Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Hva ble resultatet på den internasjonale konferansen om antipersonellminer, og hva var Norges posisjoner?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Regjeringens målsetting er et totalforbud mot produksjon, overføring, salg, lagring og bruk av antipersonellminer. Vi er derfor skuffet over resultatet av konferansen. Norge tok gjentatte ganger til orde for et slikt totalforbud. Det ble dessverre tidlig klart at det var umulig å oppnå tilstrekkelig støtte for dette. Sammen med andre, likesinnede land arbeidet vi derfor aktivt for å oppnå et så godt resultat som mulig i denne omgang.

Konferansen vedtok en ny revidert protokoll om bl.a. landminer og minefeller, samt en ny protokoll som forbyr bruk og eksport av laservåpen. Landmineprotokollen er blitt styrket ved at det etableres et generelt forbud mot bruk av miner som ikke kan oppdages. Det er denne type antipersonellminer som forårsaker de største lidelser. Protokollen blir utvidet til også å gjelde i interne væpnede konflikter. Partene skal komme sammen årlig for å drøfte hvordan bestemmelsene blir etterlevd. I år 2001 skal det sammenkalles til en tilsynskonferanse med sikte på å styrke protokollens bestemmelser ytterlige. Det vil bli redegjort mer utførlig for innholdet i protokollene i stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon.

Den nye reviderte protokollen er, tross skuffelsen, et skritt i riktig retning. Den innleder en ny fase hvor arbeidet med å øke beskyttelsen for sivilbefolkningen mot landminer i krigs- og konfliktutsatte områder kan trappes opp. Jeg legger også vekt på at Norge, sammen med nærstående land, lyktes i å tilføre protokollen en konsultasjonsordning som forplikter partene til å komme sammen årlig for å drøfte etterlevelse av protokollen, og med mulighet til å fremme forslag til forbedringer. Det var helt fra begynnelsen av forhandlingene viktig for oss å få dette til. Den årlige konsultasjonsordningen vil sammen med tilsynskonferansene sikre at landminespørsmålet forblir på den internasjonale dagsorden.

Det er også gledelig at gruppen av land som gikk inn for et totalforbud mot antipersonellminer, har økt. Et trettitalls land vil komme sammen i Ottawa i Canada til høsten for å drøfte retningslinjer for det videre arbeidet for et totalforbud. Regjeringen legger stor vekt på at dette arbeidet skal ha framgang.

Samtidig vil Regjeringen videreføre sin sterke støtte til minerydding, bl.a. gjennom Norsk Folkehjelp, som nå er verdens største sivile minerydder.

Jørgen Holte hadde her overtatt presidentplassen.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Når det gjelder vurderingen av resultatet, deler vi fra Kristelig Folkepartis side utenriksministerens vurdering, at det var svært skuffende. Jeg registrerer også at FNs generalsekretær er av samme oppfatning.

Man kunne kanskje være fristet til å si seg enig med en amerikansk hjelpearbeider som har sagt følgende: Hvis det hadde vært våre barn i Vesten som tråkket på landminer, så ville det vært forbudt i går.

Nå er jeg kjent med at det bl.a. var land som Kina og Russland som forhindret en mer vidtgående og omfattende avtale. Det er imidlertid også klart at flere vestlige land ikke fremstod som pådrivere i konvensjonsarbeidet.

Jeg vil gjerne stille to spørsmål i tilknytning til Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om totalforbud. Ifølge Stavanger Aftenblad den 2. mai støttet ikke Norge aktivt opp om et kanadisk forslag som skulle motvirke utvanningen av definisjonen av antipersonellminer. Nå kommer ikke miner som kan brukes mot militære kjøretøy og personer inn under avtalen. Et indisk forslag om å forby spredning av miner fra fly og raketter ble heller ikke, ifølge pressen, aktivt støttet fra norsk side. Jeg vil da gjerne spørre utenriksministeren om dette stemmer, og om Norge har gjort hva vi har kunnet for å få en så skjerpet avtale som overhodet mulig?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er riktig at Kina og Russland framstod som de vanskeligste land i dette viktige arbeidet, men det var også andre, som representanten var inne på.

Det er riktig at India fremmet formelt et forslag om å totalforby bruken av fjernleverte, altså f.eks. flybårne, antipersonellminer under konferansens første sesjon i Wien i fjor høst. Det viste seg allerede der at forslaget ikke kunne få bred oppslutning på grunn av meget sterk russisk og kinesisk motstand. Norge ville selvsagt ikke hatt noen innvending mot et slikt forbud, og det tror jeg var kjent for alle i kretsen. Under sluttforhandlingene i Genève var det i forståelse med konferansens svenske president bred enighet om ikke å legge fram forslag som kunne bryte ned den konsensus som man forsøkte å bygge, og som man da var nær. På bakgrunn av denne enighet avstod faktisk også India i siste runde fra formelt å fremme dette forslaget på nytt. Følgelig ble forslaget ikke gjenstand for en diskusjon.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Jeg vil nok si at det ville være en fordel om Norge også i den første fasen aktivt støttet opp om alle forslag som kan bidra til å skjerpe og forsterke avtaleverket, og dermed fulgte opp Stortingets vedtak. I sluttfasen av forhandlingene har man selvfølgelig forståelse for at ikke alle spørsmål kan gjenopptas, men at man i første omgang hadde vært mer aktivt på banen, vil jeg tro ville være en riktig måte å følge opp Stortingets vedtak på.

Jeg vil gjerne få stille utenriksministeren et spørsmål i forhold til den videre oppfølging. Det er selvfølgelig veldig bra at en fra norsk side har fått til en konsultasjonsordning som åpner en mulighet for forbedringer i avtaleverket og drøfting av etterlevelsen av protokollen. I den sammenheng er vi kjent med at 30 land nå støtter et totalforbud, og at ti har kommet med i det siste, og jeg vil da spørre utenriksministeren: Vil han bidra til at Norge nå blir en pådriver i konsultasjonsordningene for å få til et totalforbud, og vil han ta kontakt med andre vestlige land som ikke har fremstått som pådrivere, deriblant flere av våre allierte i NATO-alliansen, og arbeide for at de nå endrer holdning?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg viser til siste del av mitt første svar, hvor jeg sa at likesinnede land, herunder Norge, kommer sammen i Ottawa til høsten for å drøfte den videre strategi i arbeidet for å fremme og få til et totalforbud, som er Stortingets og Regjeringens mål. Jeg kan bekrefte at Norge selvsagt i forberedelsen og oppfølgingen av dette møtet vil innta en aktiv rolle også i forhold til de vestlige land som henger tilbake i arbeidet med disse spørsmålene.

La meg også kort føye til, siden jeg ikke fikk svart helt fyllestgjørende på det første tilleggsspørsmålet, at det er riktig at Canada og Røde Kors tok til orde for en definisjon av antipersonellminer i protokollen som er mer restriktiv enn det som nå står der. Vi gav vår støtte til en fortolkende uttalelse av denne definisjonen under konferansens siste plenarsesjon. Vi la avgjørende vekt på en restriktiv forståelse av definisjonen, og denne uttalelsen skal inngå som et vedlegg i sluttdokumentet fra konferansen, uten at det dermed er tilfredsstillende i forhold til arbeidet som vi begge legger vekt på.