Solveig Sollie (KrF): « Borgestadklinikken er utpekt til et regionalt senter for tvangstiltak mot gravide rusmiddelmisbrukere. De nødvendige økonomiske midler for å gjennomføre intensjonene i § 6-2 a i lov om sosiale tjenester er ikke fulgt opp av departementet.

Vil statsråden sørge for at de nødvendige midler stilles til rådighet? »

Statsråd Hill-Marta Solberg: Den enkelte kommune som forbereder en tvangssak overfor en gravid misbruker, skal i utgangspunktet forholde seg til institusjoner utpekt i eget fylke. Det er bare dersom fylket ikke har egne plasser for å ta imot gravide rusmiddelmisbrukere på grunnlag av tvangsvedtak at de skal benytte gjesteplasser ved regioninstitusjonene. Det har derfor ikke vært meningen at Borgestadklinikken skal ta imot alle gravide misbrukere som blir tvangsinnlagt i regionen. Dette ble presisert i forbindelse med at fylkeskommunene ble bedt om å peke ut egnede institusjoner i fylket, og ved utpekingen av de regionale institusjonene.

Borgestadklinikken har fått ansvaret for den største regionen, som omfatter helseregionene 1 og 2 med unntak av Agder-fylkene. De fleste fylkeskommunene i regionen som Borgestadklinikken skal betjene, har pekt ut egne institusjoner. Unntakene er Vestfold og Buskerud. Intensjonene bak utpekingen av regionale institusjoner ved siden av institusjoner utpekt av fylkeskommunen selv, skulle dermed tilsi at presset på Borgestadklinikken ikke vil bli for stort.

Jeg vil understreke at fylkeskommunen har et ansvar etter sosialtjenesteloven for å ha et tilstrekkelig antall behandlingsplasser for rusmiddelmisbrukere og et ansvar for at institusjonene drives på en forsvarlig måte. Dersom behovet for institusjonsplass på et visst tidspunkt ikke kan dekkes, må kommunen i samråd med fylkeskommunen eller institusjonen sørge for et egnet tilbud for den enkelte klienten. Det bør derfor utvises fleksibilitet fra institusjonens side som ivaretar hensynet til den enkeltes behandlingsbehov. Det har ikke vært meningen at det skal bygges ut egne tvangsavdelinger i institusjoner som tar imot gravide misbrukere. Intensjonen er at denne type behandling mest mulig skal ivaretas gjennom et ordinært behandlingsopplegg, men med supplerende spesialisttjenester etter behov.

Regjeringen foreslo i forbindelse med innføringen av en egen tvangsbestemmelse overfor gravide rusmiddelmisbrukere, Ot.prp.nr.48 (1994-1995), at hver av de fire institusjonene som fikk et regionalt ansvar for å ta imot gravide rusmiddelmisbrukere, skulle bli tilført et tilskudd tilsvarende ett årsverk. Dette forslaget hadde Stortinget ingen merknader til, jf. Innst.O.nr.68 (1994-1995). For budsjettåret 1996 er det i samsvar med dette satt av 2 mill. kr til de regionale institusjonene. Ved brev av 18. januar i år fikk Borgestadklinikken et tilskudd på 500.000 kr i forbindelse med oppgaven som regionsinstitusjon.

Institusjonene som er utpekt til å ha et regionalt ansvar for tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere, har fått tildelt midler i henhold til de vurderingene som ble gjort da tvangsbestemmelsen ble vedtatt.

Så vil jeg understreke at jeg vil følge utviklingen nøye og vurdere om de økonomiske betingelsene ivaretar institusjonenes muligheter for å utføre oppgaven de er tildelt, på en tilfredsstillende måte.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker for svaret.

Jeg er jo klar over at det er fire regioner, og at Borgestadklinikken er en av de regionale institusjonene som skal ta imot gravide rusmiddelmisbrukere.

Til tross for at statsråden sier at det ikke er press på Borgestadklinikken, vil jeg si at det faktisk er det i dag. Og jeg tror at anslaget på 10-15 klienter årlig i denne gruppen kanskje er noe lavt. Det ser slik ut i hvert fall ut fra tilgangen til disse institusjonene i dag, både til Borgestadklinikken og de andre regionale sentrene, etter de opplysningene jeg har fått.

Jeg er klar over at et flertall i Stortinget ikke hadde merknader til departementets økonomiske opplegg, og at det er bevilget 500.000 kr til Borgestadklinikken for 1996. Dette holder ikke, og fylkeskommunen har tatt sitt ansvar og bevilget ytterligere midler for å kunne gi tilbud til gravide rusmiddelmisbrukere.

Jeg er glad for den siste setningen i statsrådens svar, hvor hun sier hun vil vurdere de økonomiske betingelsene og følge nøye med. Når vil statsråden eventuelt komme med forslag om ytterligere midler til denne tjenesten?

Statsråd Hill-Marta Solberg: La meg da først få understreke som helt grunnleggende at dette er et nytt tiltak som skal være et supplement til de eksisterende tiltak, også i forhold til gravide rusmiddelmisbrukere. Det betyr, som det også ble pekt på av representanten Sollie, at fordi det var et nytt tiltak, ble det lagt i bunnen noen anslag. Det vil naturligvis være slik at når en ny ordning blir iverksatt, slik som for inneværende år, vil departementet følge dette nøye. Det betyr også at hvis det viser seg at anslagene som er lagt i bunnen for dette tiltaket, ikke stemmer med det som er det aktuelle behovet etter hvert som ordningen kommer i drift, må vi naturligvis korrigere for det.

Det er ikke mulig i dag å antyde når vi eventuelt justerer dette. Først må vi få dokumentert at det er et grunnlag for justeringer, og i så fall vil vi ved første naturlige anledning gjøre det. Dette første året er det helt nødvendig å hente noen erfaringer før vi eventuelt slår fast at omfanget er vesentlig større enn det vi antok i utgangspunktet.

Solveig Sollie (KrF): Jeg har lyst til igjen å takke statsråden for den åpenhet som statsråden viser med hensyn til å se på utviklingen. Det er klart at når et nytt tiltak iverksettes, er det vanskelig å gi helt eksakte anslag. Men slik som det ser ut i dag, kan anslaget være noe lavt, og en bør da følge nøye med og se om det er behov for ytterligere midler. Jeg tror at ved en tvangsbehandling må det faktisk en større bemanning til, for da må en kunne holde folk tilbake. Og da kreves det ganske store ressurser.

Jeg vil bare understreke dette og vil ikke stille noen ytterligere spørsmål til statsråden, men poengtere at jeg tror det er nødvendig å følge nøye denne utviklingen.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Spørsmål 20 er svara på tidlegare.

Vi går så tilbake til spørsmål 10.