Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg skal få stille landbruksministeren følgende spørsmål:

Ser statsråden det som naturlig at det gis en lavere timegodtgjørelse for det arbeidet som utføres i landbruket, enn det som gis for arbeid utført av andre sammenlignbare grupper i samfunnet?

Statsråd Gunhild Øyangen: Spørsmålsstillingen kan tyde på at representanten Riis-Johansen ser på bøndene som lønnsmottakere. Bøndene er selvstendig næringsdrivende. Dette er også understreket i St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling. Stortinget har sluttet seg til dette.

Det er bare inntekts muligheter som kan sikres gjennom landbrukspolitiske tiltak. Hvilke inntekter bøndene faktisk oppnår, er avhengig av tilpasningene på det enkelte bruk. Samfunnet kan selvsagt ikke kompensere for enhver kostnad eller enhver mistilpasning til markedet som måtte oppstå. Det er altså betingelser knyttet til at landbruksbefolkningen skal kunne oppnå en utvikling i inntekter og levekår som andre grupper. Blant annet forutsetter det balanserte markedsforhold og rasjonell bruk av ressurser.

Det er klart formulert i St.prp.nr.8 og de siste jordbruksoppgjør at lavere kostnader og økt effektivitet er nødvendig for at bøndenes inntekter fra jordbruk skal utvikle seg tilfredsstillende.

St.prp.nr.8 sier også at inntekt må vurderes i forhold til måloppnåelsen på andre felt i landbrukspolitikken. Vi har de siste årene hatt en positiv utvikling på mange områder i landbruket. Det styrker inntektsmulighetene på lengre sikt.

Igjen må jeg også få påpeke at bøndene har lang tradisjon for yrkeskombinasjoner og henter inntekter både fra tradisjonell drift på bruket og fra tilknyttede næringer, og kan ha inntekter utenom bruket. Dette forholdet må være med i en helhetsvurdering.

Terje Riis-Johansen (Sp): Nå har jeg sittet i salen og hørt på en del svar som landbruksstatsråden har gitt, og hun har ennå til gode i dag å « svare » på et eneste spørsmål som er blitt stilt. Og dette følger opp. Jeg stilte et spørsmål som gikk på om statsråden så det som naturlig at det var en lavere timegodtgjørelse i landbruket enn ellers i samfunnet. Det ønsker jeg at statsråden svarer på.

I tillegg til det er det bare å si at når statsråden sier at vi snakker om inntektsmuligheter og ikke konkrete mål, betyr det at statsråden underforstått ser at det ligger et kostnadssparingspotensial fra det nivået som landbruket er på i dag, ifølge disse gjennomsnittsbetraktningene på 120-130.000 kr pr. årsverk, og opp til en normal årsverksinntekt. Da begynner vi å snakke om store tall. Jeg må spørre om statsråden i det hele tatt har noen som helst kontakt med grasrota og den næring som hun kjenner til, hvis hun mener at vi snakker om kostnadsreduksjoner tilsvarende en halv årsverksinntekt.

Statsråd Gunhild Øyangen: Spørsmålene er vel besvart, men det er ikke sikkert at representanten Terje Riis-Johansen liker svarene og det er en annen sak. Senterpartiet har en spesiell interesse i landbrukspolitikken, og forrige gang var det snakk om årsverksbetraktninger. Jeg har lyst til å minne om at disse årsverk som en opererer med, har en tradisjon og en forhistorie og er ikke ment å skulle representere nivåvurderingen. Det må være klart.

Når vi snakker om inntektene i jordbruket, er det klart at det er et veldig sammensatt bilde, for her er det sånn at noen lever av jordbruket og har det som sin hovedinntekt. De har da en langt høyere inntekt fra jordbruket enn de som har det som bigeskjeft. Dermed kan de også komme ut med et høyere gjennomsnitt pr. bruk i inntektene på jordbruket, enn om en tar med faktisk også alle dem som har jordbruket som en veldig liten del av sin samlede inntekt.

Terje Riis-Johansen (Sp): I forkant av neste spørretime hvor jeg stiller spørsmål til landbruksstatsråden, kan jeg godt stille meg til disposisjon for å forklare på forhånd hva jeg faktisk mener med spørsmålet.

Ser statsråden det som naturlig at det gis en lavere timegodtgjørelse for det arbeidet som utføres i landbruket, enn det som gis for arbeid utført av andre sammenlignbare grupper i samfunnet?

Statsråd Gunhild Øyangen: Representanten Riis-Johansen snakker fortsatt som om bøndene får lønn. Jeg lurer på om representanten Riis-Johansen legger til grunn at bøndene skal få lønn og er lønnet av staten? Det er jo selvstendig næringsdrivende det er snakk om, som utgjør et veldig variert bilde. Noen har foretatt store investeringer, noen arbeider lite på bruket, noen arbeider mye på bruket. Det er en veldig sammensatt gruppe, og svært mange henter faktisk sin hovedinntekt utenfor landbruket og har liten tid til å ofre seg for sitt bruk. Dermed kan en ikke begynne å snakke om en timegodtgjørelse, for her er det så mange faktorer som den enkelte bonde faktisk er herre over selv.

Presidenten: Vi går så til spørsmålene 22 og 23.