Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge:

Hvilke kvalitetskrav stilles det til asylmottak for enslige, mindreårige asylsøkere (EMA), i forhold til bemanning, utdanning av personell og psykososiale tjenester, og hvem har ansvar for kontroll av institusjonene?

Statsråd Gunnar Berge: Allerede i 1989 tok den daværende regjeringen Harlem Brundtland initiativ til å utarbeide en handlingsplan for mottak av enslige mindreårige asylsøkere. Et av formålene med denne planen var å sikre de enslige mindreårige et tilfredsstillende omsorgstilbud den tida de oppholder seg i statlig mottak. Planen fastslo videre at enslige mindreårige skal være en prioritert gruppe når det gjelder bosetting, og fremholdt betydningen av rask behandling av asylsøknadene.

Det er viktig å være klar over at spesialmottak for enslige mindreårige - og øremerkede plasser i øvrige mottak - ikke kan betraktes som barnevernsinstitusjoner. Det er heller ingen hjemmel i lov om barnevernstjenester for at barnevernet skal godkjenne institusjoner eller deler av institusjoner der barn oppholder seg. Dette innebærer at det er Utlendingsdirektoratet som må finne fram til rammer som gjør mottakene i stand til å gi de enslige mindreårige et godt tilbud. Det er også Utlendingsdirektoratet som har det direkte ansvaret for å føre tilsyn med mottaksdriften.

I 1991 ble det utarbeidet et særskilt driftsreglement for mottak med øremerkede plasser for enslige mindreårige. Dette ble gjort for å tydeliggjøre mottakenes ansvar for denne gruppen. Driftsreglementet er i disse dager gjenstand for revidering - et arbeid som nå er inne i sluttfasen. I det nye reglementet legges det enda større vekt på mottakenes ansvar for å gi barn i mottak et tilfredsstillende tilbud. Blant annet stilles det krav om at det skal være personer med barnefaglig kompetanse eller tilsvarende erfaring blant de ansatte. Utlendingsdirektoratet har dessuten gjennom flere år avholdt egne seminar for mottakspersonell med et særskilt ansvar for barn.

Når det gjelder psykososiale tjenester, gjelder de samme ordninger som for helsetjenester generelt. Psykiatrien har med andre ord det samme ansvaret for enslige mindreårige som for alle andre. Mottak med øremerkede plasser for enslige mindreårige har vektlagt å utvikle et nært samarbeidd med de barnepsykiatriske poliklinikkene samt med andre relevante faginstanser.

Jeg vil ikke underslå at det i praksis har vært vanskelig å nå målene om rask behandling av asylsøknaden og rask bosetting. Dette har ført til lengre opphold i statlige mottak enn det som er ønskelig. På bakgrunn av dette har departementet nylig utvidet Utlendingsdirektoratets mandat til å bosette enslige mindreårige asylsøkere også før det foreligger vedtak i saken. Jeg nevner dette for å illustrere at vi hele tida er opptatt av å finne fram til gode og hensiktsmessige løsninger for denne gruppen asylsøkere.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret og er svært glad for at statsråden så sterkt understreket viktigheten av å finne gode og hensiktsmessige løsninger for nettopp denne gruppen med asylsøkere. Det er også godt å konstatere at statsråden og jeg er opptatt av en rask behandling av asylsøknadene, men dessverre viser det seg i praksis at det tar noe lengre tid, fordi det er kompliserte og vanskelige saker.

Det er viktig at denne tiden som disse venter, gjøres så kort som mulig, fordi 6-30 måneder for en under 18 år er enormt lang tid, og bare det at de er der så lenge, setter dem under et psykisk press. Derfor er det viktig at man har god bemanning på mottakene, dvs. at det er mange voksne pr. barn, at de har god kompetanse, og at de vet mye om problemene som enslige mindreårige asylsøkere kan få. Vil det nye reglementet ta hensyn til dette?

Statsråd Gunnar Berge: I arbeidet med det nye reglementet er siktepunktet å foreta justeringer som kan bidra til at tilbudet overfor denne spesielle gruppen blir bedre. Da dreier det seg kanskje først og fremst om to ting: at en har tilstrekkelig med faglig personale i mottakene som kan ta hånd om denne gruppen asylsøkere den tida de må oppholde seg der, og dessuten dreier det seg om et opplegg for å få søknadene raskt behandlet og få utplassering i en kommune så raskt som overhodet mulig. Som jeg nevnte i mitt hovedsvar, tenker vi oss at det kan skje også før saken er avklart, slik at dette er hensyn som vil bli nøye vurdert i arbeidet med det nye reglementet.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker igjen for svaret og er godt fornøyd med at man ønsker å sette inn tilstrekkelig faglig personale for å ta seg av denne gruppen. Det er som kjent ikke mange, men det er viktig at de får et godt tilbud.

I enhver institusjon er man nødt til å føre kontroll over hva slags tilbud man gir, og om det på en måte er i samsvar med det man har bestilt, eller ikke. Derfor er det spesielt viktig overfor denne gruppen som er alene i landet, som har liten kontakt med ressurspersoner som kan ta opp deres saker, at institusjonen får en kontroll utenfra. Vil statsråden vurdere om det kanskje ville være best at fylkesmannen overtok kontroll av institusjonen, i motsetning til, slik statsråden nevnte i sitt svar, at det er UDI som selv kontrollerer tilbudet?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er selvfølgelig helt enig i at det er nødvendig å ha en effektiv, dvs. kvalifisert, kontrollinstans som kan holde oppsyn med mottakene. En kan ikke se bort fra, ut fra at dette dreier seg om en helt spesiell gruppe, at også det vil kreve spesialkompetanse, og det er ikke sikkert at fylkesmennene i dag er utstyrt med akkurat den type kompetanse som det her vil være behov for. Det kan kanskje være enklere at den kompetansen da er samlet i UDI. Jeg kan derfor ikke love at vi skal foreta en overføring av dette kontrollansvaret til fylkesmannen, men selvfølgelig er det et spørsmål som vi kan overveie, om det kunne være en idé, slik at man kunne få en mer effektiv kontroll. I utgangspunktet er jeg ikke overbevist om det, men avgjørende vil det selvfølgelig være hva som gir den beste og mest betryggende kontrollen.