John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Det har den senere tid vært avdekket flere tilfeller med feildiagnostisering fra patologiske avdelinger for brystkreft, noe som har ført til at flere kvinner har fått operert bort friske bryst, med den fysiske og psykiske påkjenningen dette har medført for den enkelte.

Finnes det i dag i forbindelse med kvalitetssikringsreglene for våre sykehus også pålegg om at vanskelige patologiske preparater skal minst bedømmes av to ulike patologer?

Statsråd Gudmund Hernes: Dette spørsmålet er forelagt Statens helsetilsyn for at jeg skal få deres vurdering av om dette er et problem av et omfang som gir grunn til bekymring. Helsetilsynet er ikke kjent med at fjerning av friske bryst representerer et slikt problem. Det er selvsagt svært beklagelig at det i det hele tatt kan forekomme. De diagnostiske avveininger som ligger til grunn for brystoperasjoner, er i mange tilfeller svært vanskelige. Selv patologer med solid erfaring kan være i tvil ved diagnosesettingen. Grensedragningen mellom ondartet og godartet sykdom blir i en del tilfeller meget vanskelig. Man må utøve et medisinsk skjønn, hvor det er det kliniske bilde sammenholdt med patologens funn og eventuelt andre undersøkelser som gir diagnosen.

Det er i slike situasjoner umulig å oppnå 100 % sikkerhet i diagnosene - uansett hvor mange spesialister som konsulteres.

Helsetilsynet er av den oppfatning at den utdannelse som patologene har, er fullt tilstrekkelig for utøving av yrket. Innen medisinen foregår konsultasjoner leger imellom ved vanskelige avgjørelser. Slik er det også blant patologer. Det faglige grunnlag bør derfor kunne sies å være til stede når diagnosen stilles, og det er derfor tilstrekkelig at én patolog er ansvarlig for diagnosen.

Det finnes ingen kvalitetssikringsregler ved sykehusene hvori inngår « pålegg om at vanskelige patologiske preparater skal minst bedømmes av to ulike patologer ». Det er også et meget stort spørsmål om dette er fornuftig ressursbruk, da det er mangel på leger som er spesialister i patologi.

Jeg vil her vise til at Sosial- og helsedepartementet har nedsatt et utvalg som skal utrede organisasjon og ledelse i sykehus. I det inngår også hvordan sykehuset skal utnytte kompetanse bedre, og hvordan arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling skal styrkes.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Selv om Helsetilsynet ikke føler dette som noe problem, vil i høyeste grad de det går ut over, føle det som et meget stort problem, og det er vitterlig flere eksempler i året på operasjoner hvor det fjernes et bryst som var friskt.

I brev fra Patologforeningen av 14. mai anføres det at mange patologiske avdelinger er « grovt underbemannet ». Det gjelder sykehusene i Ålesund, Molde, Tønsberg, Skien, Akershus, Fredrikstad, Lillehammer, Trondheim og Tromsø, Haukeland osv. Det anføres i dette brevet at det ville være praktisk umulig, selv om det kunne være ønskelig, å dobbeltsjekke patologisk vanskelige preparater. Dette er ikke praktisk mulig på grunn av manglende bemanning.

Mitt oppfølgingsspørsmål er da: Hva kan helseministeren eventuelt gjøre for å øke tilgangen på patologer? Har man vurdert å tillate nærmest import av patologer fra EØS-området, som vitterlig har ledig kapasitet i så måte?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er helt enig med representanten i at det er mer enn et problem for dem som måtte oppleve å få fjernet et friskt organ. Det som selvsagt er hovedproblemet i all diagnostikk, er at man kan begå feil av to typer: enten at man sier at en person som vitterlig er syk, er frisk, eller det motsatte, at man kan si at noen er frisk som er syk. Det er i dette vanskelige grenselandet patologene opptrer.

Jeg er klar over at det er en underbemanning når det gjelder patologer ved norske sykehus. Jeg har derfor også tatt opp at man må lempe på de regler som ellers gjelder ved ansettelse av patologer fra andre land, inklusiv patologer som ikke forstår norsk. Vi har akkurat hatt en slik sak i Tromsø, hvor jeg intervenerte direkte for at en polsk professor skulle kunne ansettes. Ett av tiltakene vil altså være lempeligere regler der hvor den som ansettes, ikke er avhengig av å kunne kommunisere direkte med pasienten. Det er en linje jeg vil forfølge.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret, som jeg er enig i - jeg er helt på linje med helseministeren.

I det omtalte brevet fra Patologforeningen anføres det også at Legefordelingsutvalget har hatt en særdeles uheldig innvirkning på utviklingen innen patologi, idet man stadig nekter sentralsykehus og patologiske avdelinger andre steder å etablere nye stillingshjemler, til tross for at dette i enkelte tilfeller er anbefalt som krisetiltak av Statens helsetilsyn.

Mitt siste spørsmål til helseministeren blir: Har Legefordelingsutvalget noe mandat til eventuelt å forhindre at sykehusene ansetter eksempelvis patologer og andre leger fra utlandet?

Statsråd Gudmund Hernes: Det spørsmålet representanten her tar opp, er en problemstilling som jeg skal ta med meg tilbake. Min egen holdning vil være at der hvor det ikke er nødvendig med direkte kommunikasjon mellom en pasient og en lege - og det gjelder i mange tilfeller patologiske undersøkelser, hvor det er mer snakk om laboratorietester enn om pasientundersøkelser - bør man ha en så stor åpenhet som mulig når det gjelder å rekruttere personale også fra andre land. Den problemstillingen som representanten her tar opp, skal jeg ta med meg tilbake til departementet.

Presidenten: Spørsmål 10 vil bli handsama seinare.