John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Mener helseministeren at det er forsvarlig bruk av knappe helseressurser og etisk akseptabelt når Rikshospitalet har utbetalt 1,3 mill. kroner pluss gitt gratis opphold i Oslo for konsulentbistand til en av sykehusets tidligere toppledere?

Statsråd Gudmund Hernes: Rikshospitalet er nå inne i en krevende omstillingsprosess knyttet til innflyttingen i Nytt Rikshospital på Gaustad. Hospitalet står bl.a. overfor vesentlige utfordringer når det gjelder organisasjonsutvikling og utvikling av de interne styringssystemene. Dette er det redegjort nærmere for i statsbudsjettet for 1996. Et grundig arbeid i denne forberedende fasen er helt nødvendig for å sikre en effektiv sykehusdrift og pasientbehandling.

Flere av disse utviklingsoppgavene krever spesialisert kompetanse for en tidsavgrenset periode. På disse områdene vil en stå overfor en avveining mellom å bygge opp egen kompetanse eller å leie inn konsulenter som allerede innehar den nødvendige kompetansen. Slik jeg ser det, må det være opp til Rikshospitalet og dets styrende organer løpende å foreta denne avveiningen.

I den konkrete saken representanten Alvheim tar opp, gjelder konsulentbruken innføring av nytt økonomisystem for Rikshospitalet. Det følger av nytt økonomireglement for staten skjerpede krav til oppfølging og kontroll av Stortingets bevilgninger. Utskifting av økonomisystemet har vært helt nødvendig for at Rikshospitalet skal kunne oppfylle disse kravene.

På det tidspunktet man leide inn konsulenthjelp, hadde man, ifølge Rikshospitalet, ikke nødvendig kompetanse for å utvikle nytt økonomisystem innenfor den ordinære organisasjonen. Oppgaven hadde en klar tidsavgrensning, og det ble ansett som vesentlig å få til en rask implementering.

Ut fra oppgavens art finner jeg derfor ikke grunnlag for å kritisere Rikshospitalet for å ha benyttet innleid konsulenthjelp framfor å bygge opp kompetanse i egen organisasjon.

Konsulenthonoraret har vært 500 kr pr. time. Dette timehonoraret er ikke spesielt høyt sammenliknet med honoraret for andre konsulenter med den aktuelle spisskompetanse. I tillegg har Rikshospitalet dekket reiseutgifter og stilt hybel til disposisjon for konsulenten.

Jeg forutsetter at alle formelle sider ved saken er korrekt håndtert fra Rikshospitalets side, og har bedt om en redegjørelse for de beslutninger som er truffet, og mulige uklarheter knyttet til dem.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret og registrerer at han ikke har funnet grunn til kritikk mot Rikshospitalet. Jeg reiste dette spørsmålet for å sette søkelyset på det jeg mener er en overdreven bruk av ekstern konsulentbistand ved norske sykehus. Enhver sykehusdirektør synes i dag - hvis han skal ha respekt for seg selv - å benytte eksterne konsulenter i stor utstrekning. Ofte brukes konsulentene til å lage premisser for en konklusjon som på forhånd er trukket. Jeg kan vise til et eksempel fra Telemark fylkeskommune, som leide et konsulentfirma for å gå gjennom sykehusstrukturen i Telemark, og hvor man hadde trukket konklusjonene på forhånd.

Min påstand er at betydelige midler kastes bort på konsulentbistand, midler som kunne vært brukt - og bedre brukt - på pasientbehandling. Mitt neste spørsmål til helseministeren er: Vil den utstrakte bruk av konsulenter, i tillegg til den stadig økende og voksende administrasjonen ved våre sykehus, være én av de tingene som det bebudede organisasjonsutvalg - som helseministeren har foreslått nedsatt - vil se på?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er for det første enig med representanten Alvheim i at man ikke bør bruke konsulenter i utrengsmål. Hvis det er tilfelle som representanten sier, at man bruker konsulenter for å skaffe argumenter og gi premisser for en konklusjon som allerede er truffet, da synes det neppe å være berettiget å bruke dem.

Når jeg ikke fant grunnlag for å kritisere Rikshospitalet for å ha brukt innleid konsulenthjelp i det aktuelle tilfellet, var det fordi organisasjonen selv mente at den ikke hadde den nødvendige kompetanse, og at dette var en spesiell oppgave som ikke krevde en permanent utvidelse av Rikshospitalets organisasjon. Når det gjelder de formelle sidene, har jeg bedt om en redegjørelse, og vil avvente den før jeg treffer min endelige konklusjon.

Når det gjelder representantens andre spørsmål, ville jeg ikke synes at det var urimelig om det utvalget som vi nedsetter nå med det første for å se på den interne organisasjonen av sykehus, også gjennomgår og vurderer om det er en overdreven bruk av konsulenter ved sykehusene.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret, som jeg fant positivt.

Ifølge Aftenposten var det en tidligere toppleder ved Rikshospitalet som ble engasjert i det tilfellet som her omtales. Mitt spørsmål til helseministeren er da: Bør ikke engasjering av konsulentbistand ved statssykehusene skje ved anbud?

Statsråd Gudmund Hernes: Statlig innkjøp av varer og tjenester reguleres i en egen forskrift, og den åpner for tre typer kjøp. Det ene er kjøp etter anbud, det andre er kjøp etter forhandlinger, og det tredje er direktekjøp - da er det satt en beløpsgrense. I dette tilfellet later det til at Rikshospitalet har gått til et kjøp etter forhandlinger og uten anbud. Allikevel har jeg i den forespørselen jeg har rettet, bedt Rikshospitalet om å redegjøre for hvilke kriterier som her er brukt, for å sikre at man har fulgt regelverket.

Når det gjelder den angjeldende person, har jeg forstått det slik at han var innleid i en periode for å ivareta økonomisjefens funksjoner før ny økonomidirektør ble tilsatt, og altså ikke hadde et ordinært ansettelsesforhold. Slik jeg er orientert, er det slik denne saken står.