Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

Lov om medisinsk bruk av bioteknologi regulerer et svært alvorlig område. I forbindelse med genetisk kjønnstesting av idrettsutøvere er det framkommet motstridende oppfatninger av hva bioteknologiloven regulerer, og hvordan loven skal fortolkes.

Hva vil statsråden gjøre for at Stortingets intensjoner med loven skal oppfylles?

Statsråd Gudmund Hernes: Bioteknologinemnda har på eget initiativ besluttet å vurdere bruk av genetiske tester for kjønnstesting i forbindelse med idrettsarrangementer. Departementet er kjent med at en juridisk utredning utarbeidet på oppdrag fra nemnda konkluderer med at slik testing er i strid med bioteknologiloven. Spørsmålet er ikke uproblematisk, noe som reflekteres av de ulike synspunkter som har framkommet om spørsmålet.

Da Bioteknologinemnda er departementets rådgivende organ på dette feltet, finner jeg det rimelig å avvente nemndas vurdering før jeg tar noe initiativ i saken.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg mener at det i Innst.O.nr.67 (1993-1994) slås klart fast en god del av det loven skal regulere, bl.a.:

For å hindre diskriminering av mennesker på grunnlag av genetisk utrustning inneholder lovforslaget bestemmelser som sikrer menneskeverd og personlig integritet ... Det påpekes at slik regulering er nødvendig for å hindre diskriminering av mennesker på grunnlag av arveanlegg samt å hindre at opplysninger om arveanlegg brukes til utvelgelse eller utelukkelse av personer.

Da departementet kom til den konklusjon at kjønnstesting var tillatt, karakteriserte lagdommer Rune Voll dette som argumentativ saltomortale. Jeg skulle gjerne hørt om statsråden kan være enig i det. Samtidig vil jeg også gjerne få utdypet statsrådens syn på Bioteknologinemndas selvstendighet når det gjelder anledning til å ta opp saker.

Statsråd Gudmund Hernes: Forrige gang vi hadde dette spørsmålet oppe til behandling, sa jeg at juss er en egen idrett, og det later ikke til at den betegnelsen er mindre dekkende ettersom også lagdommeren velger en gymnastisk metafor når han skal karakterisere argumentasjonen.

La meg legge til at til tross for det representanten sier, kan loven tolkes forskjellig. Lovens virkeområde er neppe formulert skarpt nok. Jeg vil også minne om at lagdommer Rune Voll i sin vurdering skriver:

Det skal likevel sies at bestemmelsen om lovens virkeområde, jf. § 1-2, har fått en mindre treffende og ufullstendig utforming. Dette skyldes formentlig at helsevernformålet av i og for seg forståelige grunner har fått en slik framtredende plass i forarbeidene, og at man ved utformingen av lovteksten ikke har viet spørsmålet om lovens avgrensning så stor oppmerksomhet som det nok kunne fortjene.

En kan legge til at hvis representanten Kvalbukt mener at den presisering hun ønsker, er nødvendig, står det en vei åpen for henne som raskt kan gi avklaring, nemlig ved å fremme et Dok.nr.8-forslag som eksplisitt forbyr kjønnstesting av idrettsutøvere.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen for svaret. Helsetilsynet har uttalt at det er bedre å tilføye nye lovregler enn å foreta juridiske krumspring. Jeg vil si at det må være både et juridisk og et argumentativt krumspring å mene at alt som ikke uttrykkelig er forbudt ved tekst, er tillatt. Det må være å sette ting på hodet. Jeg frykter krumspring for å etterkomme press fra sterke grupper med høy status. Vi kan ikke bare utvide lovens grenser hver gang noen føler at deres virksomhet er utenfor det loven tillater. Iblant må vi tore å si: Vi kan, men vi vil ikke.

Jeg håper ikke statsråden nå foreslår at vi skal få en ny lov, det tror jeg fører til en sklibrett-tilpasning, som ikke tjener de overordnede etiske målsettingene vi hadde for loven. Da er det nok bedre å få enkelte tilføyelser, som statsråden sannsynligvis også mente.

Statsråd Gudmund Hernes: Bioteknologinemnda har bedt om tre utredninger - en medisinsk, en idrettslig og en juridisk - i forbindelse med kjønnstesting. Det skal behandles på et seminar som Bioteknologinemnda skal holde den 3. oktober, og så skal saken behandles i nemndas novembermøte. Jeg finner det da rimelig at vi avventer Bioteknologinemndas behandling før vi tar noe standpunkt. Det var derfor jeg også sa at hvis representanten mener dette er utilfredsstillende, er det bare å fremme et Dok.nr.8-forslag om en enkelt bestemmelse. Så kan Stortinget ta stilling til hva det ønsker og mener i en omstridt sak. Det er som sagt et initiativ som representanten eventuelt kan ta. For min egen del finner jeg det rimelig å avvente den samlede vurdering fra nemnda, som er det rådgivende organ for departementet i slike saker.