Stortinget - Møte onsdag den 24. april 1996
Spørsmål 7
Jørgen Holte (Sp): Eg vil stille fylgjande spørsmål til landbruksministeren:
I Nationen 18. april 1996 har departementsråd Per Harald Grue skapt tvil om kva for grunnlagsmateriale Regjeringa vil nytte ved jordbruksforhandlingane. Stortinget har ved fleire høve og seinast i fjor slutta seg til departementet sitt forslag om å leggje til grunn normaliserte rekneskap i totalkalkylen ved vurdering av inntektsutviklinga for jordbruket.
Vil statsråden stadfeste at dette blir lagt til grunn også ved forhandlingane i 1996?
Statsråd Gunhild Øyangen: Stortingsbehandlingen av St.prp.nr.8 (1992-1993) innebar at en gikk over til å benytte totalkalkylens normaliserte regnskap som hovedgrunnlag for å vurdere inntektsutviklingen i jordbruket. Slik vil det også være i år.
Men St.prp.nr.8 innebærer også at partene kan nytte annet støttemateriale enn Budsjettnemndas materiale i forhandlingene. Totalkalkylen alene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere landbruksbefolkningens samlede inntekter og levekår.
All relevant dokumentasjon både skal og bør brukes for å skaffe fram best mulig dokumentasjon, også for bøndenes inntekter og levekår.
Jørgen Holte (Sp): Eg vil takke statsråden for svaret, som i seg sjølv var ein veldig spinkel variant i forhold til den oppgåva ein står føre.
Eg vil presisere at det handlingsrom Stortinget har gitt Regjeringa som grunnlag for forhandlingar, er gitt med utgangspunkt i normaliserte rekneskap i totalkalkylen for landbruket. Dette materialet skal syne både inntektsnivå og -utvikling i landbruket. I tillegg har Stortinget sagt at vi skal ha forenkla modellbruk, såkalla referansebruk, som skal syne verknadene av verkemiddelbruken for både ulike bruksstorleikar, distrikt og produksjonar.
Det er dette grunnlagsmaterialet som skal brukast for å legge til rette for at landbruksbefolkninga kan oppnå inntekter og levekår på linje med den øvrige befolkning.
Deler statsråden dette synet? Kva er det av andre opplysningar som skal kartlegge underlagsmaterialet?
Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg kan komme med en rekke sitat fra St.prp.nr.8 (1992-1993), bl.a. følgende:
Budsjettnemnda for jordbruket har til oppgave å framskaffe og bearbeide grunnlagsmateriale for forhandlingene om jordbruksavtale. Partene nytter også annet materiale i forhandlingene.
Et nytt sitat:
For å legge til rette for at landbruksbefolkningen kan oppnå en inntektsutvikling på linje med den øvrige befolkning, må inntektsmålet bygge på en forutsetning om kostnadsreduksjoner, og at det er rimelig balanse mellom markedsmuligheter, produksjon og samlet ressursinnsats.
Jeg har forståelse for at representanten Jørgen Holte, som selv har vært med på jordbrukets side i forhandlingene, er opptatt av det forestående jordbruksoppgjør, men jeg ber også om forståelse for at det ved innledningen til følsomme forhandlinger ikke er særlig hensiktsmessig å gå langt i slike drøftinger på Stortingets talerstol.
Jørgen Holte (Sp): Eg takkar for svaret.
Vi skal ikkje gå inn i forhandlingane her, men det er veldig viktig å halde orden på kor ein er dersom ein har tenkt seg ein plass - slik også i ei forhandling. Dersom ein er ueinig i det grunnlagsmaterialet ein skal forhandle på, har ein svekt sitt høve til å kome fram der ein skal. Mitt spørsmål gjekk på å presisere kva Stortinget har lagt som handlingsrom, og så registrerer eg at statsråden gir uttrykk for at det er eit anna materiale. Då er det litt viktig for Stortinget å få vite kva anna materiale ein skal legge til grunn enn det Stortinget har lagt fast skal vere Regjeringa og statsråden sitt handlingsrom. Vi fekk i går eit materiale frå Statistisk Sentralbyrå som kommuniserer rimeleg bra med det materialet vi er kjende med.
Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg anser det ikke som aktuelt å gå inn i jordbruksforhandlinger fra Stortingets talerstol. Stortinget har hatt til behandling St.prp.nr.8 (1992-1993) og en rekke andre dokument etter den tid som selvfølgelig vil bli lagt til grunn også ved årets jordbruksforhandlinger. Videre vil Stortinget få seg forelagt jordbruksoppgjøret etter at forhandlingene er avsluttet.