Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla følgjande spørsmål:

EU planlegg å gjennomføra auka veterinær grensekontroll mot tredjeland i nær framtid. I samband med det forhandlar Noreg om å overta EU sitt regelverk for kontroll m.m. Ei slik løysing ville føra til at velprøvde norske kontrollordningar, som er avgjerande for å halda oppe vår gunstige dyrehelse, måtte endrast eller avviklast.

Kva for alternative løysingar prøver Regjeringa å finna?

Statsråd Gunhild Øyangen: Norge har i århundrer handlet med mat. Vi har særlig importert korn og eksportert fisk i store mengder. I dag utgjør verdien av vår samlede matvareeksport over 22 milliarder kr, hvorav fisk og fiskeprodukter utgjør storparten. Eksporten av meieriprodukter er heller ikke ubetydelig. Denne eksporten har avgjørende betydning for sårbare primærnæringer i Distrikts-Norge. EU er vårt desidert største marked.

Importen av matvarer av ulike slag representerer en verdi på om lag 15 milliarder kr. Norge er altså en betydelig nettoeksportør av mat.

EU har til hensikt å endre sitt regelverk på veterinærområdet for kontroll av importen av animalske produkter fra land utenfor EU. Endringene trer i kraft fra 1. januar 1997 og vil innebære økte kontrollfrekvenser. For norske eksportører vil en slik situasjon få betydelige negative økonomiske konsekvenser, noe som er gjort kjent av eksportørene selv ved en rekke anledninger.

For å løse disse problemene har Regjeringen tatt initiativet til drøftelser med EU med sikte på innlemmelse av EUs regelverk på veterinærområdet i EØS-avtalen. Denne gjennomgangen av regelverket, som også følger av EØS-avtalens bestemmelser, ble innledet i 1995. I drøftelsene som nå pågår, er det en klar forutsetning fra Regjeringens side at vi skal sikre de nødvendige virkemidler for å opprettholde den gode dyre- og folkehelsen vi har i Norge.

Unn Aarrestad (Sp): Dette er eit alvorleg spørsmål for norske forbrukarar, som er svært opptekne av dyre- og dermed folkehelse. Utgangspunktet for spørsmålet mitt er at Noreg ikkje er tvinga til noko som helst gjennom EØS. Dette kom òg fram i klare formuleringar i proposisjonen og i innstillinga til Stortinget om EØS-avtalen i 1992. Medlemskapen i WTO set rammer òg for Noreg, men dei er forskjellige frå EØS-reglane og kan derfor ikkje nyttast som grunngjeving for innføring av EØS-reglar. Noreg står altså fritt til sjølv å bestemma. Me ser frå Island, som òg eksporterer fisk, at det er mogleg å oppnå andre ordningar med EU enn å overta deira regelverk.

Å tilpassa oss til EU nå vil ikkje berre svekkja sjukdomsvernet vårt, det vil òg minska moglegheitene me har til å ta i bruk WTO-reglar for å hindra åtak mot dyrehelse frå andre kantar ved seinare høve. Korleis vurderer statsråden denne sida av WTO-reglane i høve til EØS-reglane?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er riktig at Norge ikke er tvunget til å gå inn i denne diskusjonen med EU. Det er frivillig, og det er gjort for å sikre norske eksportinteresser og norske næringsinteresser. Og i og med at EU er vårt største marked og det vil innebære så store konsekvenser for våre eksportnæringer, har vi sett det som nødvendig å gå inn på EUs regelverk, men da under den klare forutsetning at vi skal ha en like god kontroll også ved et nytt regime som den vi har i dag.

Unn Aarrestad (Sp): Ja, det er ei rad forskjellar mellom EU-reglar og WTO-reglar, og derfor er det viktig å veta kva me gjer.

Overtaking av EU-reglane vil dessutan vera det same som å ta ein ekstra helserisiko som me ikkje må ta som medlemmer av WTO. Nå er det viktig å få saka fram til ein offentleg debatt som òg forbrukarane kan få delta i.

Det var tidlegare varsla, seinast i gult hefte, liste C, i februar, at Stortinget skulle drøfta saka før vedtak i EØS-komiteen i Brussel. Handelsministeren sa den 23. januar dette året i EØS-konsultasjonsorganet at

om man klarer å få frem en forhandlingsløsning, vil Stortinget bli informert på egnet måte, og det vil være naturlig at det vil avstedkomme en debatt. I neste omgang vil man følge det vanlige EØS-systemet

Kvifor har Regjeringa nå gått bort frå planane om open stortingsbehandling?

Statsråd Gunhild Øyangen: Regjeringen har lagt opp til å gi en så god informasjon som mulig ut fra den situasjonen at vi faktisk er i forhandlinger. Stortingets konsultasjonsorgan for EØS-saker er tidligere blitt orientert om rammene for de pågående drøftingene og vil også bli orientert forut for et eventuelt vedtak i EØS-komiteen. Og meg bekjent er også representanten Aarrestad med i det organet og er da orientert om hvor langt en har kommet i forhandlingene.

Selve vedtaket i EØS-komiteen vil bli fattet med forbehold om Stortingets godkjenning, og Stortinget vil deretter bli forelagt saken i form av en egen proposisjon.