Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille landbruksministeren følgende spørsmål:

Inntektene pr. årsverk i landbruket har blitt redusert med 10 % de siste to åra.

Hvordan mener statsråden dette samsvarer med inntektsutviklingen i samfunnet for øvrig i samme periode?

Statsråd Gunhild Øyangen: Når en skal beskrive inntektsutviklingen, er det så spesielle forhold knyttet til inntektstallene for 1994 at det ikke er forsvarlig å ta utgangspunkt i dette året.

Det er et meget vesentlig punkt at inntektene økte med 10 % fra 1993 til 1994. Jordbruksoppgjøret i fjor - som Stortinget sluttet seg til - tok hensyn til denne sterke økningen og forutsatte en reduksjon fra 1994 til 1995, slik at nettovirkningen ble en vekst på 2,0 - 2,5 % fra 1993 til 1995.

Materialet til jordbruksforhandlingene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inntektsutviklingen fra 1993 til 1995 ble på 2 %. Dette samsvarer bra med det som Regjeringen forutsatte i proposisjonen om avtalen i fjor. Det spesielle med inntektsforholdene i 1994 ble også lagt fram for Stortinget og behandlet da.

Bøndene er selvstendig næringsdrivende, hvor bl.a. kostnadsutvikling, herunder rentenivå, og markedssituasjon kan gi store utslag fra år til år. Totalkalkylen er et sektorregnskap for en gruppe selvstendig næringsdrivende. Det er derfor helt klart at inntektene i jordbruket ikke kan beregnes og betraktes på samme måte som for lønnsmottakere.

Jeg understreker at totalkalkylen for jordbruket bare er en beregning av bøndenes inntekter fra det tradisjonelle jordbruket. Det er altså bare inntekter fra jordbruket som inngår i beregningen. Inntekter fra bl.a. skogbruk, utmarksnæringer og tilleggsnæringer regnes ikke med, heller ikke det faktum at om lag 60 % av landbrukshusholdningene henter mesteparten av sin inntekt utenfor bruket.

For å vurdere landbruksbefolkningens muligheter for inntekt og levekår i forhold til befolkningen for øvrig - slik St.prp.nr.8 (1992-1993) legger opp til - må det tas hensyn til de samlede levekår. I den forbindelse viser jeg til to ferske forskningsrapporter, utført av Landbrukets Utredningskontor og Norges forskningsråd. Begge levekårsundersøkelsene viser at landbruksbefolkningen generelt er tilfreds med sine levekår.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg takker for svaret.

For det første vil jeg si at det er oppsiktsvekkende at statsråden her bagatelliserer forholdet mellom 1994 og 1995 og også legger normaliserte tall til grunn når det gjelder denne utviklinga.

Saken er at den gruppa i det norske samfunn som statsråd Øyangen er satt til å ha spesielt ansvar for, har hatt en inntektsutvikling de siste åra - vi kan gå lenger enn to år - som til de grader skiller seg ut fra samfunnet for øvrig, i negativ forstand. I de tallene som nylig har kommet fra Budsjettnemnda for jordbruket - og de skulle være objektive - har 29 av 30 modellbruk en nedgang i inntektene, uansett hva statsråden sier, i forhold til tidligere år. Mens industriarbeiderne f.eks. de siste fem åra har hatt en inntektsvekst på 17,7 %, til 194.000, har en melke- og sauebonde på Vestlandet med snaue to årsverk fått redusert sin årsverksinntekt med 11,4 %, til 110.000 kr pr. årsverk. Mens ansatte i staten har fått en lønnsvekst de siste fem åra på 18,2 %, til 213.000, sitter en bonde som har fulgt statsråd Øyangens anbefalinger og startet med ammekyrproduksjon, igjen med 76.000 kr pr. årsverk.

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil understreke at årsverksinntektene ikke skal og ikke kan nyttes til nivåsammenligning med andre inntektsgrupper, de viser bare en inntektsutvikling. Det er totalkalkylen som gjelder for jordbruksoppgjørene. Det er helt meningsløst, etter mitt syn, å sammenligne med en industriarbeider. Er det f.eks. noen som har hørt om en industriarbeider som i tillegg er distriktstannlege?

Terje Riis-Johansen (Sp): Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende. Mener statsråd Øyangen at det ikke ligger et årsverk bak et årsverk i landbruket? Det er det statsråden nå står her og sier - det er ikke noen annen måte å forstå det som er sagt, på.

Statsråd Gunhild Øyangen: Det som er klart, er at årsverkbegrepet ikke skal nyttes til sammenligning med andre grupper i samfunnet. Det trodde jeg det var bred enighet om.

Presidenten: Spørsmål 5 vil bli besvart senere.