Erna Solberg (H): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

En kvinne på Askøy ble voldtatt av sin leieboer som var en tidligere voldtektsdømt løslatt på prøve. Sosialkontoret som formidlet voldtektsdømte som leietaker hos denne enslige kvinnen, informerte ikke om hans bakgrunn.

Mener sosialministeren at sosialkontorets taushetsplikt bør omfatte slike forhold?

Statsråd Hill-Marta Solberg (A): Taushetsplikt om personlige opplysninger som forvaltningen sitter inne med, er i hovedsak begrunnet i to forhold, hensynet til personlig integritet og hensynet til tillitsforholdet mellom klient og sosialtjenesten.

I vårt samfunn legger vi stor vekt på å beskytte enkeltmenneskets personlige integritet, og behovet for beskyttelse av personopplysninger oppleves for de fleste som sterkt.

For at forvaltningen skal kunne utføre sine oppgaver er det sentralt at det eksisterer et tillitsforhold mellom klient og forvaltningsorgan. Dersom klienten ikke føler sikkerhet for at de opplysningene som blir gitt, forblir konfidensielle, kan tillitsforholdet svekkes. Klienten vil ønske å holde tilbake opplysninger, og i verste fall kan man risikere at klienten ikke oppsøker hjelpeapparatet. Etter min mening tilsier disse hensynene at sosialkontorets taushetsplikt også bør omfatte opplysninger om at en person er tidligere straffedømt.

Det er imidlertid svært viktig at slike tragiske hendelser som den som fant sted i Askøy, forebygges i fremtiden. Dette kan gjøres ved at sosialkontoret på bakgrunn av de opplysninger de sitter inne med om den enkelte klient, undersøker forholdene nøye og utviser skjønn i forbindelse med valg av egnet bosted.

Erna Solberg (H): Voldtekt er en alvorlig forbrytelse. I denne saken dreier det seg om en spesielt grov form for voldtekt, med stor grad av frihetsberøvelse og gjentatte voldtekter, noe som også byrettens domfellelse avspeiler ved å gi rimelig streng straff i forhold til en rekke andre voldtektssaker.

I denne sammenheng synes jeg også det er viktig at vi legger vekt på at voldtekt og seksuell vold har en tendens til å være gjentakende. Det er en typisk form for voldsutøvelse hvor man ser mange tilbakefall. Jeg synes det er alvorlig hvis en etter sosialloven og sosialtjenestene skal forholde seg på den måten at en slik opplysning ikke gis til en som leier ut.

At Askøy sosialkontor her har utøvd dårlig skjønn, tror jeg vi alle kan være enige om. Det er også et spørsmål om taushetsplikten faktisk ikke bare skal gjelde de to forhold som statsråden nevnte, men også må avveies i forhold til tilliten til den alminnelige opinion, til mennesker som senere skulle ønske å leie ut til sosialkontoret, og behovet for at man når man får leietakere formidlet fra sosialkontoret, skal føle trygghet i sin egen hverdag.

Jeg vil derfor be statsråden revurdere mulighetene for at man i sånne saker kan åpne for at sosialkontoret kan gi opplysninger, at ikke opplysninger blir tilbakeholdt, slik at valget om man ønsker å ta en leietaker som er tidligere straffedømt, i denne type saker spesielt, blir utleierens ansvar.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg er fullt ut enig med representanten Solberg i at dette er en alvorlig sak, og at det er nødvendig å se på hva man kan gjøre for å unngå at slike situasjoner skal kunne oppstå.

Men spørsmålet er om en revurdering av hvilke opplysninger sosialtjenesten kan gi, løser problemet. Det som gjenstår som et vanskelig spørsmål, er jo hvilke opplysninger det faktisk er sosialtjenesten sitter inne med. Det gjør at jeg heller ikke vil være så kategorisk i min bedømmelse av det skjønnet som er utøvd i denne aktuelle saken, for det vil avhenge av hvilke opplysninger sosialtjenesten faktisk sitter med. Vi snakker da om et langt videre spørsmål i forhold til taushetsbestemmelsene, om vi mener at rapporter fra politi eller fengselsmyndighet skal følge personer gjennom forvaltningssystemet. Det er altså ikke noe enkelt svar på denne type problemstillinger - det tror jeg vi alle ser. Men det viktigste, tross alt for å avverge det vi her har sett, tror jeg er at sosialtjenesten bruker all den kunnskap den har om enkeltpersoner som den skal formidle, og utøve et grundig skjønn når den f.eks. skal vurdere egnet bosted.

Erna Solberg (H): Det fins mange måter å gradere dette spørsmålet på. I den angjeldende saken var personen løslatt på prøve, ikke ferdig med å avtjene sin straff, slik at det egentlig ikke var et tilbakelagt kapittel. Dette er altså en annen situasjon enn når det gjelder en som kanskje for lang tid tilbake har utøvd en straffbar handling.

Statsråden gav nå egentlig ikke et svar på spørsmålet om man ønsket å revurdere. Jeg vil på nytt be statsråden om at man når endelig rettsgyldig dom foreligger i denne saken, vurderer også de uttalelser som er kommet i dommen om de faktiske informasjoner som er gitt fra sosialkontoret, og vurderer å lage retningslinjer som gjør det mulig for det allmenne publikum å ha tillit til sosialkontoret i slike saker. Hvis ikke, er jeg redd for at de som står igjen med størst belastning, faktisk er sosialkontorene, som skal ut på leiemarkedet og finne leieboliger, hvis en utleier ikke vet at man iallfall i slike saker ikke kan oppleve å bli utsatt for det samme.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg skal forsikre representanten Solberg om at vi selvfølgelig skal se nøye på det som kommer ut av denne saken, som selvfølgelig skal prøves rettslig på bakgrunn av den kriminelle handling som har funnet sted, og se om det er forhold som tilsier at retningslinjene for sosialkontorene må justeres i samsvar med det. Men den aktuelle saken handler også om hvilken innsikt det lokale sosialkontoret har om enkeltindivider som de f.eks. formidler bolig til.