Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg vil stilla fylgjande spørsmål til justisministeren:

Pressa har avdekt at det tar lang tid å handsama søknader frå einslege mindreårige asylsøkjarar.

Vil justisministeren gjera noko for at desse borna raskt får eit svar og såleis slepp å leva i eit utrygt tilvære?

Statsråd Grete Faremo: Allerede i 1989 tok den daværende regjeringen Harlem Brundtland initiativ til å utarbeide en handlingsplan for mottak av enslige mindreårige asylsøkere. Et av formålene med denne planen var å sikre de enslige mindreårige et tilfredsstillende omsorgstilbud den tiden de oppholder seg i mottak. Planen fastslo videre at enslige mindreårige skal være en prioritert gruppe når det gjelder bosetting, og framholdt betydningen av rask behandling av asylsøknadene.

Hovedvekten av de enslige mindreårige som kommer til landet, er ungdommer i alderen 16-18 år. De senere år har ca 80 % fått oppholdstillatelse i Norge.

Statistikkgrunnlaget i saker vedrørende enslige mindreårige asylsøkere har vært for dårlig. Etter nyttår føres det manuelle protokoller i Utlendingsdirektoratet hvor saksbehandlingstiden vil fremgå. Dette vil være viktig for utlendingsmyndighetenes videre oppfølging av og styring med sakene. Medgått tid varierer betydelig fra sak til sak. I dag sitter 62 enslige mindreårige i mottak, 25 av disse har allerede fått oppholdstillatelse. 8 har fått avslag i første instans, 12 i andre instans. 17 av de 62 har foreløpig ikke fått vedtak. Disse 17 har i snitt sittet 6,5 måneder i mottak.

Asylsøknader fra enslige mindreårige blir underlagt vanlig vurdering. I de tilfeller hvor det ikke foreligger et beskyttelsesbehov, vil likevel ikke barna bli sendt hjem når de er uten foreldre eller andre omsorgspersoner i hjemlandet. Mange mindreårige asylsøkere har imidlertid foreldre eller andre omsorgspersoner. Disse mindreårige vil som hovedregel bli forsøkt gjenforent med sin familie i hjemlandet dersom dette kan skje under betryggende forhold. Dette er også i tråd med anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger om at et av hovedprinsippene ved behandlingen av enslige mindreårige skal være familiens enhet.

Norske myndigheter legger derfor ned et betydelig arbeid i å oppspore foreldre og omsorgspersoner for enslige mindreårige som kommer hit. Dette kan være et tidkrevende arbeid. Det er imidlertid viktig både av hensyn til barna selv og deres foreldre at vi vektlegger arbeidet med å finne foreldre eller annen omsorgsperson, selv om dette bidrar til at saksbehandlingstiden kan bli lengre enn ønsket.

Jeg vil således ikke legge skjul på at det har vært vanskelig å nå målene om rask behandling av asylsøknaden og rask bosetting. I det pågående arbeidet med forbedrede rutiner for saksbehandlingen vil denne gruppen ha prioritet. Vi er løpende opptatt av å finne gode og hensiktsmessige løsninger, men hensynet til barnas beste tilsier fortsatt stor vekt på å spore opp foreldre og omsorgspersoner i hjemlandet.

Det er enighet om at opphold i mottak i seg selv kan være en belastning for de mindreårige. Mange mindreårige må dessverre også vente i mottak, selv om de allerede har fått en oppholdstillatelse. På denne bakgrunn har Kommunaldepartementet utvidet Utlendingsdirektoratets mandat til å bosette denne gruppa også før det foreligger vedtak i saken. Dette vil kunne bidra til at barna får en nærere og mer personlig omsorg i den tiden saken er under behandling.

Av hensyn til barnas beste ønsker jeg dessuten vurdert mulige tiltak for å redusere usikkerheten for enslige mindreårige i tilfeller der man ser at verifikasjonsarbeidet kan dra ekstra ut. Likeledes ønsker jeg en nærmere gjennomgang av når det i saker vedrørende denne gruppen skal anses å foreligge varige returhindringer, slik at oppholdstillatelse uansett skal gis.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg vil takka for svaret. Eg er glad for at justisministeren legg så mykje vekt på barnet sitt beste.

VG skreiv for nokre dagar sidan på leiarplass at det må vera noko gale med dei politiske vedtaka når einsame born i naud får ei slik behandling som vi har fått avdekt. Eg må seia meg einig i at ei ventetid på opp til tre år for 15-åringar må følast som ei ævelengd for desse borna. Familielause asylbarn er ei særleg utsett og sår gruppe.

Eg noterte meg at justisministeren vil redusera uvissa for born i dei tilfelle der verifikasjonsarbeid tek lang tid. Då lurar eg på om ho kan tenkja seg å setja ein frist for behandling av opphaldsløyve for desse på t.d. seks månader, og la dei som har venta lenger, få bli? Kan justisministeren garantera at dei ca 35 asylsøkjarbarna som har venta meir enn eit halvt år, får eit positivt svar før sommaren - eller kanskje før 17. mai?

Statsråd Grete Faremo: Den rapporten spørreren viser til, er selvsagt også Justisdepartementet interessert i å studere nøye. Vi har etter hva jeg skjønner, allerede fått rapporten og er i gang med det arbeidet. Selv om vi ikke har full oversikt over innholdet i rapporten, og selv om statistikkgrunnlaget som jeg nevnte er svakt, kan jeg allerede bekrefte at det er ikke utelukket at vi vil komme med et forslag om å sette en slik lengste frist. Men det er nødvendig for oss å gjøre en grundig gjennomgang av de ulike hensyn både for og mot, og hvor nettopp hensynet til familiens enhet og det betydelige arbeidet som legges ned i verifikasjon av opplysninger i en sak, også må vies oppmerksomhet.

Anita Apelthun Sæle (KrF): No har eg høve til å takka for eit positivt svar. Den lange ventetida følest som psykisk terror, og det er fare for at dette reduserer desse unge menneska si moglegheit til seinare å møta kvardagen oppreiste. Dei fleste einslege borna har naturleg nok heller ikkje tillit til politi og offentlege myndigheiter, og dei meiner det er tilfeldig kven som får bli i Noreg. Kva kan justisministeren gjera for at det skal byggjast tillit mellom desse borna og hjelpeapparatet, som desse, dersom dei får bli, vert så avhengige av i åra framover? Kva vert gjort for at desse borna, med ein så tragisk bakgrunn, får hjelp til å meistra dei psykiske trauma som dei dessverre må leve med i mange år, men som det går an å meistra om dei får hjelp?

Statsråd Grete Faremo: Regjeringen er svært opptatt av barnas situasjon og hvordan man kan sørge for et så godt omsorgstilbud som mulig i nettopp denne første fasen. Jeg for mitt vedkommende tror den utvidede fullmakten som Utlendingsdirektoratet har fått for å kunne bosette mindreårige enslige asylsøkere direkte i kommunene, er et svært viktige virkemiddel. Med det vil man hindre at mindreårige blir sittende i mottak, kanskje i for stor grad alene med seg selv og sine tanker og problemer. I kommunene er det et nettverk som jeg også tror vil kunne virke positivt for enslige mindreårige asylsøkere i den perioden de avventer bl.a. beslutning i egen asylsak

.