Inga Kvalbukt (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

Bioteknologiloven setter et absolutt forbud mot genetiske undersøkelser til ikke-medisinsk formål. Likevel gav Sosial- og helsedepartementet i fjor klarsignal til kjønnstesting av idrettsjenter.

Hvor alvorlig vurderer statsråden at departementet feiltolket loven på en måte som førte til at loven ble overtrådt?

Statsråd Gudmund Hernes: Den tolkning av bioteknologiloven som representanten Kvalbukt her gjør seg til talskvinne for, er ikke i tråd med den tolkning av loven som Sosial- og helsedepartementet har lagt til grunn. I mars 1995 i forbindelse med junior-VM i alpint på Voss gav departementet uttrykk for at lov om medisinsk bruk av bioteknologi ikke regulerer genetisk kjønnstesting av idrettsjenter. En konsekvens av en slik forståelse av denne loven er at slik kjønnstesting ikke er forbudt. Departementet oppfordret imidlertid til forsiktighet med bruk av slik kjønnstesting.

Etter en fornyet helhetlig vurdering av spørsmålet ønsker jeg å opprettholde departementets tidligere uttalte holdning til spørsmålet. Den undersøkelse av idrettsutøveres kjønn som i dag i hovedsak foretas på grunnlag av en prøve fra munnhulen eller tannemaljen, er utvilsomt en genetisk undersøkelse. Lov om medisinsk bruk av bioteknologi regulerer imidlertid, som navnet tilsier, bare den medisinske bruken av genetiske undersøkelser - en begrensning som også reflekteres i bestemmelsen om lovens virkeområde, jf. bioteknologiloven § 1-2. Når loven henviser til medisinsk bruk, forstår jeg genetiske undersøkelser som har et medisinsk formål. Kjønnstestene har et identifikasjonsformål i idrettssammenheng og omfattes etter min mening på dette grunnlag ikke av loven fordi siktemålet med kjønnstesting ikke er behandling eller diagnostisering. I mangel av lovregulering av spørsmålet vil derfor slike kjønnsundersøkelser som utgangspunkt være tillatelige.

Jeg er kjent med at departementets lovforståelse ikke er ubestridt. Meg bekjent er imidlertid ikke fortolkningen tilsidesatt av noen domstol.

I likhet med tidligere helseminister Werner Christie er jeg skeptisk til slik genetisk kjønnstesting. Av hensyn til en enhetlig internasjonal holdning i spørsmålet vil jeg videreføre Christies arbeid med å oppfordre det internasjonale idrettsmiljø til enighet om ikke å kreve kjønnstesting av idrettsutøvere. Dersom dette ikke lykkes, vil jeg vurdere andre tilnærmingsmåter for å endre denne praksisen.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg ble svært forundret over statsrådens svar. Jeg sa allerede for ett år siden at genetisk kjønnstesting til dette formålet også er regulert av bioteknologiloven. Det kommer så klart fram i § 6-2 at jeg syns det er rart at det går an å komme til en sånn lovtolkning som departementet har kommet til.

Departementets lovtolkning har blitt sendt til lagdommer Rune Voll, som har kommet med en juridisk avklaring etter oppfordring fra Bioteknologinemnda. Han sier bl.a. at genetisk kjønnstesting som en rein kjønnsidentifikasjon som faller utenfor loven, er en rein konstruksjon uten saklig forankring, og han konkluderer helt klart med

at genetisk kjønnstesting av idrettsutøvere klart faller inn under lov om medisinsk bruk av bioteknologi, og at slik kjønnstesting er forbudt i henhold til bioteknologiloven

Jeg vil be statsråden gå tilbake og se på dette. Jeg vil si at det er meget alvorlig at et departement feiltolker en lov på et så følsomt område.

Statsråd Gudmund Hernes: Jus er jo en egen idrett. Og her er det altså ulike tolkninger - vi har tolkning dels fra departementet og dels fra en jurist.

Det som imidlertid sies i loven, og som departementet har lagt vekt på, selvsagt ved siden av å lese den paragrafen som representanten refererte til, § 6-2, er det som står i § 1-2 om hva denne loven gjelder. Her står det nemlig:

Loven gjelder for medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker.

Det står altså i denne paragrafen at den ikke gjelder andre formål. Og så står det om den medisinske bruk, altså at bioteknologi bare skal anvendes for medisinske formål - som jo kan være ulike formål. Medisinske formål kan være flere, med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål. Den paragraf som avgrenser lovens virkeområde, er § 1-2.

Men når det ellers gjelder synspunkter på ønskeligheten av denne type tester, er det nok mindre avstand mellom meg og representanten.

Inga Kvalbukt (Sp): Skal departementet fortolke og lese lovverket, som blir gitt av Stortinget, og som departementet sjøl er med på å utarbeide, på samme måten som fanden leser Bibelen, er vi ille ute. Det går an å lese videre enn til § 1 første linje. I § 6-2 står det:

Genetiske undersøkelser kan heller ikke foretas for å skille ut en bestemt gruppe mennesker på grunn av arveanlegg hvis det ikke er medisinske formål.

Vi kjenner heller ikke konsekvensene der positive funn blir gjort. Samtidig sier framtredende genetiske eksperter at avvik i kromosomer ikke gir noen konkurransemessige fortrinn.

Jeg ser på det å få klarhet i dette som en hastesak. Vi har Ski-VM i Trondheim neste år, og det aktualiserer denne problemstillingen. Jeg synes vi nå helt klart skal slå fast at i Norge er genetisk kjønnstesting forbudt ved lov. Og så bør vi arbeide videre for at det også blir slutt på denne praksisen i internasjonale miljø.

Presidenten:Presidenten er noko i tvil om representantens referanse er innanfor parlamentarisk språkbruk.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg tror jeg vil akseptere referansen til den skapning som her ble nevnt, siden jeg ikke lenger har ansvar for det departement som denne størrelse sorterer under.

Når det gjelder tolkningen av loven, er det her ulike oppfatninger, og jeg er selvsagt villig til å lese loven enda en gang, slik representanten oppfordrer til. Men etter det beste skjønn, som er utøvet av de jurister vi har i departementet, mener man altså her at det som avgrenser lovens virkeområde, er det som er sagt under §1-2. Men jeg er selvsagt villig til å lese denne loven én gang til for å se om det er noen uklarheter utover det som her er anført, som en bør rydde opp i.