Eilef A Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Hvilke forutsetninger må innfris for at de to gasskraftverkene Naturkraft AS har søkt konsesjon for, skal være henholdsvis bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme?

Statsråd Jens Stoltenberg: Etter departementets vurdering vil rammene som er lagt for Naturkrafts virksomhet, sikre at det er samsvar mellom selskapets bedriftsøkonomiske lønnsomhet og kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet av gasskraftverkene. Rammene er i samsvar med de rammene for bruk av gass i Norge som ble presentert i St.meld.nr.44 (1994-1995), om Norge som gassnasjon - bruk av naturgass i Norge.

Det er Naturkrafts ansvar å vurdere den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av gasskraftverkene og å gjennomføre kommersielle forhandlinger om kjøp av gass og salg av kraft. Selskapet vil bare foreta investeringer i et gasskraftverk dersom det gir tilfredsstillende lønnsomhet for prosjektet og for eierne. Det er myndighetenes ansvar å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.

De fleste av oljeselskapene som står bak salget av gass til Naturkraft, deltar ikke i kraftverksprosjektene. Slike selskaper vil ikke godta en gasspris som er lavere enn markedsprisen på gass. Kraften vil selges på kommersielle vilkår i det nordiske kraftmarkedet.

Det har i debatten om gasskraft vært trukket fram at oljeselskapene på norsk sokkel kan oppnå skattemessige fordeler ved å investere på land fordi rentekostnadene ved disse investeringene delvis kan trekkes fra mot sokkelinntekten. En slik avgrensning mellom sokkelbeskatningen og fastlandsbeskatningen er imidlertid en generell problemstilling som gjelder alle investeringer oljeselskaper gjør på land. Det gjelder f.eks. alle Hydros fastlandsinvesteringer. Dette er derfor ikke et spesielt forhold knyttet til investeringene i et gasskraftverk. Skattemyndighetene har derfor også laget regler for å håndtere dette, og det er laget regler knyttet både til egenkapitalkrav i oljeselskapene og til at renteutgiftene skal henføres dit hvor overskuddene er skapt.

På eiersiden i Naturkraft deltar også Statkraft ved siden av Hydro og Statoil. Statkraft deltar ikke i petroleumsvirksomheten og har ingen mulighet til skattemessige motiver for å investere i et gasskraftprosjekt på land. Gasskraftverkene er konkurranseutsatte bedrifter hvor lønnsomheten vurderes like nøye som i andre bedrifter.

På denne bakgrunn er det lagt til rette for et best mulig samsvar mellom Naturkrafts vurderinger av økonomien i gasskraftverkene og den samfunnsøkonomiske verdien slike anlegg har for det norske samfunnet.

Innenlandsk bruk av naturgass er i dag fritatt for CO2-avgift. Det betyr at dersom et gasskraftverk skal likebehandles med annen innenlandsk bruk av gass, skal det ikke ilegges CO2-avgift. Dette er dagens regelverk.

I Danmark er kraftverkene ikke pålagt CO2-avgift. Innføring av CO2-avgift på norsk gasskraft uten tilsvarende avgifter i våre naboland vil bidra til at kullkraft relativt sett blir billigere, og dermed utkonkurrerer gasskraft. Det vil igjen føre til økt import av kullkraft fra Danmark og andre nordiske land. Dermed vil CO2-utslippene i Norden gå opp.

Konsekvensen av ensidige norske miljøavgifter på gasskraft vil dermed være mer forurensning. Det kan umulig være hensikten med miljøavgifter.

Naturkraft A/S må selv vurdere den kommersielle risikoen knyttet til mulige framtidige miljøavgifter, f.eks. i forbindelse med en harmonisering av avgiftene i Norden eller Europa. Avgiftsspørsmålene vil bli drøftet på bakgrunn av innstillingen fra Grønn skattekommisjon.

Eilef A. Meland (SV): Jeg takker statsråden for et fyldig svar.

