Tore A Liltved (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Ifølge Institutt for samfunnsforskning er statsansatte ofte borte i tre dager når de er syke. Næringslivets Ukeavis skriver at dette er en effekt av den norske fraværsordningen.

Hvilke effektive tiltak vil statsråden sette i verk for å forhindre misbruk av egenmeldingssystemet?

Statsråd Nils Olav Totland: Representanten Tore A Liltved tar i sitt spørsmål utgangspunkt i en artikkel i tidsskriftet til Institutt for samfunnsforskning, « Søkelys på arbeidsmarkedet ». Artikkelen gir der et lite utdrag av et større forskningsprosjekt instituttet gjennomfører på oppdrag fra Administrasjonsdepartementet.

Jeg vil ikke, slik spørsmålet kan oppfattes, antyde at det foregår misbruk av egenmeldingssystemet i staten. Resultatet av forskningsprosjektet gir så langt ikke grunnlag for det.

Problemstillingen er derfor ikke hvilke tiltak vi vil sette i verk for « å forhindre misbruk », men hvilke tiltak vi skal gripe til for å få en god sykelønnsordning til å virke etter sin hensikt. Regjeringens mål er å redusere den enkeltes behov for sykepenger, hindre utstøting og overgang til varige stønadsordninger. Dette målet gjelder selvsagt for hele yrkeslivet. Et av de viktigste virkemidler vi har i staten, er samarbeidet mellom staten som arbeidsgiver og arbeidstakernes organisasjoner. Et slikt konkret samarbeid knyttet til sykefraværet har pågått siden 1991, og det har gitt resultater. I 1995 ligger sykefraværet 11 % under nivået fra 1991.

Men det hører med til dette bildet at vi i 1995 dessverre opplevde en økning i sykefraværet i staten som i næringslivet for øvrig. Det betyr kort og godt at vi må forsterke og videreføre samarbeidet med arbeidstakerne gjennom forebyggende tiltak - forbedrede arbeidsmiljø og holdningsskapende informasjon - for å komme tilbake til den gode utvikling vi hadde de tre-fire første årene av prosjektperioden.

Jeg vil også understreke det som står i velferdsmeldingen om at samarbeidet mellom partene målrettes mer og videreutvikles

mot tiltak som vil gi varig effekt i form av arbeidsmiljøutvikling, tiltak rettet mot risikogrupper, tidlig oppfølging og tiltak rettet mot langtidssykmeldte

Selv om representanten Tore A Liltved er spesielt opptatt av tre-dagersfraværet, er det viktig å være klar over at 65 % av sykefraværet er langtidsfravær, dvs. fravær over 14 dager. Dette viser at det er mest å hente på å sette inn tiltak for å redusere langtidsfraværet.

Vi har en god og rettferdig sykelønnsordning i Norge. Ved innføringen i 1978 ble det også lagt stor vekt på at den sikret likestilling av alle arbeidstakere uavhengig av ansettelsesforhold. Regjeringen vil fortløpende vurdere de resultater som nås gjennom det fraværsforebyggende arbeidet, slik at kostnadene knyttet til den norske sykefraværsordningen holdes under kontroll. I denne sammenheng er det viktig at vi igjen får en nedgang i sykefraværet både i offentlig sektor og i arbeidslivet ellers.

Tore A Liltved (H): Jeg er enig med administrasjonsministeren i at det er veldig viktig at det er samarbeid mellom de partene som virker i arbeidslivet. Jeg tror tillit dem imellom vil være noe av det aller beste for å få ned uønsket sykefravær og også det jeg fremdeles vil kalle misbruk.

Når administrasjonsministeren i sitt svar sier at han vil jobbe for å få tilskuddsordningen til å virke etter sin hensikt, vil jeg spørre: Hva er det da som ikke virker etter sin hensikt? Hvis det er slik at det ikke er noe galt med den måten sykefraværet blir tatt ut på, virker jo tilskuddsordningen etter sin hensikt. Da må det være andre grunner til at sykefraværet er så stort, og spesielt er det mistenkelig at det er økt uttagning av sykefravær fra onsdag til neste mandag.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg er veldig glad for at spørreren, i likhet med meg, tar utgangspunkt i at samarbeid og tillitsforhold er viktig når man skal få til ordninger som er utfordrende. Når det gjelder påstander om bevisst misbruk - dersom om en kan bruke det uttrykket i forhold til hvordan egenmeldingsystemet virker - som jeg synes nå spørreren understreket sterkere enn de antydninger jeg syntes å lese i hovedspørsmålet, må jeg fortsatt holde fast ved det jeg har sagt, at så langt har man ikke hold for så sterke påstander. Jeg tror vi skal lese hele rapporten og ta den innover oss før vi går videre. Administrasjonsdepartementet skal nå ha et bredt informasjonsopplegg overfor alle departementer og de etater som har vært spesielt gjennomgått.

Tore A Liltved (H): Sykefravær kostet i 1995 totalt 25 milliarder kr. Det er et veldig høyt tall, og det betyr at dersom en ser en utvikling mot et fravær som på noe vis kan sies å være ubegrunnet - eller ikke etter sin hensikt, som administrasjonsministeren sa - må en sette inn virkemidler. Dette er ikke for å straffe noen, men for å ha midler til å hjelpe flere mennesker som virkelig trenger det. Hvis denne utviklingen fortsetter, med en stigning på 7 %, vil en kunne risikere å komme i den situasjon at samfunnet ikke kan bære disse utgiftene, fordi det er en del umoral ute og går. Jeg tror en skal erkjenne det. Alle som har vært på en arbeidsplass, vet det, men det er veldig vanskelig for Arbeiderpartiet å si det, selv om de nok også vet det.

Statsråd Nils Olav Totland: Regjeringen er selvsagt bekymret over den utviklingen som sykefraværet har hatt i 1995. Det er klart kommet til uttrykk bl.a. fra finansministeren. Når det gjelder spørsmål om virkemidler, tror jeg - og jeg oppfatter også representanten Tore A Liltved slik - at det meste kan gjøres på den enkelte arbeidsplass for å utvikle et bedre arbeidsmiljø og være forebyggende - mer forebyggende enn « straffende ». Stortinget vil få anledning til bredt å diskutere også denne biten av vårt velferdssystem i forbindelse med behandlingen av velferdsmeldingen her i salen om noen få dager.