Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Det er i den senere tid kommet frem opplysninger om at serbiske soldater har massakrert tusenvis av muslimer i et område i Bosnia der FN garanterte for sivilbefolkningens sikkerhet, uten at FN grep inn. Tusenvis av muslimer trakk inn i denne sonen i tillit til at FN skulle beskytte dem.

Hvordan vurderer utenriksministeren FNs rolle i forbindelse med denne hendelsen, og hvilke konsekvenser mener han at den bør få for de ansvarlige i FN-systemet, og for Norges forhold til FN?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Også i spørretimen 11. oktober i fjor besvarte jeg et spørsmål om hendelsene i Srebrenica, der 350 lett bevæpnede FN-soldater ikke maktet å forsvare en befolkning på 42.000 mennesker mot overgrep. FNs Jugoslavia-domstol har siden etterforsket disse hendelsene, men har ikke funnet grunnlag for å klandre FN-troppene.

Dette må vurderes i sammenheng med den vanskelige situasjonen som FNs generalsekretær og FN-styrkene i området fysisk befant seg i. Det er ikke alltid samsvar mellom mandat og oppgaver, slik de defineres av Sikkerhetsrådet, og medlemslandenes evne til å stille styrker og utstyr i samsvar med mandatet. Det er først og fremst dette som er det kritikkverdige.

De grusomme hendelsene har ført til en omfattende gjennomgang av FNs planlegging av sine fredsbevarende operasjoner. Et viktig arbeid er igang for å analysere UNPROFORs - FN-styrkenes - mandat og rolle i det tidligere Jugoslavia. Målet er å lære av erfaringene og styrke FNs og de troppebidragsytende lands kompetanse i håndteringen av kompliserte krisesituasjoner. Norge bidrar her både med kompetanse og økonomiske midler til FNs evaluering.

Jan Simonsen (Frp): Utenriksministeren gjør dette til et praktisk problem. Det var for få FN-soldater i området, de var i en vanskelig situasjon, FN hadde ikke maktet å oppfylle mandatet, og det er av og til vanskelig fordi det er en forskjell mellom mandat og løsningen av oppgavene.

Men jeg ønsker å rette søkelyset mot det moralske problemet, når FN går ut med sikre garantier til sivilbefolkningen - som de gjorde. Jeg ønsker å skjerpe spørsmålet litt og håper derfor på et svar som går på den moralske siden av dette og ikke på de praktiske problemene med å redde menneskeliv. Mener utenriksministeren at FN har handlet grunnleggende umoralsk ved å muliggjøre det verste massedrap i Europa etter annen verdenskrig og dermed være indirekte ansvarlig for at det skjedde, eller mener han det ikke? Og dersom han mener at FN har handlet grunnleggende umoralsk, hvilke konsekvenser mener han at dette må få, utover den konsekvens at man for fremtiden må planlegge bedre?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Selvsagt mener jeg ikke at dette utelukkende er et praktisk spørsmål. FN-styrkenes tilstedeværelse i det tidligere Jugoslavia fant jo sted på et moralsk og etisk grunnlag trukket opp gjennom flere vedtak i FNs sikkerhetsråd, fordi verdenssamfunnet har et moralsk og etisk ansvar for å rykke inn i en slik situasjon. Det jeg sa om de praktiske sidene ved dette, knyttet seg jo til at FN-systemet og FNs medlemsland - særlig landene, ikke FN-systemet - ikke har vært i stand til å følge opp dette ansvaret på en effektiv og ordentlig måte. Og det har selvfølgelig en moralsk og en etisk side, men det må løses i praksis. Det er bakgrunnen for at Norge nå er aktivt med i den gjennomgang av erfaringene fra det tidligere Jugoslavia som jeg varslet i mitt første svar.