I økonomiske kalkyler er det allment slik at de innlagte forutsetninger er avgjørende for sluttresultatet, i dette tilfellet lønnsomhetsberegningene. Hvis vi ser på St.meld.nr.44 om Norge som gassnasjon, er det oppstilt lønnsomhet som et vilkår for å gi konsesjon. Men det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomhet som er kriteriet, det er bedriftsøkonomisk lønnsomhet eller foretaksøkonomisk lønnsomhet, som det kalles. Dette bekreftes nå av statsråden, idet han sier man antar, man forutsetter at det er sammenfallende tall for bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Da vil jeg utfordre sosialøkonom Stoltenberg, idet han ser helt bort fra at man skal si ja til en investering som har eksterne effekter på miljøet, og første oppfølgingsspørsmål er derfor: Hvordan kan statsråden forsvare et prosjekt som ikke er lønnsomt, hvis miljøkostnadene skal betales av gasskraftverkene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Bare for å unngå enhver misforståelse: Et gasskraftverk må selvfølgelig være både privatøkonomisk eller foretaksøkonomisk lønnsomt og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men la meg dessuten si at ethvert investeringsprosjekt er beheftet med usikkerhet, så den lønnsomheten vi snakker om, er lønnsomheten i forhold til de antakelser og de forutsetninger som legges inn i prosjektet. Det som er samfunnets og myndighetenes oppgave, er å sørge for at ikke skattesystemet eller andre rammebetingelser gjør at det foregår en skjult subsidiering av bedrifter, som f.eks. et gasskraftverk, og at det da fremstår som bedriftsøkonomisk lønnsomt uten å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

En av de problemstillingene er nettopp det representanten Meland tar opp, nemlig de såkalte eksterne effektene, eller miljøeffektene, av gasskraftverket. Der er nettopp problemstillingen den at gasskraftverket fører til mindre utslipp. Så hvis man virkelig skulle håndtere det, er det ikke avgifter, men helt andre ting man skulle tenke på. Så langt har ikke jeg tenkt å gå, slik at vi nøyer oss med å si at problemet er at vi ønsker avgifter, men da må det også være det på kull, vi kan ikke bare ha avgifter på gass.

Eilef A Meland (SV): Jeg takker statsråden. Det var et svakt svar - faglig og politisk. Her prøver man å få en debatt om avviket mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og så skyver man hele ansvaret over på danske kullkraftverk! Spørsmålet lød: Hvordan kan statsråden si ja til et prosjekt som ikke kan bære miljøkostnadene? Det var spørsmålet.

Det andre oppfølgingsspørsmålet gjelder virkningene av skattesystemet. Det er 50 % forskjell i marginalskatt mellom fastlandsbedrifter og de som inngår i petroleumsvirksomheten, og forskerne ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning har stilt spørsmål ved noe som er helt fundamentalt, nemlig at ulønnsomme investeringer før skatt kan bli lønnsomme etter skatt. Gasskraftverkene som det nå søkes konsesjon for, kan bli ulønnsomme før skatt dersom Naturkraft må betale markedspris for gassen. Spørsmål nr. 2 blir da: Hvilke kommentarer har statsråden til denne rapporten?

Statsråd Jens Stoltenberg: Naturkraft betaler markedspris for gassen. Det er forhandlet fram med selgere som f.eks. Norske Shell og andre kommersielle oljeselskaper som ikke har noen interesse i gasskraftverket. Så den framfallende markedsprisen er markedsprisen. Det er det ene.

Det andre er dette med avgiftene. Det er mulig at det jeg forsøkte å si, var for avansert for Meland, men det jeg altså forsøkte å få fram, var at hvis en ut fra en miljøpolitisk begrunnelse skal innføre CO2-avgifter i Norge når en vet at det er et åpent elmarked og at kullkraften flyter fritt inn i Norge, og så skal innføre avgift på det mest miljøvennlige fossile brenselet, gass, og ha null avgift på kull, da bidrar en til mer forurensning! Igjen er vi altså der at SVs politikk fører til større miljøproblemer, fordi det SV vil leve med, er fri flyt av kullkraft uten avgift, og så vil de innføre avgift på gasskraft. Det er omtrent like dumt som om vi i alkoholpolitikken skulle innføre avgiftsfritak for brennevin og ha avgifter på svakvin. Vi er nødt til å ha avgifter på begge deler dersom det skal fungere. Da er vi kraftige tilhengere av avgift på gasskraft - men det må være avgift på kullkraft også!