Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 24. april 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 3

Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Israels militære angrep på Sør-Libanon har drept mange uskyldige sivile, sendt flere hundre tusen mennesker på flukt og innebærer fare for at borgerkrigen i Libanon kan blusse opp igjen.

På hvilken måte har Norge protestert mot den israelske overreaksjonen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Regjeringen har ved flere anledninger gitt uttrykk for sine sterke reaksjoner mot de uakseptable voldshandlingene som har pågått i Nord-Israel og Sør-Libanon den siste tiden. Vi har innstendig bedt om at Hizbollah og Israel øyeblikkelig avslutter voldshandlingene og medvirker til en snarlig våpenhvile.

De israelske aksjonene i Sør-Libanon har på ingen måte stått i forhold til Hizbollahs angrep på Israel. Vi har sterkt beklaget Israels angrep mot sivile og UNIFIL-stillingen i Sør-Libanon og det faktum at de israelske angrepene har ført til en opptrapping av konflikten.

I tillegg til de offentlige uttalelsene fra min side er våre reaksjoner blitt uttrykt overfor Israels viseutenriksminister Eli Dayan, gjennom et innlegg av vår FN-ambassadør i Sikkerhetsrådet 18. april og overfor Israels ambassadør i Norge sist fredag, etter at UNIFIL-stillingen ble rammet og svært mange mennesker mistet livet.

Det er å håpe at verdenssamfunnets reaksjoner og de meklingsforsøk som nå pågår, vil føre til en umiddelbar slutt på voldshandlingene i Libanon og Israel.

Erik Solheim (SV): Jeg har sterke, kritiske innvendinger mot de norske reaksjonene i den første fasen etter de israelske angrepene på Libanon, men etter hvert har de norske reaksjonene blitt sterkere og klarere.

Jeg vil derfor heller spørre om noe annet. Ved flere anledninger har både utenriksministeren og statssekretær Egeland framstilt det slik at Israel har reagert på Hizbollah-angrep, og at Norge så å si går god for den versjon at det var Hizbollah som startet konflikten på grensen mellom Libanon og Israel. Jeg vil spørre om hva som er belegget for det. Nå foreligger det en rapport fra UNIFIL i Libanon som har en helt annen konklusjon. Hizbollah selv sier at de bare svarte på israelske provokasjoner i form av drap på sivile i Sør-Libanon. Her er det jo en endeløs voldsspiral. Ingen kan si når den startet, og den fortsetter til evig tid, hvis ingen bryter den. Jeg vil derfor spørre hvorfor utenriksministeren og statssekretær Egeland så klart har akseptert den israelske versjonen av dette. Det er fint at vi er Israel-venner i Norge - det gjentar norske politikere hele tiden - men noen bør også snart snakke som Libanon-venner.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Ut fra det tilgjengelige materialet vi har i Utenriksdepartementet, er det ingen tvil om at det var Hizbollahs angrep over grensene på israelske områder som utløste de israelske reaksjoner. Men når det er sagt, er det heller ingen tvil om at det mellom Hizbollah og israelske forsvarsstyrker i Sør-Libanon har vært en kontinuerlig geriljakrig av forskjellig slag. Og så kan man selvfølgelig alltid diskutere hvor det begynner og hvor det ender. At det vi nå ser, på sett og vis startet mye tidligere - det er riktig nok. Men jeg tror likevel vi må si at det er et kvalitativt skille ved å begå rakettangrep over en landegrense og inn mot uskyldige sivile, som en altså gjorde i denne situasjonen. Dermed er det ikke sagt at det ikke er plass til mange nyanser i framstillingen av dette, og det vil etter hvert selvfølgelig også komme fram.

Erik Solheim (SV): Jeg må nok si at utenriksministerens svar undrer meg litt. Det kvalitative skille her er jo faktisk at Israel har okkupert et betydelig område av en fremmed stat - Libanon. Denne okkupasjonen er ikke akseptert av Norge, meg bekjent knapt av noe land i verdenssamfunnet, og Israel gjør jo heller ikke en gang krav på at dette området tilhører Israel. Vi står altså overfor en helt tydelig og klar okkupasjon, og de fleste av Hizbollahs aksjoner er jo motstand mot denne okkupasjonen.

Utenriksministeren brukte uttrykket « israelske forsvarsstyrker i Sør-Libanon ». Jeg går ut fra at det ikke var spesielt gjennomtenkt, men det sier litt om hvordan vi i Norge gradvis aksepterer den israelske språkbruken. Norske medier har vært fulle av den på en helt annen måte enn f.eks. britiske medier, og derfor er jeg opptatt av at vi nå legger bak oss denne tanken om at Israel så å si responderer på Hizbollah-terror. Dette er viktig, fordi det dreier seg om den gradvise oppbyggingen av islam som et fiendebilde, og det er faktisk forskjell på det Hamas har drevet med, som er å drepe uskyldige sivile i Israel, og de fleste av Hizbollahs aksjoner, som er rettet mot en okkupantmakt.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Representanten Solheims poeng hadde vært sterkere hvis det var slik at Hizbollah var Libanons forsvar mot andre stater. I realiteten er det jo grunn til å anta at Hizbollah i stor grad operer på vegne av utenforstående stater i området, og det er jo bakgrunnen for IDFs - det israelske forsvarets - engasjement i området. Den delen hører også med i dette helhetsbildet, og jeg for min del er glad for å ha sett på CNN - lite er meldt i norske medier - at den libanesiske statsminister gjerne ser at Hizbollahs angrep på sivile i Israel stanser. Det er selvsagt en illustrasjon av mitt poeng nettopp nå.

: