Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til statsministeren:

Lund-kommisjonen avdekker massiv ulovlig overvåkning av norske borgere. Kommisjonen avdekker også at Regjeringen Brundtland i 1981 svekket kontrollen med denne overvåkningen.

Vil statsministeren på vegne av staten be de som har lidd urett, om unnskyldning og bidra til at de får den nødvendige oppreisning?

Statsminister Gro Harlem Brundtland: Dersom det er slik at det er en uskreven regel at man normalt skal svare innenfor en ramme på 3 minutter, ber jeg om å få gå noe utover dette i dagens spørretime.

Presidenten: Presidenten kan bekrefte at en slik regel eksisterer, men presidenten gir sin tillatelse til å overskride denne rammen.

Statsminister Gro Harlem Brundtland: Stortingets kontrollkommisjon for de hemmelige tjenester har foretatt en grundig, kritisk behandling av en virksomhet som har som formål å medvirke til vern av rikets sikkerhet. Denne spenner over hele etterkrigstiden og de omskiftelige forhold i den sikkerhetspolitiske situasjon som vi har opplevd i hele denne perioden.

Ut fra mandatet er tyngdepunktet i kommisjonsrapporten en gjennomgang av de forhold ved virksomheten der tiltak kan ha vært gjennomført i strid med eller uten hjemmel i norsk lov, eller der det kan stilles spørsmål ved de reelle vurderinger og riktigheten av de tiltak som har vært iverksatt.

Det er samtidig grunn til å understreke at rapporten ikke gir noen fullstendig gjennomgang av tjenestenes helt regulære virksomhet i samsvar med regelverk og intensjoner. Heller ikke gir den noen oversikt over de forhold som tjenestene måtte ha avdekket av virksomhet rettet mot rikets sikkerhet.

Vi har behov for en overvåkningstjeneste til vern om vårt demokrati. Det forhold at det også i et demokrati vil være nødvendig med registrering og overvåkning av hensyn til rikets sikkerhet, gir selvfølgelig ikke grunnlag for å forsvare ulovlig overvåkning.

Det er en grunnleggende forutsetning for en rettsstat at de inngrep det offentlige foretar overfor enkeltindivider, må finne sted innenfor rammen av gjeldende lover og regler. Lund-kommisjonens rapport viser at lover og regler i en rekke tilfeller ikke har vært fulgt. Den avdekker ulovlig overvåkning og registrering av norske borgere under skiftende regjeringer. Dette er kritikkverdig og uakseptabelt. Dette vil jeg ta klart avstand fra.

At dette har kunnet pågå over mange år, viser at kontrollen med de hemmelige tjenester ikke har vært god nok. Det synes også som domstolskontrollen med telefonavlytting ikke har fungert tilfredsstillende. Det er derfor viktig at Stortinget nå får mulighet til en grundig og bred gjennomgang av alle de ulike faser i vår etterkrigshistorie og av de politiske myndigheters håndtering av lovgrunnlag, retningslinjer og kontroll med de hemmelige tjenestene.

Det er ikke slik at regjeringen Brundtland i 1981 svekket kontrollen med overvåkningen. Allerede instruksen for Overvåkningstjenesten fra 1977 slo fast at medlemskap i lovlig politisk organisasjon eller lovlig politisk virksomhet ikke i seg selv kunne danne grunnlag for innhenting og registrering av opplysninger.

Likevel kan vi, bl.a. i lys av Lund-kommisjonens rapport, se at instruksen har vært gjenstand for ulike tolkninger - både i og utenfor Stortinget - også i de etterfølgende årene.

Den nye instruksen fra 1994 er resultatet av et omfattende oppryddingsarbeid fra 1987 av, som førte til at det som måtte ha ligget igjen av uklarheter omkring tolkningen av forbudet mot overvåkning av politiske organisasjoner, iallfall da ble fjernet.

Oppgaven fremover blir å sørge for at de hemmelige tjenester kan ivareta sine legitime oppgaver innenfor klare rettslige rammer og under den nødvendige demokratiske kontroll. Det er helt grunnleggende at rettssikkerheten blir ivaretatt.

Med dette som utgangspunkt må vi igjen sørge for at tjenestenes organisering blir gjennomgått, og at det regelverk som gjelder for de hemmelige tjenester og kontrollen med dem, blir nøye vurdert.

Alle må i fremtiden kunne føle seg sikre på at vi har et troverdig overvåkningspoliti, som opererer innenfor rammen av norsk lov.

Både Stortinget og de vekslende regjeringer har hatt det politiske ansvar for de hemmelige tjenestene.

Det var Stortinget som satte ned Lund-kommisjonen, gav mandatet, og som nå har saken til behandling.

Jeg mener det ikke ville være riktig av Regjeringen å foregripe konklusjonene i en sak som Stortinget for få dager siden har fått til behandling, og som nå ligger i kontroll- og konstitusjonskomiteen. På et område som dette må det også være særlig viktig at vi kan skape en bredest mulig, felles plattform. Komiteens arbeid med innstillingen, som naturlig nok vil skje også i et nært samarbeid med Regjeringen, vil gi oss det beste grunnlaget for mest mulig omforente holdninger - også knyttet til de konkrete spørsmål som representanten Solheim reiser.

