Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg har fylgjande spørsmål til forsvarsministeren:

Sjukefråværet i Forsvaret har frå 3. kvartal 1994 til 3. kvartal 1995 auka med 33,4 %.

Kva meiner forsvarsministeren er årsak til denne store auken i sjukefråværet?

Statsråd Jørgen Kosmo: Representanten Hope Galtung har rett i at det har vært en økning i sykefraværet i Forsvaret fra 3. kvartal 1994 til 3. kvartal 1995 som er noe større enn økningen i staten for øvrig i samme tidsrom. Økningen skyldes imidlertid flere forhold. Hovedårsaken er først og fremst at rapporteringsgrunnlaget for Forsvarets sykefraværsstatistikk ble endret fra og med 3. kvartal 1995. Det kan derfor ikke trekkes direkte sammenlikning med 3. kvartal 1994. Korrigerer man for endringen i rapporteringsgrunnlaget, hadde Forsvaret en økning på ca 15 % i sykefraværet i angjeldende tidsrom og ikke 33,4 %, som representanten Hope Galtung viser til.

Ut fra dette hadde Forsvaret i angjeldende tidsrom 5 % større økning i sykefraværet enn staten for øvrig. Jeg kan ikke utelukke at den omfattende omstillingen Forsvaret nå er inne i, kan være en av årsakene. Store omstillingsprosesser er ofte vanskelige og smertefulle prosesser som kan slite hardt på de ansatte.

Jeg vil imidlertid påpeke at sykefraværet i Forsvaret de siste årene har vært lavt. I perioden 1991-95 viser våre korrigerte tall at sykefraværet var gjennomsnittlig ca 3,6 %, som var ca 2 % lavere enn det som ble rapportert i staten for øvrig. Vi ser også at sykefraværet i Forsvaret har vært synkende i samme periode, bortsett fra i 1995. Sykefraværet i 1995 var allikevel det nest laveste i perioden, og slik sett syns jeg vi har hatt en god utvikling i sykefraværet de siste årene. Det vi ikke vet, i likhet med staten for øvrig, er om økningen i sykefraværet er en vedvarende tendens, og da er det grunn til meget stor bekymring. Vi vil derfor følge utviklingen meget nøye i tiden framover og om nødvending søke å klarlegge årsaksforholdene nærmere.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Ein auke på 33 % i sjukefråværet i den aktuelle perioden, eller korrigert ned til 15 % i forhold til det som statsråden sa, er høgt uansett om fråværet i Forsvaret har vore lågt før. Signala er iallfall heilt tydelege, og den omstillingsprosessen Forsvaret er inne i, har ført til stress og store belastningar på personellet. Arbeidsgivaransvaret og arbeidsmiljølova må takast på alvor i omstillingsprosessen, slik at konsekvensane for personellet ikkje vert alvorlegare enn det vi no ser tendens til. Statsråden sa i sitt svar at dei ville fylgja utviklinga nøye. Det reknar eg med han gjer, men kva for andre tiltak kan ein i tillegg setja i gang med for å motverka den negative utviklinga i sjukefråværet i Forsvaret?

Statsråd Jørgen Kosmo: Når det gjelder det personalpolitiske ansvaret og forholdet til tjenestemannslov og arbeidsmiljølov, tas dette på det dypeste alvor i alle Forsvarets avdelinger i forbindelse med omstillingsprosessen. Personellets situasjon settes i fokus i disse prosessene. Selvsagt skal vi gå gjennom alt det erfaringsmaterialet som vi har, og se om ting kan gjøres annerledes, bl.a. om vi kan bedre informasjonen, slik at folk føler større trygghet i omstillingsprosessen. Det som imidlertid enkelte undersøkelser på enkelte avdelinger har vist, er at sykefraværet i garnisoner og avdelinger går opp i perioder før beslutningen tas i omstillingsprosessen, for deretter å gå ned når beslutningen er tatt og folk vet hva de har å forholde seg til. Dette er prosesser som vi vil følge meget nøye med i, og hvis det er nødvendig å gå inn med ekstraordinære tiltak, vil vi selvsagt gjøre det.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg fekk for så vidt svar på det spørsmålet eg hadde tenkt å stilla no. Det er kort og godt om det vil vera aktuelt for statsråden i budsjettsamanheng å vurdera tiltak som kan betra helse-, miljø- og tryggleiksida i personellet sin arbeidssituasjon.

Statsråd Jørgen Kosmo: Ut fra det generelle arbeidsgiveransvaret vi har for alt personell i Forsvaret, vil dette bli vurdert fortløpende innenfor de personalpolitiske rammer som vi allerede har fått godkjent av Stortinget. Jeg tror det verken er penger eller nye stortingsvedtak som er nødvendig her, men en tettest mulig oppfølging gjennom ressursorganisasjonen overfor de ansatte som eventuelt blir berørt i omstillingsprosessen.