Jørgen Holte (Sp): Eg vil stille følgjande spørsmål til landbruksministeren:

Fylkesutvalet og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gitt uttrykk for uro over at beredskapslagringa av matkorn og fôrkorn i fylket blir svekt som følgje av ny marknadsordning for korn.

Kva planar har statsråden for den framtidige beredskapen av fôrkorn og matkorn i Møre og Romsdal?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg viser til St.prp.nr.61 (1994-1995) og den tekniske omleggingen av beredskapsopplegget under den nye markedsordningen for korn. Stortinget sluttet seg til dette i juni 1995.

For Møre og Romsdal innebar denne tekniske omleggingen ingen endringer.

Jeg vil også vise til St.meld.nr.48 (1993-1994) Langtidsplan for det sivile beredskap 1995-98. Beredskapslagringen av korn i Møre og Romsdal dekker fullt ut de beredskapskrav som er forutsatt i langtidsprogrammet.

Jeg er kjent med at Møre og Romsdal Kornsilo på Vestnes nylig har sendt ut en egen pressemelding, hvor det hevdes at det statlige beredskapslageret av matkorn ved anlegget skal avvikles. Saken er på dette grunnlaget bl.a. tatt opp av NRK lokalt. Påstandene medfører ikke riktighet. Lageret, som er hovedmagasinet for beredskapslagring av matkorn i distriktet, skal videreføres.

Eventuell uro over beredskapssituasjonen på dette grunnlaget er derfor ubegrunnet. Forhåndslagringen av kornet er altså videreført, mens spredningsplanene er forbedret. Beredskapsevnen kan derfor hevdes å være forbedret.

Jørgen Holte (Sp): Eg er kjend med at gammal ordning er oppheva som følgje av det Stortinget slutta seg til i tilknyting til St.prp.nr.61. Situasjonen i Møre og Romsdal er at avtalane er sagde opp. Statsråden seier her at ein skal vidareføre ei ordning som ein har sagt opp.

Saka er at vi har eit matkornforbruk i Møre og Romsdal på 21.000 tonn og eit fôrkornforbruk på 100.000 tonn. Stortinget har i Innst.S.nr.200 (1994-1995) - som statsråden viste til - sett som krav at vi bør ha ein beredskap på seks månaders normalforbruk på matkorn og tre månaders normalforbruk på fôrkorn.

Situasjonen er den at dette er uavklart i forhold til det som gjeld Kornsiloen i Møre og Romsdal, og mitt spørsmål blir då: Vil statsråden syte for, ut frå det ho no seier, at det blir inngått avtalar som tilseier at beredskapskrav om kornlager i Møre og Romsdal blir på eit tilsvarande nivå når det gjeld forbruk, slik det har vore fram til 1. juli 1995?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg anser at det første svaret jeg gav, er utfyllende. Spørsmålet må rett og slett bygge på en misforståelse, etter de opplysningene jeg innehar.

Jørgen Holte (Sp): Departementet har i eit brev av oktober 1995 svart Fylkesmannen i Møre og Romsdal at det vil kome tilbake til ein spreiingsplan for Nordvestlandet, Trøndelag og Nord-Noreg som følgje av dei beredskapsmessige disposisjonane så fort som mogleg. Denne planen ventar ein på i Møre og Romsdal.

Svaret statsråden gav, er ikkje avklarande i forhold til den konkrete situasjonen. Det er eit verbalt fromt ønske, men det er ikkje materialisert i form av konkrete avtalar som tilkviler departementet å gjennomføre i samsvar med det Stortinget har sagt. Mitt spørsmål blir: Vil ein følgje opp med konkrete avtalar og materialisere det verbale fromme ønske som statsråden her gir uttrykk for?

Statsråd Gunhild Øyangen: Her er det ikke snakk om noen fromme ønsker fra statsråden. Jeg vil på nytt vise til St.meld.nr.48 (1993-1994), Langtidsplan for det sivile beredskap 1995-98. Beredskapslagringen av korn i Møre og Romsdal dekker fullt ut de beredskapskrav som er forutsatt i langtidsplanen og i langtidsprogrammet. Med de spredningstallene en nå har, er det faktisk også sånn at departementet anser beredskapsevnen for å være forbedret.