Alle partier som har hatt regjeringsansvar, men også representanter fra de øvrige partier, har i dag et ansvar for å klarlegge holdninger og dra lærdom av erfaringer fra de ulike tidsepoker fra krigen og fram til dagens Norge. Det er nødvendig at vi har evne til å rydde opp, samtidig som vi verner om det norske samfunnets mulighet til å beskytte seg selv med legitime midler.

Erik Solheim (SV): Siden denne saken er spesiell, vil jeg også be om å få gå noen sekunder - det er det det dreier seg om - utover det ene minuttet, for å kommentere statsministerens svar.

Presidenten: Siden presidenten lot statsministeren få det, vil han også la Solheim få det.

Erik Solheim (SV): Takk!

Jeg er glad for at statsministeren anerkjenner Lund-kommisjonens viktige arbeid. Det er jo nok å minne om at Regjeringen og Arbeiderpartiet ikke ønsket denne formen for stortingsgransking av de hemmelige tjenestene. Det er derfor positivt at Regjeringen nå stiller seg bak Lund-kommisjonen og anerkjenner det arbeidet som der er gjort. Det er særlig viktig fordi det for øyeblikket - i visse kretser iallfall - piskes opp nærmest en kampanje mot Lund-kommisjonen og dens resultater. Da legger det et viktig grunnlag for det videre arbeidet i Stortinget om Stortinget kan forenes om at Lund-kommisjonens rapporter, om ikke en bibel, så iallfall i svært stor grad det vi har klart å komme fram til på dette området, og det er positivt og bra.

Da legges også grunnlaget for det videre arbeidet, som jeg ikke avkrever statsministeren noe svar på, men som er vårt, nemlig arbeidet med bedre kontroll med disse tjenestene i framtida, styrking av kontrollutvalget, bedre rettsprosedyrer for de tillatelser som må gis, og andre kontrolloppgaver. Og det legger også et godt grunnlag for arbeidet med oppreising overfor de menneskene som har lidd urett. Det dreier seg om innsyn i arkiver, og det dreier seg om økonomisk kompensasjon for folk som har hatt store problemer.

Men på to punkter vil jeg utfordre statsministeren til klarere svar: Det minst viktige er at statsministeren bør kunne ta et klarere ansvar for den svekkelse av kontrollen med disse tjenestene som Brundtland-regjeringen faktisk stod for i 1981.

Det aller viktigste, min viktigste etterlysning til statsministeren, er en klarere beklagelse overfor de mange menneskene i dette land som har lidd urett, overfor de menneskene som ikke har fått en jobb de ellers ville ha fått, som kanskje har mistet jobben eller som har vært utsatt for grove krenkelser av sitt privatliv. Jeg etterlyser en klar beklagelse fra statsministerens side overfor disse menneskene og deres skjebne.

Statsminister Gro Harlem Brundtland: Jeg viser til det jeg har sagt i mitt svar, at her foreligger det - og det er allerede klarlagt - ulovlige forhold, uakseptable forhold. Jeg har konstatert at den type vurdering har mange gitt uttrykk for, politiske partier representert her, og Regjeringen gir uttrykk for det samme. Vi har altså en bred holdning med avstandtaken overfor ulovligheter som har vært foretatt.

Likevel legger jeg stor vekt på at konklusjoner, avveininger, valg av ord, sammenheng, hvilke personer eventuelle uttalelser fra det politiske miljø skal rettes til, og den øvrige sammenhengen, best kan utformes og avveies når Stortinget har hatt mulighet til den brede gjennomgangen som Lund-kommisjonen gir grunnlag for.

Erik Solheim (SV): Det er ingen i denne sal, meg bekjent, som bestrider det uomtvistelige faktum at det er Stortinget som må ta hånd om utforming av regelverk for innsyn og erstatning for framtida. Det jeg spør statsministeren om nå, er om hun, ikke på vegne av Arbeiderpartiet, men på vegne av den norske stat, klart og entydig vil beklage at en rekke mennesker i dette land er blitt utsatt for ulovligheter - grove krenkelser av sitt privatliv, ulovlig måte å skaffe seg innsyn i deres situasjon på - og etter all sannsynlighet også blitt nektet jobb eller fått en jobb de ellers ikke ville ønsket å ha, på grunn av disse ulovlighetene. Det er overfor disse mange menneskene at statsministeren bør kunne gi en entydig beklagelse på vegne av den norske stat.

Statsminister Gro Harlem Brundtland: Det er mulig det er slik at jeg har større tillit til Stortinget i en sak som denne, som dreier seg om vurderinger av politiske myndigheter, storting og regjering, over 50 år - hva og hvordan, hvor man skal rette sine merknader, hvor bredt forankret standpunktene skal være, hvor godt de skal være begrunnet. Jeg har altså tro på at vi alle er tjent med at vi tenker oss grundig om, at vi ser hva vi kan komme fram til, som blir å tale på vegne av et samlet storting. Jeg leder en mindretallsregjering. Vi står foran måneder med diskusjon om innholdet i denne rapporten. Men den diskusjonen skjer først og fremst i Stortinget, og Regjeringen vil medvirke til å belyse alle de forhold som trengs belyst, før vi utformer våre endelige vurderinger.