Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Det har i den senere tid framkommet sterk kritikk mot myndighetenes bruk av glattcelle ved arrestasjoner og varetektsfengsling.

Hvordan vurderer statsråden denne kritikken, og hvilke initiativ vil bli tatt for å endre dagens praksis?

Statsråd Grete Faremo: La meg innledningsvis slå fast utgangspunktet, at politiets såkalte glattceller, dvs. celler uten møbler eller madrass, ikke skal benyttes til annet enn kortvarige opphold ved pågripelser. Innsatte som er besluttet varetektsfengslet, skal, så sant det overhodet er praktisk mulig, ikke sitte lenger i politiarresten enn fem døgn, men overføres til vanlig celle i fengselsanstalt.

Fengselsvesenets samlede cellekapasitet i lukket anstalt brukes for å etterkomme behovet både for varetekts- og soningsplasser.

Behovet for varetektsplasser varierer over tid og påvirkes av mange faktorer, bl.a.

• økt kriminalitet
• grovere kriminalitet
• større kompliserte saker som krever lang etterforskning
• politiets egen effektivitet og tempoet i straffesaksavviklingen.

Forholdet mellom varetekt og domssoning kan forrykkes når den registrerte kriminaliteten øker. Mens antall anmeldelser de siste årene fram til 1994 lå på nærmere 400.000, var tallet i 1995 nesten 450.000, dvs. en økning på 12,5 %. De alvorlige narkotikaforbrytelsene, hvor varetektsfengsling ofte er påkrevd, økte alene med hele 48 %. Det må imidlertid sies at den registrerte økningen ikke utelukkende representerer en reell økning i kriminaliteten, men større innsats på området fra politiet og en endring i rutinene for registrering av anmeldelsene hos politiet. Endring i registreringsrutinene er gjennomført for å få en bedre statistisk oversikt over antall brudd på de forskjellige lovbestemmelsene.

Når det gjelder varetektstidens lengde, så vi i 1994 en nedgang på 17 % i gjennomsnittlig sittetid pr. innsatt, men samtidig var det en økning på 6 % i antall innsatte personer. Totalt sett representerte dette en nedgang på 3 885 varetektsdøgn fra 1994 til 1995. Hittil i år er tallet på personer som er varetektsfengslet, økt sterkt. Det daglige middeltallet på antall varetektsfengslede har steget fra et gjennomsnitt på 513 i 1995 til 587 pr. mars i år.

Vi ser også en økning i gjennomsnittlig lengde på de ubetingede dommene. Denne tendensen antas å fortsette dersom den alvorlige kriminaliteten ikke går ned. Som en følge av dette er kapasitetsutnyttelsen i fengslene pr. i dag svært høy. Dette gir mindre fleksibilitet enn ønskelig i forhold til variasjonen i behovet for varetektsplasser.

Den spesielt vanskelige varetektssituasjonen som er oppstått på Østlandet, skyldes først og fremst at 87 plasser ved Oslo kretsfengsel er satt ut av drift på grunn av en helt nødvendig oppussing. I tillegg er situasjonen blitt ekstra komplisert ved at det i Oslo har vært flere saker hvor et stort antall personer over tid har sittet i varetekt i samme sak. Samlet har dette ført til at en del varetektsinnsatte har blitt sittende i politiarresten utover den forutsatte grensen på fem døgn. Det er imidlertid misvisende når det blir forsøkt framstilt som om disse over tid blir sittende på såkalte glattceller. For ca en måned siden iverksatte Oslo politikammer i samarbeid med Oslo kretsfengsel særlige tiltak, slik at forholdene for dem som må oppholde seg i arresten utover fem døgn, skulle bli tilnærmet lik de forhold som gjelder for varetektsinnsatte i fengslene. Det er satt inn senger på cellene, og de innsatte gis selvsagt mulighet til dusjing, lufting o.a., som i en vanlig varetektsavdeling. Påstander om kritikkverdige hygieniske forhold og dårlig forpleining medfører ikke riktighet. Likevel vil forholdene i en politiarrest aldri kunne gi samme standard for de varetektsinnsatte som i et fengsel. Det må derfor understrekes at de iverksatte tiltak er midlertidige, for å avhjelpe en spesielt uheldig situasjon.

Det viktigste virkemiddelet nå er å senke innkallingstakten for domssonere ytterligere. Fengselsstyret har nylig fattet en slik beslutning, og dette vil, sammen med den nedgang i kapasitetsutnyttelsen som erfaringsmessig inntrer i sommermånedene, kunne bedre situasjonen inntil Oslo kretsfengsel gjenåpner sine 87 plasser 1. august i år. Når Ringerike fengsel også åpner i desember senere i år, vil varetektssituasjonen på Østlandet bli bedret permanent.

