Jørgen Holte (Sp): Eg vil stille fylgjande spørsmål til landbruksministeren:

I Klassekampen 9. mai 1996 er det uttalt at jordbruket bygger sitt krav på ein produktivitetsvekst på 4-5 %. Dette med bakgrunn i underlagsmateriale frå Budsjettnemnda der staten er med. Det blir vidare opplyst at staten stiller krav om ytterlegare produktivitetsvekst på 3-4 %

Er dette ei riktig framstilling? I tilfelle ja, til kva for andre grupper blir det frå staten si side stilt eit tilsvarande krav?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det har ved de siste årenes jordbruksoppgjør vært lagt til grunn at kostnadsreduksjoner og økt produktivitet er nødvendig både i jordbruket og når det gjelder foredling og omsetning for at jordbruket skal kunne oppnå en tilfredsstillende inntektsutvikling. Dette sluttet Stortinget seg til senest ved fjorårets behandling av jordbruksavtalen for 1995-96.

Det er ikke stilt krav til bare primærjordbruket i årets oppgjør. Det er et stort potensial for kostnadsreduksjoner og produktivitetsforbedringer i foredlingsindustri og omsetning. Forbedringer i disse leddene er av stor betydning, og helt nødvendig, for en tilfredsstillende utvikling også i jordbruket.

For øvrig vil jeg vise til proposisjonen om jordbruksoppgjøret som vil bli lagt fram for Stortinget 24. mai.

Jørgen Holte (Sp): Eg vil takke for dei tankane statsråden gjorde seg om eit spørsmål. Statsråden svara ikkje på det som var kjernepunktet: Til kva for andre grupper har staten stilt krav om 8-10 % produktivitetsauke som ledd i inntektsforhandlingane?

Vi er klar over at det ligg ein produktivitetsauke inne i tilbodet til jordbruket som også gjeld foredlingsindustrien, som statsråden så vidt var innom. Eg synest statsråden stadfester det faktumet at Regjeringa også vel å bruke jordbruksoppgjeret til å fremje det ein vil: større ulikskap mellom folk.

Produktivitetsauke er kostnadsreduksjon pr. produsert eining. Dette skjer på ulike måtar. Bruksnedlegging, med færre sysselsette i næringa, synest å vere statsråden sitt første val, og eg vil spørje: Er det Regjeringa og statsråden sitt syn at vi skal halde fram med stor bruksnedlegging, opptil 15 bruk pr. dag?

Statsråd Gunhild Øyangen: Representanten Holte vil få full anledning til å diskutere årets jordbruksoppgjør og de vurderinger som der er gjort, når Stortinget får jordbruksoppgjøret til behandling. Den saken fremmes for Stortinget 24. mai, og jeg kan love at den vil bli bygd på de prinsipper Stortinget har vedtatt, og som det er bred oppslutning om her i Stortinget.

Jørgen Holte (Sp): Det er ganske klart at det er fleire enn Jørgen Holte som kjem til å ta del i debatten om proposisjonen som statsråden skal fremje. Men eg hadde rekna med at statsråden kunne vere komfortabel og snakke med Stortinget om viktige landbrukspolitiske spørsmål til andre tider enn når ho sender ei sak. Det dreier seg faktisk om å ha så pass vørnad for Stortinget at når ein blir stilt eit spørsmål om ei sak som ein driv med, og som ein vil fremje ein proposisjon om, er ein i stand til å svare på eitt enkelt spørsmål, som kort og godt er: Er det rimeleg at ei næring skal bli stilt overfor produktivitetskrav som i realiteten fører til at den bruksnedlegginga som vi har i dag på gjennomsnittleg 7 bruk pr. dag, bør aukast til 15? Er dette Regjeringa sin måte å løyse produktivitetsspørsmålet på?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg kan godt svare en gang til: Den bruksnedleggingen som skjer i dag, er ikke større enn den som har vært i om lag hele etterkrigstiden, også i de perioder da Senterpartiet har hatt landbruksministeren.

Presidenten: Spørsmål 7 vil bli besvart senere.