Inge Myrvoll (SV): Jeg beklager mitt fravær. Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Da Telenor-styret gav administrerende direktør Tormod Hermansen en lønnsøkning på 120.000 kr, uttalte samferdselsministeren i spørretimen 22. februar 1995 at styret hadde « tøygd grensa » i forhold til Stortingets vedtak og intensjoner.

Mener statsråden at en lønnsøkning på ytterligere 180.000 kr fortsatt er innenfor grensen i forhold til Stortingets vedtak og intensjoner?

Statsråd Kjell Opseth: Som eg nemnde i mitt svar i spørjetimen 22. februar i fjor, er det styret for Telenor sitt ansvar å tilsette administrerande direktør. Det er også styret som fastset løns- og tilsettingsvilkår, slik det er vanleg i andre akseselskap. Det er òg styret sitt ansvar å foreta reguleringar av desse vilkåra når det blir vurdert som aktuelt ut frå selskapet si utvikling, arbeidsbyrde, ansvar m.m. Det er styret som må vurdere dette, opp mot Stortinget sine intensjonar om å halde leiarløningane under kontroll.

Skal statlege verksemder utvikle seg og bli den reiskapen vi ønskjer, ved m.a. å tilby tenester til alle i landet på like vilkår, må vi ha dei beste leiarane.

Det hadde vore positivt for samfunnet om det hadde vore mogleg å ta vare på dei beste leiarane med meir moderate løner enn det som er tilfellet i dag. Staten er ikkje, og skal ikkje vere, pådrivar i ei uheldig utvikling av leiarlønene. Vi må derimot ha leiarar som er i stand til å gjennomføre den strategien regjering og storting har trekt opp for Telenor og andre statsbedrifter.

Inge Myrvoll (SV): Jeg konstaterer at statsråden sier at for å ha gode ledere, må de ha millionlønninger. Vi har statsråder som tjener en tredjepart av det lederen av Telenor tjener, og statsministeren tjener under halvparten. Jeg har aldri hørt fra Arbeiderpartiets side at vi ikke har gode statsråder og en god statsminister. Men statsråden svarte ikke på mitt spørsmål. For et år siden sa han at styret hadde « tøygd grensa » i forhold til Stortingets vedtak. Statsråden sa videre at den dagen styret handler i strid med Stortingets vedtak og intensjoner, vil generalforsamlinga - det vil si statsråd Opseth - gripe inn. Nå sier han bare at det er styrets ansvar å regulere lønn osv, men i fjor sa han at hvis man går utover grensa, skal han gripe inn. Da spør jeg: Finnes det noen grense, eller er det bare en gummistrikk det er snakk om?

Statsråd Kjell Opseth: Eg registrerer at representanten Myrvoll i dag er rimeleg fornøgd med det svaret eg gav 22. februar i fjor, men den gongen var han lite fornøgd. No er representanten Myrvoll misfornøgd med svaret eg gir i dag, og stiller spørsmål om kvar grensa går. Det er faktisk slik at Stortinget ikkje har sett noka grense, det har berre sagt at ein skal vere varsam med utviklinga når det gjeld leiarløningar. Svaret på spørsmålet om kvar grensa går, ligg - om ikkje direkte, så indirekte - i mitt første svar, og det er at staten ikkje er og ikkje skal vere pådrivar i ei uheldig utvikling av leiarlønnivået.

Inge Myrvoll (SV): Statsråden har ingen grunn til å tolke meg dit hen at jeg er rimelig fornøyd med det svaret han gav i februar i fjor. Det statsråden gjorde i februar i fjor, var sjøl å erkjenne at her hadde man tøyd ei grense i forhold til Stortingets vedtak, som Arbeiderpartiet var med på, som slo fast at lederlønningene skulle holdes under kontroll. Når han da sa at man har tøyd grensa ved å ha plussa på 120.000 kr, er det rimelig at han - istedenfor å snakke det bort - gir et svar på hva han mener når det gjeld grensa, når man nå har plussa på ytterligere 180.000 kr i løpet av et drøyt år. 300.000 kr i lønnspålegg er atskillig mer enn det som er ei årslønn for en vanlig arbeidstaker! Derfor er det rimelig at statsråden svarer på om grensa, dersom den var tøyd i fjor, ikke er overskredet nå. Står statsråden ved det han sa i fjor om at dersom Stortingets vedtak og intensjoner ikke blir fulgt opp, vil han som generalforsamling gripe inn? Vil han eller vil han ikke?

Statsråd Kjell Opseth: Eg står ved alt eg sa den 22. februar i fjor. Dersom det er slik at Stortingets vedtak ikkje blir følgt opp i bedrifter og bedrifters styrande organ, er det generalforsamlingas plikt å gripe inn. Men som eg nettopp nemnde i mitt førre svar, har ikkje Stortinget definert noka grense på dette området. Difor er det ei vurdering som først og fremst styret må gjera, men også eg som statsråd har plikt til å vurdere dette. Det er tindrande klart at staten ikkje skal vere nokon pådrivar i utvikling av leiarlønene.

Så vil eg til slutt berre få understreke at det også denne gongen er eit samrøystes styre som har gått inn for lønsauken.