritetsalternativet var et resultat av den bredt sammensatte Kleppe-kommisjonen, hvor også arbeidsgiversiden var representert.

Erik Solheim (SV): Ja, jeg tror nok at NHO noterer seg det som blir sagt fra statsministeren og andre, men jeg er redd de noterer seg det som et spill for galleriet. Iallfall ser vi jo i praksis at lederlønninger har nådd et helt unikt nivå i Norge under regjeringen Brundtland. Statsministeren var i dag i Dagbladet tvunget til selv å innrømme at det i den absolutte topp og i den absolutte bånn faktisk har foregått økte forskjeller i vårt land i hennes regjeringstid. Det er dette som er problemet: Det snakkes og snakkes. Jeg har tatt opp dette et uendelig antall ganger her fra Stortingets talerstol, men ingenting gjøres. Nå må det slås i bordet i dette forum for verdiskapning på en slik måte at bordet revner, slik at det blir hørt.

Mitt spørsmål er: Kunne man ikke nå tenke seg at Regjeringen tok initiativ til en direkte avtale med NHO, hvor NHO forpliktet seg til selv å være med på å stoppe den undergraving av solidariteten i Norge som de holder på med. For det vi har hørt fra Karl Glad, var jo bare at det var uheldig at han sa det under streiken. Når streiken nå er over, vil dette altså med andre ord fortsette hvis ikke Regjeringen tar fatt i det. En avtale må være veien.

Statsråd Gunnar Berge: Som jeg sa i mitt første tilleggssvar, er lønnsdannelsen i vårt land - og det har vært bred enighet om at det skal være slik - først og fremst et ansvar for partene i arbeidslivet. På tross av det har det vært situasjoner hvor forholdene har vært så vanskelige at Regjeringen har gått inn og regulert lønningene gjennom lønnsreguleringsloven, hvor det innenfor en bestemt tidsperiode ikke var adgang til å gi lønnstillegg i det hele tatt, verken til ledere eller til andre. Jeg må minne representanten Erik Solheim om at - nå skal ikke han ta ansvaret for hva hans parti har gjort gjennom tidene, men SV hadde større prinsipielle betenkelighet med den loven enn det partiet som jeg representerer. Jeg bare minner om at her er det også er en del prinsipper som er problematiske.

Men for øvrig er hele solidaritetsalternativet å betrakte som en sosial kontrakt, hvor Regjeringen og de politiske myndigheter skulle bidra med tiltak som kunne bidra til å få ned arbeidsledigheten, og så skulle partene i arbeidslivet ta ansvaret for en moderat inntektsutvikling. Det gjelder også lederne i næringslivet. Hvis man bryter den avtalen, bryter man også helt grunnleggende med solidaritetsalternativet.

Presidenten: Før vi går videre til spørsmål 3, vil presidenten gjerne opplyse at etter at møtet ble satt, har presidenten fått melding om at spørsmål 10 også er utsatt, da statsråden er bortreist.