Gunnar Breimo (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Statens forurensningstilsyn fikk i 1993 utarbeidet en rapport som viser at det er store mengder olje igjen i krigsvrakene på Narvik havn. Rapporten konkluderer med at det er stor fare for plutselige utslipp. For en del av vrakene er situasjonen så alvorlig at det ble anbefalt tømming innen sommeren 1994.

Hvilke tiltak vil Miljøverndepartementet iverksette for å hindre utslipp?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I 1991 startet Miljøverndepartementet opp et program for å kartlegge og eventuelt iverksette tiltak mot den forurensningsfaren skipsvrak langs norskekysten representerer.

I 1991 og 1992 ble arbeidet konsentrert om å få en total oversikt over utsatte skipsvrak langs hele norskekysten. Over 2.000 skipsvrak ble registrert i denne første utvelgelsen, gjennom et samarbeid mellom Statens forurensningstilsyn og Bergens Sjøfartsmuseum. Denne totaloversikten var igjen grunnlaget for en videre utsiling av de potensielt mest utsatte vrakene. Det ble i første omgang besluttet å følge opp 36 skipsvrak med bl.a. tekniske tilstandsundersøkelser. Antallet er senere redusert til ca 30.

Tilstandsundersøkelsene startet opp i 1993. Rapporten representanten Breimo refererer til, er utarbeidet av Stolt Comex Seaway AS på oppdrag fra SFT, og er knyttet til disse tilstandsundersøkelsene. Anbefalingene om å tømme vrakene i Narvik innen sommeren 1994 kom fra konsulenten og ikke fra SFT. I 1994 og deler av 1995 ble innsatsen konsentrert om tømmingen av Blücher utenfor Drøbak. Blücher var i en særstilling når det gjaldt forurensningsfare, og det var nødvendig umiddelbart å gjennomføre en tømmeoperasjon på vraket. Som kjent var operasjonen, som kostet om lag 70 mill. kr, svært vellykket.

Blant annet på bakgrunn av rapporten fra Stolt Comex er beredskapen rundt vrakene i Narvik-området blitt betydelig styrket med en investering på ca 5 mill. kr i oljevernutstyr, beredskapsplaner og øvelser.

Tilstandsundersøkelsene av samtlige ca 30 skipsvrak langs norskekysten skal sluttføres i løpet av 1996. Dette vil muliggjøre en helhetlig prioritering av samtlige skipsvrak. En nøye prioritering er påkrevd i lys av de meget høye kostnadene forbundet med mulige tiltak, slik som tømming. Samtidig må de tekniske mulighetene for å gjennomføre tømmeoperasjoner utredes for hvert enkelt tilfelle. Vurdering av slike konkrete tiltak mot skipsvrak, også de i Narvik, vil det derfor tidligst være aktuelt å gjennomføre i 1997.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker for svaret.

SFT-rapporten konkluderer med at det er snakk om store mengder olje; det er faktisk 3.000 tonn olje i de åtte vrakene som allerede er undersøkt. For fem av disse vrakene er situasjonen så alvorlig at de burde vært tømt for to år siden. Det er stor fare for plutselige utslipp. Krigshandlingene førte til at det ble et betydelig antall skipsvrak i dette området, men bare åtte er undersøkt. Jeg er klar over at SFT har sagt at vrakene i Narvik er en oppgave etter at man var ferdig med Blücher. Situasjonen er faktisk den at sjøområdene ved Narvik når som helst kan bli rammet av en større oljeforurensningskatastrofe.

Statsråden opplyste at det i alt er snakk om 30 vrak som er vurdert som helt spesielle. Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er da: Kan situasjonen når det gjelder de andre vrakene på noen måte sammenliknes med situasjonen i Narvik? Jeg tenker da på beliggenhet og mengde olje.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Når det gjelder det siste, om de andre vrakene er i en situasjon som kan sammenliknes med den i Narvik, kan jeg ikke svare helt eksakt. Men det er klart at de vrakene som ligger i Narvik-området, ligger veldig utsatt, både av den ene og den andre årsak, så disse vil utvilsomt ha høy prioritet når det gjelder eventuelle tiltak. Det er trolig også helt riktig at det er store mengder olje i disse vrakene. Hvor mye får vi i og for seg ikke vite før de er tømt, men jeg tror jo at det er så store mengder at vi er nødt til å ha en oljeberedskap, og at vi sannsynligvis også er nødt til å tømme en del av dem. Men det vil vi altså få svar på når denne tilstandsundersøkelsen er ferdig innen utgangen av 1996.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker enda en gang for svaret.

Jeg er veldig glad for at man har styrket oljevernet i området, slik at man har en nødvendig beredskap i tilfelle noe skulle skje ganske brått, for det er jo mulig.

Statsråden sa i sitt første svar - hvis jeg oppfattet det riktig - at man skulle begynne vurderingen av disse vrakene først i 1997. Jeg håper da at det ikke vil ta flere år før man kan komme i gang med tømming av en del av dem. Det er naturlig nok stor lokal uro knyttet til dette. Jeg vil også nevne at det foregår en del dykkeaktivitet i området. Det er også kjent at det er ammunisjon om bord i en del av disse båtene, og det er stor fare for ulykker. Når det gjelder vrakene i Narvik, vet vi jo allerede at det kan komme til å skje store ulykker. Jeg vil derfor til slutt bare be om at disse vurderes spesielt og så raskt som overhodet mulig.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg får bare si at vi vurderer dette så raskt vi kan, og det er helt klart at skipsvrakene i Narvik står helt sentralt i denne sammenhengen. Det er også veldig vanskelig å finne tekniske løsninger. Det var komplisert i forbindelse med Blücher, der mange forskjellige kompliserte alternativer ble undersøkt. Og til sjuende og sist endte man opp med noe som lyktes. Noe av årsaken til at det lyktes, ved siden av høy teknisk kompetanse, var at Blücher lå med bunnen i været, slik at oljen lå på toppen. De aller fleste av de andre vrakene ligger jo med bunnen ned, for å si det sånn. Det med ammunisjon er et veldig viktig spørsmål. Det var jo også et problem i forbindelse med Blücher. Det er et meget nøyaktig arbeid som må til for å kunne tømme et vrak som også er fylt med sprengstoff. Så det må vi ha helt klart for oss at når vi begynner å gjøre noe med disse vrakene, som er veldig sårbare, må vi vite hva vi gjør. Og det er det vi prøver å få et grunnlag for.