Varetektssituasjonen i Bergen har også vært vanskelig gjennom lengre tid. Her vurderes nå tiltak for å øke varetektskapasiteten på kort sikt, samtidig som det arbeides med å etablere permanente løsninger. Dette vil jeg komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett og i budsjettproposisjonen for 1997.

Avslutningsvis vil jeg opplyse at spørsmål knyttet til fengselsvesenets fremtidige kapasitetsbehov på landsbasis vil bli grundig vurdert i stortingsmeldingen om kriminalomsorg som jeg tidligere har varslet.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg på ingen måte er fornøyd med. Jeg oppfatter det som langt på vei en bortforklaring og et forsøk på å forklare en del problemer når det gjelder kapasitetsutnyttelsen innenfor fengselsvesenet. Jeg oppfatter det slik at det er et forsøk på å fraskrive seg den massive kritikken som har kommet fra ulikt hold, fra juridisk sakkyndige på høyt nivå, fra rettsvesenet og - ikke minst - fra ulike media.

Det er graverende når vi får dokumentert at varetektsinnsatte blir plassert inntil fire uker i glattcelle, og at det i fjor var plassert 14 500 personer i glattcelle bare i Oslo, ifølge statistikken.

Opphold i glattcelle blir beskrevet som nedverdigende behandling, en form for tortur. « Ofte vil arrestantene som anbringes for første gang i glattcelle, påføres et alvorlig sjokk med fare for psykisk skade », for å sitere professor Bratholm. Og Norge, som påberoper seg å være en rettsstat, oppfører seg nå mer som en « bananrepublikk ». Det er greit at forholdene er under utbedring. Men her virker det som politiet og Justisdepartementet ikke ser at dette dreier seg om enkeltmennesker. Jeg vil derfor følge opp med å spørre justisministeren om hun ikke mener at ett overgrep mot et eneste menneske, én innsatt, er ett for mye.

Presidenten: Presidenten vil få minne om at både spørsmål og svar skal holdes innenfor den tilmålte taletid.

Statsråd Grete Faremo: Jeg har søkt å gjøre rede for hvordan vi har prøvd å avhjelpe en svært vanskelig og alvorlig situasjon som har oppstått som følge av en betydelig økning i både antall varetektsinnsatte og domssonere i løpet av kort tid, og også hvordan bl.a. utviklingen i grov kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet, har gitt denne muligens økningen i varetektsbruken. Det er jo en selvfølge at varetekt kun skjer i medhold av lov, og, det er som representanten Lånke er kjent med, domstol som avsier kjennelse i hvert konkret tilfelle.

Vi arbeider med sikte på å løse situasjonen så godt som mulig både på kort og lang sikt, og i dette arbeidet har vi hatt bl.a. også et tett samarbeid med Kriminalomsorgen gjennom Oslo kretsfengsel og Kriminalomsorgens tjenestemannsorganisasjoner.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen for svaret.

Det er jo en kjent sak - det tør justisministeren også være kjent med - at forholdene for glattcelleinnsatte har vært tatt opp ved en rekke anledninger, og ikke minst gjelder dette ved Oslo-arresten, uten at noe har blitt gjort for å forbedre forholdene avgjørende. Denne uverdige behandlingen av mennesker har pågått over lang tid, uten at det har vært tatt opp med Stortinget. Situasjonen synes å være taklet svært nonchalant av justismyndighetene, og det vitner mer om handlingslammelse. Og jeg spør: Hvordan er det mulig å planlegge så dårlig når det kunne ha vært løst ved et enkelt håndgrep? Og jeg vil også fortsette med å spørre: Vil justisministeren varsle øyeblikkelige tiltak for å få slutt på de uverdige forholdene for de innsatte? Kan statsråden tenke seg å foreslå innstramminger i fengselsloven og f.eks. forby bruk av glattcelle for vanlige arrestanter?

Statsråd Grete Faremo: Igjen bruker representanten Lånke uttrykket « glattcelle » uten å gi til kjenne hvorvidt han har eller ikke har registrert min beskrivelse av hvordan celler i politiarresten i Oslo er rustet opp med sikte på å kunne gi noenlunde tilbud til dem som må sitte der utover fem dager, dog med det utgangspunktet at de selvsagt skal overflyttes til vanlige fengselsavdelinger raskest mulig, og aller helst innen fem dager.

Representanten Lånke hevder dette er et problem som det er mulig å løse med « et enkelt håndgrep ». I så fall regner jeg med at de konkrete forslagene blir spilt inn raskt, for dette er jo en situasjon vi søker å løse på en best mulig måte i påvente av gjenåpning av avdelingen ved Oslo kretsfengsel og den forventede nedgang utover sommermånedene som vi erfaringsmessig vet skjer når det gjelder antall innsatte i norske fengsler.