Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Har statsråden noen synspunkter på at Statoil reduserer bensinprisen i Sør-Norge, men ikke i Nord-Norge?

Statsråd Jens Stoltenberg: Priskrigen som vi i dag observerer mellom selskapene i det norske bensinmarkedet, må ses i sammenheng med at det samlede forbruket av bensin her i landet ble redusert med 1,4 % i fjor i forhold til året før. Totalmarkedet gikk dermed ned for femte år på rad, og det har selvfølgelig skjerpet konkurransen voldsomt mellom selskapene. Samtidig er det blitt flere nye aktører/nye forhandlere av bensin i markedet.

Den skjerpede konkurransen om kundene gjør at både de store drivstoffkjedene og de mindre bensinselskapene konkurrerer hyppig på pris lokalt, som regel i form av kortvarige tilbud, men i mange tilfeller også som mer langvarige tiltak. Dette har i flere år ført til en viss forskjell i drivstoffprisene, ikke bare mellom landsdeler og fylker, men også innad i hver enkelt by og bygd, avhengig av hvordan det lokale markedet møter konkurransen.

Den lokalt stadig mer omseggripende priskrigen førte til at Statoil i mars startet en langsiktig rabattering av pris ut til 100 av sine bensinstasjoner, fordelt på 15 fylker i Sør- og Midt-Norge. Dette er stasjoner som opererer i spesielt konkurranseutsatte nærområder, og som i flere år har redusert prisen, ofte i form av mer kortvarige tiltak. Samlet utgjør disse stasjonene omtrent 1/6 av Statoils totale antall bensinstasjoner i Norge. Videre er det slik at konkurransen mellom bensinforhandlere fra ulike selskaper i markedet hittil har gitt større utslag i prisreduksjoner i Sør-Norge enn i Nord-Norge.

Statoil er det selskapet som har flest utsalgssteder for bensin i Nord-Norge. Statoil legger selv vekt på å opprettholde en forsyning av så vel drivstoff som andre petroleumsprodukter til alle deler av landet. For å kunne opprettholde et bredest mulig servicetilbud på landsbasis mener Statoil det er nødvendig å stå sterkt i de områdene hvor befolkningsgrunnlaget er størst, og hvor hoveddelen av markedet befinner seg. På denne bakgrunn hevder Statoil at tiltak som styrker selskapets markedsandel totalt, vil være av positiv betydning for alle deler av landet.

Det er bred politisk enighet om at Statoil skal operere som et forretningsmessig selskap. Den forretningsmessige frihet innebærer at selskapet må få anledning til å møte konkurransen i nedstrømsmarkedet - dvs. bl.a. i bensinmarkedet - med de tiltak som Statoil mener er mest velegnede ut fra en bedriftsøkonomisk vurdering. På denne bakgrunn ser jeg ingen grunn til å tilkjennegi noen spesielle synspunkter på den markedskampanjen som Statoil for tiden gjennomfører.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. De fleste politiske partiene har programfestet som et viktig mål å opprettholde hovedtrekkene i vårt bosettingsmønster. Skal dette lykkes, er det en forutsetning at levekårene ikke blir forskjellige i ulike deler av landet. Et viktig virkemiddel for å kunne opprettholde et desentralisert samfunn er å redusere de såkalte avstandskostnadene. I denne forbindelse er drivstoffprisene av stor betydning.

Prisene på bensin og autodiesel er i dag betydelig høyere i distriktene enn i mer sentrale områder av landet. Det er uheldig så vel fra en fordelingspolitisk som fra en miljøpolitisk synsvinkel. Prisforskjeller på 50 øre, og gjerne betydelig mer, pr. liter er ikke uvanlig. Både for den enkelte husholdning, og ikke minst for næringslivet i distriktene, er det uakseptabelt. Siden nyttår har bensinprisene i den delen av Distrikts-Norge der jeg kommer fra, steget med ca 40 øre. Statoils betydelige bensinrabatt i sentrale østlandsområder har forsterket kravet fra Distrikts-Norge, ikke minst fra statsrådens partifeller, om tilnærmet lik bensinpris for hele landet.

Mitt spørsmål blir: Kan statsråden tenke seg å foreslå tiltak som tar sikte på å oppnå mer like priser på bensin og autodiesel i hele landet, på linje med stortingsrepresentant Restads Dok.nr.8:24 (1994-1995)?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg tror vi må skille mellom to ting: Det ene er spørsmålet om den prispolitikk Statoil til enhver tid fører. Det er en politikk som Statoil har fått til oppgave å utforme innenfor de rammer og det mandat som Stortinget har gitt statsselskapet. En annen ting er de prisutjevnings- og tilskuddsordninger som vi har hatt i mange år. Det er en sak som ikke Nærings- og energidepartementet forvalter, men som er en del av det som Stortinget hvert år tar stilling til i forbindelse med statsbudsjettet.

Jeg tror dessuten det kan være greit å vite litt om dimensjonene på denne rabattkampanjen. Det er altså en rabattkampanje som skyldes at det spesielt i enkelte nærområder, ikke engang innenfor en by, men i deler av en by, er en veldig sterk konkurranse mellom flere bensinforhandlere. Statoils kampanje omfatter 100 av Statoils 570 utsalgssteder, og den omfatter én av Statoils totalt 23 bensinstasjoner i Oslo.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er i tvil om statsråden har oppfattet situasjonen og frustrasjonen som rår i de deler av landet der kollektivtrafikken er helt fraværende eller lite tilpasset brukernes transportbehov. Det vil si at vi er prisgitt privatbilen når vi skal forflytte oss, ofte over store avstander, noe som virker svært tyngende på privatøkonomien for den enkelte.

Statoil er ikke et hvilket som helst selskap. Det er knyttet større forventninger til Statoil siden det er næringsministeren som i praksis utøver eierskap i selskapet. At skuffelsen har vært stor ute i distriktene over at Statoil nærmest var en pådriver for å legge ned stasjoner og dermed forverre situasjonen ytterligere da folk ble tvunget til å kjøre mange mil for å fylle bensintanken, er ikke glemt.

Mitt spørsmål er: Er det slik at oljeselskapene foretar en kryssubsidiering mellom stasjonene ved at det gis rabatter til stasjoner i sentrale strøk der priskonkurransen er sterkest, og at det tas igjen ved å holde en høyere normalpris, slik at forhandlerne i distriktene får en høyere pris enn de ellers ville ha fått?

Statsråd Jens Stoltenberg: La meg først komme med et hjertesukk. Nå blir jeg kritisert for at bensinprisene i Nord-Norge er for høye. De neste spørsmålene jeg skal svare på, handler om at vi slipper ut for mye CO2 i landet vårt. Det er nødt til å være en viss sammenheng i det vi mener. Vi kan ikke mene at det er et problem både at bensinprisene er for høye og at vi slipper ut for mye CO2 her i landet. Nå kan man selvfølgelig tenke seg at man utjevner prisene ved å heve prisene i Sør-Norge opp på det nivået som er i Nord-Norge, men hele argumentasjonen til representanten Nymo er jo ikke at bensinprisene er for lave i Sør-Norge, men at de er for høye i Nord-Norge.

Det er ikke riktig at Statoil har lagt opp en politikk til å gå foran med å nedlegge utsalgssteder. Statoil er det selskapet som har flest utsalgssteder i Norge. De har gjennomført en kampanje som bl.a. omfatter én av 23 bensinstasjoner i Oslo, der det er en rabattpris fordi de er spesielt utsatt for konkurranse der.