Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende spørsmål til fiskeriministeren:

SND har tidligere gått inn med 50 millioner kroner til Kjell Inge Røkkes selskaper. Under sitt besøk i Finnmark 22. april 1996 kunne fiskeriministeren love 8 millioner kroner til den kriserammede fiskeindustrien i Finnmark.

Synes statsråden det er et rimelig forhold mellom disse to beløpene?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Spørsmålet fra representanten Tor Nymo er feil, av to grunner. For det første lovte jeg ikke 8 mill. kr til den kriserammede fiskeindustrien i Finnmark, men til ekstraordinære tiltak for at flåten kunne få avsetning av sin fangst. For det annet har jeg signalisert i revidert nasjonalbudsjett at det kommer påfyll av virkemidler både av kortsiktig og langsiktig karakter.

Det blir i spørsmålet gjort en sammenligning og en sammenblanding av to størrelser og ordninger som verken kan eller bør holdes opp mot hverandre. Det blir for det første gjort en sammenligning av et statlig tilskudd i form av en ren overføring til fiskerinæringen med en statlig investering som er basert på rent forretningsmessig grunnlag, som altså ikke er støtte.

Ved etablering av SND ble det opprettet en egenkapitalordning gjennom en engangsbevilgning på 2 milliarder kr til kjøp av aksjer i henholdsvis små og mellomstore bedrifter. De investeringer som gjennomføres under ordningen, skal gjøres på rent forretningsmessig grunnlag, hvor lønnsomhetspotensialet skal vektlegges. Det stilles krav til SND om avkastning på de investeringer som de gjør gjennom egenkapitalordningen. Dette har Stortinget vært med på.

Når det gjelder de konkrete engasjement som SND har gjort i Norway Seafoods, har jeg redegjort for dette tidligere i et spørsmål i spørretimen. Jeg viste den gang til at Stortinget bl.a. i vedtak om opprettelse av SND nedfelte som et sentralt prinsipp at SND skulle gis stor selvstendighet. Det ble bestemt at verken Regjeringen eller departementene skulle ha noen instruksjonsmyndighet i enkeltsaker, og det er heller ingen klageadgang til noe departement eller til Regjeringen når det gjelder beslutninger fattet av SND.

Jeg vil derfor også advare mot å trekke sammenligninger mellom tiltak som Regjeringen foreslår direkte, og SNDs virksomhet - en sammenligning representanten Tor Nymo burde vært kjent med at ikke var mulig.

Når det gjelder beløpet på 8 mill. kr som er øremerket tiltak i Finnmark rettet mot fiskeflåten, opplyste jeg allerede tirsdag den 30. april dette år, i forbindelse med svar på interpellasjonen fra representanten Svein Ludvigsen at det i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram for Stortinget på fredag, vil bli foreslått ytterligere tiltak som følge av dagens situasjon i fiskerinæringen.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Han refererer til et svar han har gitt tidligere her i salen, men har utelatt - bevisst eller ikke - noe han også har sagt, som svar på et spørsmål angående bruk av SNDs egenkapitaldivisjon, nemlig:

Debatten omkring denne saken har imidlertid reist problemstillinger som det er behov for å gå igjennom, heri bl.a. spørsmålet om behovet for klarere retningslinjer for bruk av SNDs egenkapitaldivisjon i forhold til norsk fiskerinæring.

Sist sommer vakte det stor oppsikt at SND gikk inn med 50 mill. kr i aksjekapital i Norway Seafoods, som er et selskap i Kjell Inge Røkkes amerikanske konsern, RGI. Statsråden signaliserte under sitt besøk i Finnmark at staten kunne tenke seg å bidra med et svært beskjedent antall millioner kroner for å løse de store problemer fiskerinæringen både på sjø og land står overfor. I forhold til den massive kapitalinnsatsen staten gjennom SND bidrog med til Røkkes selskap, er det grunn til å spørre statsråden om han forstår at folk kan oppfatte det som om det å sikre arbeidsplasser på Finnmarkskysten er mindre viktig enn å bruke statens penger til et selskap som multinasjonale økonomiske interesser står bak.

Statsråd Jan Henry T Olsen: I de virkemiddelordninger vi har i staten i dag, må vi sondre klart mellom det som er investeringsstøtte til bedrifter, og det som brukes av en egenkapitaldivisjon, som skal gi avkastning tilbake til staten på forretningsmessige vilkår. Etter å ha hørt på representanten Nymos villfarelser i denne forbindelse, når representanten Nymo til de grader har misforstått hva som er virkemiddelapparatet, skjønner jeg godt at folk ute også misforstår. Og det er nettopp dette som er noe av det politiske spillet fra Senterpartiet, å forsøke å framstille det som at en har gått inn med økonomisk støtte til Røkke og hans selskap. Her er det brukt bl.a. en del av egenkapitaldivisjonen som skal gi avkastning tilbake til staten, og som igjen - etter Stortingets vedtak - skal brukes på nytt innenfor SND-systemet.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg beklager at han ikke hørte etter hva jeg egentlig la inn i mitt spørsmål. Det var ikke snakk om støtte.

Fiskerikrisen i vinter har avdekket resultatet av den bit for bit-politikken som har vært ført i det siste tiåret, en politikk som særlig har gjort de små aktørene i flåten og industrien svært utsatt. Vi har sett Regjeringens og statsrådens styrte utvikling gjennom svekkelse av lovverket, råfiskloven er svekket og står under sterkt press for ytterligere svekkelse, eksporten er liberalisert og tilvirkerloven fjernet, EØS-avtalen har åpnet norske havner for russiske tråler, og norske båter mener de blir fortrengt. Under henvisning til markedet, til såkalte krav om effektivitet og lønnsomhet, påpekes det nå fra stadig flere hold at Norge står ved en skillevei. Vi kan bli presset til en overgang til fabrikktrålere og økt ombordproduksjon. En slik tilpasning er allerede gjennomført hos flere av våre konkurrenter, og det blir av mange nærmest betraktet som en naturlov at vi er nødt til å henge med i den internasjonale utviklingen. Ser ikke statsråden den faren som ligger i en fiskeripolitikk med tunge elementer av mest mulig fri konkurranse basert på den sterkestes rett til å overleve?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Hadde jeg hatt tid nok på talerstolen nå, skulle jeg gått gjennom steg for steg den fiskeripolitikk som legges til grunn for at Finnmark skal få en positiv utvikling, og som på enkelte punkter er imot det Senterpartiet står for. Det som virkelig forbauser meg, er at analysen som ligger til grunn for det representanten Nymo nå sier, skulle gå ut på at det er i Norge hovedårsakene til problemene som har kommet, har oppstått. Men faktum er jo at det er nedgangen på verdensmarkedets priser som presser hele den norske fiskerinæring og en gammel produktstruktur i industrien i Finnmark. Hvis representanten Nymo hadde fulgt med, ville han ha skjønt at vårt mål ikke er å flytte produksjonen ut på sjøen, men vi forsøker i lag med industrien i Finnmark å bygge så livskraftig fiskeindustri i Finnmark at vi kan trygge bosettingen på finnmarkskysten - noe representanten Nymo vil kunne få erfare når revidert nasjonalbudsjett kommer til fredag.