Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:

I forbindelse med eventuell utvidelse av NATO har NATOs generalsekretær Solana sagt at østeuropeiske land som ønsker å bli medlem av NATO, må akseptere å ta imot atomvåpen.

Støtter Regjeringa en slik politikk, som vil bety å utplassere NATO-atomvåpen i disse landene som for kort tid siden har blitt kvitt sine Warszawapakt-atomvåpen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: NATOs utvidelsesstudie fastslår at medlemskap vil innebære fulle rettigheter og fulle forpliktelser for nye medlemmer. Men det er ikke noe krav om å akseptere utplassering av kjernevåpen for å bli tatt opp som medlem av alliansen.

Regjeringen legger vekt på at hensikten med NATO-utvidelse er å bidra til økt stabilitet og sikkerhet i hele det transatlantiske området og å støtte opp om målsettingen om et udelt Europa. Alle berørte stater deler målet om å minske kjernevåpnenes betydning i europeisk sikkerhet. Ny utplassering av kjernevåpen i Europa framstår derfor ikke som sannsynlig og selvsagt heller ikke som ønskelig.

Det er bred forståelse i NATO for den base- og atompolitikk som norske myndigheter har fastlagt. Hvorvidt vår politikk kan være en modell for nye medlemsland, må det bli opp til hvert enkelt av dem selv å bestemme.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil takke for et noe uklart svar. Det er skuffende, spesielt når vi vet at utenriksministeren har uttalt seg mye klarere om denne saken tidligere.

I Aftenposten for 24. mars 1996 stod det følgende:

Selvpålagte restriksjoner kan være en fornuftig vei å gå for nye NATO-medlemmer, sier utenriksminister Bjørn Tore Godal. Utplassering av atomvåpen er ingen forutsetning for medlemskap. De nye landene som søker seg inn i NATO er ikke forpliktet til å ha atomvåpen. Det vil dessuten være ønskelig med en større uavhengighet av atomvåpen i NATO, sa utenriksministeren på et møte i regi av Nei til Atomvåpen på Nobelinstituttet i Oslo i går.

Jeg var selv på det samme møtet og oppfattet utenriksministeren like klart og tydelig den gangen - og det var jeg veldig glad for. Men det står jo i sterk kontrast til det generalsekretær Solana har uttalt. Spørsmålet mitt er da hva som har skjedd i disse få ukene som gjør at utenriksministeren fra å være temmelig klar nå er blitt så uklar.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg er redd representanten Bjørn ikke får noe klarere svar enn det han fikk. Jeg ser nemlig absolutt ingen motsetninger mellom det foredrag jeg holdt, og som representanten viste til, og det jeg svarte i dag. Det er meget god sammenheng mellom disse uttalelsene, og representanten må eventuelt begrunne nærmere hva forskjellen består i.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Forskjellen består i at på møtet i Nei til Atomvåpen var utenriksministeren klar, i dag formoder, tror og håper han. Jeg synes der er en vesentlig forskjell.

Sovjetunionen hadde under den kalde krigen utplassert warszawapaktatomvåpen i flere av de østeuropeiske landene. Disse atomvåpnene er nå borte, og det ville være en ulykke hvis atomvåpen skulle komme tilbake. Solana sier jo at det kan godt hende, i hvert fall kan de ikke reservere seg mot det under en eventuell prosess hvor de skal inn som medlemmer. Nå håper jo jeg at de ikke får bli medlemmer, men det er i grunnen en litt annen sak. Hvis de skulle bli medlem med atomvåpen, ville det være enda verre. Vi kjenner jo bl.a. de russiske reaksjoner på det. De har truet med å plassere atomvåpen bl.a. opp mot den norske grensen etter en eventuell NATO-utvidelse. Man vet også at under Genève-forhandlingene om en prøvestansavtale forutsetter de nye atomvåpenlandene at de gamle atomvåpenlandene skal trappe ned sitt atomvåpenarsenal. Det er klart at nye utplasseringer da også vil vanskeliggjøre forhandlingene i Genève. Jeg vil gjerne ha statsrådens uttalelse om det ikke da ville være det fulle vanvidd å gå til noe slikt.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Representanten Bjørn betjener seg jo som regel av en noe annen språkbruk enn både jeg og tidligere utenriksministere - det behøver i og for seg ikke å være noe galt i det. Men jeg viser til svaret: Det er altså ingen sannsynlig formodning at vi i tilknytning til en NATO-utvidelse skulle stå overfor en ny runddans med utplassering av kjernefysiske våpen i nye medlemsland. Det er jo det stikk motsatte som skjer. Derfor har det formodningen mot seg at dette overhodet er en aktuell problemstilling. Det er etter mitt skjønn å koke suppe på en gammel spiker. Men det jeg også har sagt, både i foredraget i Nei til Atomvåpen og her, er at på samme måte som Norges selvpålagte restriksjoner er et norsk anliggende, som vi har full respekt for ute, må det være slik at de nye medlemsland i et utvidet NATO også formulerer sine egne forutsetninger på samme måte som vi har gjort. Jeg er sikker på at det kommer til å bli respektert. Det er ikke noe annet jeg har gitt uttrykk for.