Tore A Liltved (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

En undersøkelse Næringslivets Hovedorganisasjon har gjort blant små og mellomstore bedrifter, viser at halvparten av bedriftene har problemer med å få arbeidskraft med rett kompetanse. Dette forekommer samtidig som Regjeringen bruker enorme beløp på kvalifiseringstiltak av ulike slag.

Er Regjeringens arbeid mislykket?

Statsråd Gunnar Berge: Undersøkelsen som representanten Liltved viser til, baserer seg på intervjuer med 165 representanter for mindre bedrifter og er gjennomført av NHO, område mindre bedrifter. Undersøkelsen gjør ikke krav på å være representativ, men gir kun uttrykk for de synspunkter som de 165 bedriftene representerer.

Regjeringen har over flere år foretatt en stor satsing på utdanning, både på videregående og høgre nivå. Kvalifiseringstiltakene innenfor arbeidsmarkedspolitikken skal supplere den ordinære utdanningsinnsatsen. For å gi de arbeidsledige kompetanse slik at de kan gå inn i ledige stillinger i arbeidslivet, er arbeidsmarkedstiltakene i stor grad rettet inn mot opplæringstiltak. I 1995 var om lag 70 % av plassene under arbeidsmarkedstiltakene opplæringstiltak.

Under arbeidsmarkedsopplæringen, som er det viktigste opplæringstiltaket, tilbys og gjennomføres kurs innenfor et bredt spekter av yrker og fagområder. Kurstilbudet søkes tilpasset de arbeidslediges forutsetninger og arbeidslivets behov for kompetanse. Ved planleggingen av kurstilbudet er det et nært samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og næringslivet. Gjennom dette samarbeidet mottar arbeidsmarkedsetaten informasjon som utnyttes ved utformingen av arbeidsmarkedsopplæringen og andre tiltak.

Arbeidsmarkedsopplæringen er blitt grundig evaluert på 1990-tallet. Arbeidsdirektoratet og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning - SNF - sammen med Institutt for samfunnsforskning - ISF - har foretatt flere analyser av effekten av AMO-kurs. Disse bekrefter at AMO har effekt når det gjelder å få arbeid. Arbeidsdirektoratet har gjennomført den siste undersøkelsen på feltet. Her studeres bl.a. virkningen av AMO for personer som ble tatt opp på kurs i perioden januar til februar 1994, sammenliknet med personer som hadde søkt, men ikke ble tatt opp, og personer som var helt ledige. Undersøkelsen viser at en AMO-deltaker hadde om lag 17 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være i arbeid eller under utdanning enn søker som ikke ble tatt opp, med samme kjennetegn som kursdeltakeren. Kursdeltakerne hadde 25 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være i arbeid eller under utdanning enn en som var helt ledig.

AMO har også viktige kvalitative aspekter. Over 90 % av AMO-deltakerne mente f.eks. at kursdeltaking er en meningsfull aktivitet i forhold til det å gå ledig. 80 % mente at opplæringen dekket yrkesområder de var interessert i. Resultatet viser også at tre av fire AMO-deltakere mente at opplæring motiverer til jobbsøking, og to av tre at opplæring motiverer til utdanning.

Jeg vil derfor konkludere med at Regjeringens innsats overfor ledige for å øke deres kompetanse med sikte på å komme i arbeid har vist klare positive resultater.

Tore A Liltved (H): Jeg takker for svaret.

Jeg tror at det er meget snille beregninger som viser at 17 eller 25 % får arbeid etter at de har vært på et AMO-kurs. En del av disse ville nok fått arbeid uansett, fordi det er de beste som lettest får arbeid, altså de elevene som har størst kunnskap eller mest arbeidserfaring fra før. Dessuten er jo også de som tar utdanning, med i disse tallene.

Spørsmålet til statsråd Berge er - jeg tror jeg vet svaret, men jeg vil spørre likevel: Er kommunalministeren fornøyd med at sjansene for å få arbeid, hvis en godtar disse tallene, bare øker med 17 - 25 % for AMO-deltakerne?

Statsråd Gunnar Berge: Det er ikke vanskelig å svare på det tilleggsspørsmålet. Svaret er selvfølgelig nei. Jeg tror at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial også når det gjelder arbeidsmarkedsopplæringen. Men jeg vil påstå at den allikevel er langt bedre enn sitt rykte, og evalueringen av undersøkelsen som er gjennomført, dokumenterer det. Dessuten må en tenke gjennom hva alternativet til den type kursdeltaking vil være. Det ville for svært manges vedkommende være å bli henvist til en passiv trygdetilværelse hvor en ikke fikk verken arbeidstrening eller opplæring, og da ville en iallfall stå langt svakere i forhold til de jobbmuligheter som etter hvert i større og større omfang tilbys på arbeidsmarkedet. Men selvfølgelig er det et mål å gjøre jobben enda bedre enn det vi makter i dag.

Tore A Liltved (H): Svaret var greit, og det var som jeg også håpet, at kommunal- og arbeidsministeren ikke var fornøyd med disse 17 - 25 %. Det skulle da også bare mangle.

Men det er også en annen side av denne saken som jeg har lyst til å belyse, og det er: Er de analysene som Arbeidsdirektoratet og Kommunaldepartementet har, gode nok? Flere ganger har en nemlig hørt at det ikke er noen spesielle flaskehalser når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft. Selv om statsråd Berge nå sier at NHO-undersøkelsen ikke er representativ, bør en i hvert fall ta den som et viktig signal om at disse tiltakene ikke er godt nok innrettet mot bedriftene, mot næringslivet. Da blir spørsmålet til statsråd Berge: Hvordan kan arbeidsmarkedstiltakene bli bedre innrettet mot næringslivet og arbeidsbehovet? Og spørsmål nr. 2: Vil det være bedre å gi næringslivet selv bedre muligheter til kvalifiseringstiltak for arbeidssøkende?

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder de evalueringer som er gjennomført, har en del skjedd i regi av arbeidsmarkedsetaten sjøl. Jeg er enig i at det nok ofte er en fordel å få noen utenforstående til å foreta evaluering. Det har jo også i stor grad skjedd. Som jeg nevnte i mitt hovedsvar, har vi fått noen forskningsinstitusjoner til å utføre slike oppgaver. Riksrevisjonen har i høy grad interessert seg for saken, og jeg synes også det er positivt at organisasjoner i arbeidslivet gjør det.

Til spørsmålet om en del av disse pengene kanskje kunne vært bedre anvendt hvis arbeidslivet sjøl fikk forvaltet en større del av dem, er det å si at en del av arbeidsmarkedsopplæringen faktisk er innrettet mot tiltak som utføres i regi av bedriftene sjøl. For eksempel inngår jo praksisplassene i høy grad i næringslivet. Vi har en ordning med lønnstilskudd som gjelder yrkeshemmede. Vi har også andre former for samarbeid, og det kan gjerne vurderes både utvidet og i og for seg justert hvis det er hensiktsmessig. Jeg har iallfall ingen ideologiske bindinger her.