Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Hva mener Regjeringen om at Statkraft går inn på eiersiden i Sydkraft, som også eier kjernekraftverk?

Statsråd Jens Stoltenberg: Statkrafts kjøp av 5,1 % av aksjekapitalen i Sydkraft ligger innenfor de fullmakter Stortinget har gitt styret i statsforetaket. Jeg ser ikke noen grunn til å gripe inn i Statkrafts disposisjoner. Kjernekraften er allerede i dag en del av den nordiske kraftomsetningen, og deler av energiforbruket i Norge består allerede av importert kjernekraft. Videre vet vi at svenske myndigheter har vedtatt å avvikle kjernekraftproduksjonen i Sverige. Sydkraft vil derfor ikke investere i kjernekraft i fremtiden. Derimot bruker selskapet ressurser på å finne nye, alternative energikilder.

Det er etter min mening naturlig for Statkraft å delta i den framtidige utviklingen av energisystemet i Norden og å sørge for å bevare en sentral posisjon i den nordiske og nordeuropeiske kraftomsetningen.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Jeg vil takke for svaret.

Det er ingen uenighet om at Statkraft faktisk har de fullmakter som statsråden pekte på. Bakgrunnen for spørsmålet er at statsråd Stoltenberg argumenterer sterkt for at Norge ved å selge gasskraft skal kunne bidra til å erstatte kjernekraft og kullkraft. Det har vi senest fått en klar demonstrasjon på i Stortinget nå.

Når Regjeringen har som mål å bidra til å avvikle kjernekraft, er det nokså inkonsekvent at et norsk statlig selskap investerer 1,3 milliarder kr i fem kjernekraftverk i Sverige.

Det andre momentet, og som jeg vil spørre statsråden om, er: Ser ikke statsråden at det er prinsipielt betenkelig at et norsk statlig selskap blir medeier i kjernekraftverk i Sverige når vi i Norge har vedtatt at vi ikke vil bygge kjernekraftverk på grunn av de negative konsekvenser det vil ha?

La meg også få lov til å minne om at det er ingen tidsplan for avviklingen av kjernekraft i Sverige, og at det er fare for at de til tross for vår gasskraft nok vil måtte basere seg på kjernekraft i mange år framover.

Statsråd Jens Stoltenberg: Vi kan like det eller ikke like det, men i svært mange år har Norge kjøpt kjernekraft fra Sverige i den forstand at vi noen timer, noen døgn, kanskje et helt år har vært nettoimportør av kraft fra Sverige, og siden halvparten av deres kraftproduksjon er kjernekraft, har det helt sikkert også kommet noen elektroner fra kjernekraftanleggene til Norge. Så i den grad man er betenkt over noe når det gjelder det norske kraftforbruket, må det være at norske hus varmes opp med kjernekraft. Det er en realitet som både Senterpartiet, Arbeiderpartiet og alle andre partier har lært seg til å leve med opp gjennom årene, og avhengigheten av svensk kjernekraft vil nok øke etter hvert som underskuddet på kraft i Norge vokser, i hvert fall hvis utviklingen fortsetter som de siste årene. Derfor må jeg si at jeg kan ikke se noe prinsipielt betenkelig i at Statkraft investerer i Sydkraft, ikke minst fordi de også satser på veldig mange alternative energikilder.

Ragnhild Queseth Haarstad (Sp): Statsrådens svar på mitt spørsmål og på de foregående spørsmål her har avdekket at det er en utrolig mangel på sammenheng i logikken i argumentasjonen. Jeg må bare konstatere at det også er slik at på den ene siden mener Regjeringen og statsråden at kjernekraften snarest mulig må erstattes av gasskraft, og på den andre siden har ikke statsråden noen prinsipielle betenkeligheter ved at et norsk statlig selskap skal være medeier i fem kjernekraftverk i Sverige. Det tror jeg må bli konklusjonen på denne runden.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det som er utfordringen, er å bidra til en utvikling i Norden som gjør det mulig å avvikle kjernekraften, og da leter vi etter alternativer. Det alternativet som bl.a. FNs klimapanel anbefaler, er økt bruk av gass til fortrengsel for kull og kjernekraft. Det betyr at de landene som har gass, må selge gass til de landene som ikke har gass, og det kan vi gjøre enten ved å selge gass i rør eller gasskraft i ledninger. Begge deler er en oppfølging av FNs klimapanels anbefalinger, og da føler jeg meg trygg, selv om Senterpartiet er uenig med oss.

Presidenten: Me går tilbake til spørsmål 25.