Syver Berge (Sp): Eg vil stille fylgjande spørsmål til landbruksstatsråden:

Inntektsnivået i jordbruket er om lag 55 % av gjennomsnittet for andre grupper. Regjeringa meiner jordbruket gjennom effektivisering skal oppfylle Stortinget sine forventningar om inntekter og levekår på line med den « øvrige befolkning ».

Kor mange gardsbruk meiner statsråden det må leggjast ned kvart år, for at jordbruket kan oppnå eit inntektsgrunnlag som er på line med den « øvrige befolkning »?

Statsråd Gunhild Øyangen: Totalkalkylen for jordbruket skal ikke, og kan ikke, brukes til å måle landbruksbefolkningens inntektsnivå som grunnlag for sammenligning med andre grupper. I henhold til Stortingets behandling av St.prp.nr.8 (1992-1993) skal totalkalkylen brukes til å måle utviklingen i bøndenes inntekter fra jordbruk som sådan. Ved sammenligning med andre grupper må det tas hensyn til landbruksbefolkningens samlede inntektsmuligheter og levekår. Og vi vet at landbruksbefolkningen har et bredt sammensatt inntektsgrunnlag.

Regjeringen har i alle jordbruksoppgjør de senere år gjort det klart at den tilpasning som er nødvendig for å få en tilfredsstillende inntektsutvikling, avhenger av hvor rasjonell og effektiv hele matvarekjeden er, fra primærprodusent fram til forbruker. Det er heller ikke bare bruksnedlegging som er svaret på utfordringene, slik representanten Syver Berge synes å tro. Det er aktiv satsing på de muligheter som finnes i våre bygdesamfunn, som er løsningen. Dette har det vært lagt til rette for gjennom landbrukspolitikken, noe som har gitt meget gode resultater. De innvilgende prosjekter innenfor ulike utviklingstiltak i 1995 forventes å gi en sysselsettingsøkning på 1 200 - 1 300 årsverk.

Jeg vil også minne om at det ikke legges ned flere bruk nå enn tidligere, inkludert perioder da Senterpartiet har hatt landbruksministre.

For øvrig viser jeg til at proposisjonen om jordbruksoppgjøret for 1996 vil bli lagt fram for Stortinget 24. mai. I den vil det bli gjort rede for de forutsetninger som Regjeringen har lagt til grunn i årets jordbruksoppgjør.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret, som ikkje var noko svar på mitt spørsmål.

Grunnen til at eg stiller spørsmålet, er den historielause landbrukspolitikken som landbruksstatsråd Øyangen er hovudarkitekten for. Går ein gjennom den landbrukspolitiske historia, har landbruksspørsmål vorte løyste ut frå heilskapleg samfunnstenking. Samfunnet har sett verdien av å ha eit småskalalandbruk over heile landet, jordbruket som aktiv sysselsettingsfaktor og jordbruket som ein garantist for god matberedskap. For at jordbruket i dag skal halde oppe den økonomiske utviklinga på line med andre, må effektivitetsveksten vere på ca 9 % i året uti frå dei økonomiske rammene Regjeringa har trekt opp.

Da vert spørsmålet: Kor mange gardsbruk meiner statsråden vi må ha att her i landet for at landbruksstatsråden vil seie at vi har eit robust landbruk?

Statsråd Gunhild Øyangen: Ingen enkeltperson kan bestemme hvor mange gårdsbruk vi skal ha her i landet, det er det enkeltpersoner som tar avgjørelser om selv.

Syver Berge (Sp): Dette var heller ikkje noko svar, ut frå at det er Regjeringa og Stortinget som legg rammevilkåra for jordbruksbefolkninga. Det er klart at jordbruksbefolkninga er avhengig av å ha eit økonomisk utkome, slik at dei kan vere på sitt bruk, og det har vel aldri i historia vorte lagt sterkare føring på bruksnedlegging enn det vi er vitne til i dei utsegnene som kjem når det gjeld jordbruksoppgjeret for i år, med kjøp og sal av mjølkekvotar. Det vil vere med og gjere sitt til at dei mindre bruka ikkje lenger finn grunnlag for å vere med i produksjonen. Vi vil oppleve at det vert uttynning ute i grendene, og at grendene sakte, men sikkert vil døy ut. Det er det som vert resultatet av den politikken som Regjeringa no legg opp til.

Statsråd Gunhild Øyangen: Det var sterke påstander fra Senterpartiets side. Det er jeg i grunnen vant med, og de faller alltid på sin egen urimelighet.